Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Transkript

1 Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no

2 Innhold: Reststaureringsbiologi er et fagfelt i stor vekst Like stort som bedring av vannkvalitet? Eller funker det ikke?

3 Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften Revisjoner

4 Utfordring virker det? Virker utsetting av fisk? Virker habitattiltak i regulerte vassdrag? Hendry et al. 2003, Beechie et al og andre er kritisk krever restaurering av fluviale prosesser istedenfor pynt

5 Fluviale prosesser eller katastrofe? 5

6 Fluviale prosesser eller katastrofe? 6

7 Review av 20 prosjekter 20 prosjekter til restaurering av gyteplasser (Norway, Germany, Austria), Hauer et al. (2013) Vurdering etter sedimentkvalitet og reproduksjon Fungerte det? og hvor lenge? 7

8 life span [years] Resultater Restaurering av fluviale prosesser funker bra og på sikt. Habitatiltak funker svært forskjellig, kort- til langvarig Ingen signifikante forskjeller mellom habitattiltaksmetoder 25 Method hydr. adjustment gravel cleaning gravel augm. river restoration 8

9 years of success years of success Resultater Suksess korrelerer signifikant med reguleringsgrad og landbruk Degree of regulation land use: proportion of agriculture and urban area R 2 = 0,77 5 R 2 = 0,48 0 very low low medium high very high 0 very low low medium high very high 9

10 Konklusjon Prøv alltid og så vidt som mulig 1. Restaurering av fluviale prosesser Går det ikke, velg 2. Habitattiltak - men husk det krever vedlikehold! Og hvordan skal man gjøre det? 10

11 CEDREN ( EnviDORR Forvaltning (DN/Miljødirektoratet og NVE) EBL/Energi Norge Kraftselskaper (Statkraft, Agder Energi, BKK, E-CO Vannkraft, Sira-Kvina kraftselskap, TrønderEnergi )

12 Vi har nå mye kunnskap om flaskehalsene for laks, og kan «designe» regulerte elver slik at de blir bra for laks

13 Fisk lever i vann og i sediment.

14 Regulering forandrer sediment Silting Finsediment og mangelnde og groing dynamikk av alger og mose Armeringslag

15 Eksempel Suldal

16 Eksempel Aurlandselva I Samarbeid med E-CO Energi AS, NINA, BOKU Wien, Sintef

17 Fremgangsmåte miljødesign 1. KARTLEGGING 2. DIAGNOSE 3. TILTAK

18 Eksempel Aurlandselva Kartlegging i samarbeid med Eco-Energi og EnviDORR (Cedren) SKJUL Ungfiskhabitat

19 Eksempel Aurlandselva - Kartlegging Gyteareal: størrelse og fordeling

20 Eksempel Aurlandselva - Diagnose For lite skjul For lite gyteareal

21 Eksempel Aurlandselva - Tiltak Harving, restaurering Gytegrus Grusmanagement Egendynamikk Sideløp

22 Tiltak - Gytegrus ca. 500 m 3 siden 2009 og harving Figur 1 Bunnsubstrat 200 m nedenfor demningen 2009, før grus ble lagt ut (armeringslag). Figur 2 Samme sted 2012, 2 år etter grusutlegg i 2010 Figur 3 Grusutlegging ved Skaim 2010 Figur 4 Dykker har utvalgt et egnet sted for grusutlegget og anviser gravemaskin-

23 Tiltak - Harving siden 2009 Figur 1 Harving av pakket og fast bunnsubstrat (armeringslag) ndf. E 16 bro Figur 2 Harvingen sett under vann. Gravemaskinen mistet tenner i skuffen grunnet det harde armeringslaget. Figur 3 Pakket og fast bunnsubstrat med få hulrom. Steinene kunne ikke snus med håndmakt (armeringslag). Figur 4 Samme substratet etter harving masse nye hulrom tilgjengelig for fisk.

24 Tiltak - Harving ca m2 siden 2009

25 Tiltak - Harving ca m2 siden 2009

26 Tiltak - Restaurering av sidebekker Etter: Rennende vann, sand, grus og stein, mye skjul og gyting

27 Tiltak - Restaurering av sidebekker (Tokvam og Klekkeribekken) 2014

28 Tiltak - Restaurering av sidebekker

29 Tiltak - Restaurering av sidebekker

30 Tiltak - Restaurering av sidebekker (Tokvam og Klekkeribekken) Skjul og næringstilgang! = Døde trær, kvister, røtter og rot! Ungfisk 2014: Tokvam: 145 ungfisk per 100m2, Klekkeribekken: 256 ungfisk per 100m2 3 ganger så mange 5 ganger så mange som i 2010

31 Fakta hva har skjedd? Gyting

32 Fakta hva har skjedd? Ungfisk utvikling på forsøksarealene fra 2010, Gytegrus, litt harving

33 Fakta hva har skjedd? Sjøaure gytefisktelling [antall]

34 Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg

35 Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg

36 Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg

37 Diskusjon Restaurering av prosesser funker best Men er det mulig i regulerte vassdrag? Noen ganger! Example Nidelva (Norge) Men ofte ikke Utsetting heller ikke. Skal vi gi opp i sånne elver?? 37

38 Diskusjon Bruk miljødesign: kartlegging - diagnose - tiltak Tenk langsiktig inkluder vedlikehold av nøkkelhabitater Sett konkrete målsettinger Tekniske anlegg og infrastruktur krever kunnskap, vedlikehold og managemenet også fiskehabitat i regulerte vassdrag 38