Notat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

Transkript

1 Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo

2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo DATO: FORFATTERE: Helge Skoglund & Sebastian Stranzl GEOGRAFISK OMRÅDE: Rogaland, Gjesdal kommune, Sandnes kommune, Klepp kommune & Time kommune UTDRAG: Notatet gir en tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus på ulike lokaliteter i Figgjo. Tiltakene er basert på en tidligere kartlegging av gyteforholdene på elvestrekningen fra Ålgård til Grudavatnet. Tiltaksbeskrivelsen inneholder anbefalinger om sammensetning av tiltaksgrus, arbeidsbeskrivelse for gjennomføring og kartskisser med utplasseringssted og grusmengde. OPPDRAGSGIVER: Figgjo Elveeigarlag KONTAKTPERSON: Steinar Egeland ANTALL SIDER: 15 FORSIDEFOTO: Motiver fra drivtelling i Figgjo. 2

3 Bakgrunn og målsetting Våren 2014 utførte LFI ved Uni Research Miljø en kartlegging av habitatforholdene for laks på elvestrekningen fra Edlandsvatnet til Grudavatnet i Figgjo på oppdrag fra Figgjo Elveeigarlag (Skoglund & Wiers 2014). Kartleggingen viste blant annet at gyteforholdene på strekningen generelt var middels til gode, men at det var flere elvestrekninger med få gytemuligheter. Det ble også påpekt at gytemulighetene sannsynligvis også har blitt påvirket av ulike fysiske inngrep i vassdraget. Basert på kartleggingen ble det foreslått ulike tiltak for å bedre forholdene for lakse- og sjøaurebestanden i vassdraget. Med bakgrunn i den gjennomførte kartleggingen søkte Figgjo Elveeigarlag vinteren 2016 (søknad datert ) Fylkesmannen i Rogaland om å iverksette enkelte av de foreslåtte habitattiltakene. I første omgang var det aktuelt å legge ut gytegrus på enkelte av de forslåtte lokalitetene. I sitt svar til søknaden (datert ) er Fylkesmannen positiv til at det iverksettes habitattiltak, men ber om at det utarbeides detaljert beskrivelse med skisser for de enkelte tiltaksområdene. I tillegg forutsettes det at tiltakene ikke kommer i konflikt med andre hensyn, og lokaliteter med tette forekomster av elvemusling er utelatt. Basert på dette har LFI utarbeidet en tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus på oppdrag fra Figgjo Elveeigarlag. Det er tatt utgangspunkt i de foreslåtte tiltaksområdene fra Skoglund & Wiers (2014), og det ble utført en befaring på de aktuelle lokalitetene den Tiltaksområdene er i utgangspunktet valgt ut i fra at gytemuligheter på aktuelle elvesegment er begrenset, samtidig som elvestrekningene vurderes å ha gode oppvekstsvilkår for ungfisk. Videre er den detaljerte plasseringen er valgt ut i fra egnethet for gyting med hensyn til dybde- og vannhastighet, samtidig som det tas vurderes hvor utsatt gytegrusen vil utsette for utspyling ved flommer. Hensikten med tiltaksbeskrivelsen er å gi tiltakshaver og entreprenør et grunnlag for å planlegge og gjennomføre tiltakene. Det anbefales at en person fra LFI er tilstede under arbeidet for å gjennomfører en fiskebiologisk byggeledelse. Arbeidsbeskrivelse Det må brukes grus med avrundete kanter, fortrinnsvis hentet fra morene eller elveavsetninger. Det er svært viktig at grusen som legges ut har riktig kornfordeling. Dersom grusen er for finkornet eller grovkornet vil ikke fisken kunne ta den i bruk til gyting. Grusen bør derfor for å få riktig sammensetning. Grusen bør ha følgende vektfordeling: 30 % mm, 60 % mm og 10 % mm. Sand og finsedimenter bør siktes/vaskes ut før utlegging. Det bør heller ikke være for stor innsalg av store steiner (>64 mm), ettersom fisken da ikke vil klare å grave gytegroper. Det anbefales at gytegrusen kvalitetssikres av LFI før utlegging. Grusen kan legges ut med gravemaskin, helikopter eller andre metoder. Gravemaskin vil vanligvis være mest hensiktsmessig dersom tilkomsten er god og en skal legge ut større mengder, mens helikopter er egnet til å legge ut mindre grusmengder der tilkomst er vanskelig. Ved utlegging med helikopter anbefales det at grusen på forhånd er pakket i storsekker (for eksempel «bigpacks»). En bigpack for helikoptertransport har plass til ca. 0,8 m 3 grus som tilsvarer ca. 2,5 m 2 gyteplass. BigPacken kuttes opp på stedet med kniv over hele bredden slik at grusen fordeles over et bredt område. Grusen kan etterpå spres litt utover med grafs etter behov. Vi har gitt anbefalinger for utleggignsmetode for de ulike 3

4 lokalitetene ut i fra tilkomst etc, men dette kan eventuelt planlegges mer i detalj sammen med entreprenør. Ulike utleggingsmetoder er illustrert på bildene under. Grusen legges ut på anviste plasser med i en tykkelse på cm. Etter tiltak skal vanndybden på de nye gyteplasser være mellom 0,2-1 m og vannhastigheten mellom 0,1-1 m/s (Figur 1). Grusen skal tilpasses den eksisterende elvebunnen, og ikke legges ut slik at den danner kunstige forhøyninger eller store monotone flater. Det kan være nødvendig å tilpasse grusen plassering bed bruk av spade/krafse etter utlegging. Figur 1: Planskisse i lengdeprofil for en typisk gyteplass for sjøaure og laks. Eksempel på grusutlegging med gravemaksin i Aurlandselva i Sogn og Fjordane. 4

5 Eksempel på utlegging av gytegrus med helikopter i Årdalselva i Ryfylke. Grusen er på forhånd pakket i storsekker som kuttes opp slik at grusen legges på ønskes plass. I etterkant rakes grusen ut ved bruk av spase/krafse/rake, slik at den legger seg som en naturlig del av elveleiet. 5

6 Kart over tiltaksområder En oversikt over tiltakslokalitetene er gitt i Figur 3. Totalt omfatter planen 94 m 3 gytegrus fordelt på 17 gyteplasser på fem tiltaksområder. Grusmengden er forslått ut i fra vurderinger av stedsspesifikk forhold. Det er foreslått å legge ut 37 m 3 ved Kongeparken (7 gyteplasser), 3 m 3 ved Figgjohallen (1 gyteplass), 25 m 3 ved Møgedalshølen (3 gyteplasser), 14 m 3 oppstrøms Foss Eikeland (5 gyteplasser) og 15 m 3 ved Skjæveland gamle bru (1-2 gyteplasser). Den forslåtte grusmengden må ses på som veiledende, og kan justeres ut i fra tilgjengelig grusmengde. Detaljerte skisser med flyfoto over tiltaksområdene er gitt i Figur 4-Figur 12. Figur 3. Oversiktskart over tiltakslokaliteter for utlegging av gytegrus i Figgjo. 6

7 Ved Kongeparken Det foreslås å legge ut totalt 37 m 3 i tiltaksområdet (Fig. 4). Utlegg er nærmere beskrevet i detaljskisser for gyteområdene oppstrøms bruen (Fig. 5) og nedstrøms bruen (Fig. 6) Figur 4. Oversiktskart for tiltaksområdene i Figgjo ved Kongeparken. Eksisterende gyteområder er markert med rødt. 7

8 Ved Kongeparken - oppstrøms bru Det legges ut 30 m 3 totalt i området. Grusen kan enten legges ut ved bruk av helikopter eller ved å bruke dumper og gravemaskin. Dersom det siste alternativet brukes finnes 2 muligheter for tilkomst (se prinsippskisse). Store steiner som må flyttes for å legge veien legges tilbake etter tiltak. Figur 5: Detaljskisse for foreslått grusutlegg oppstrøms broen ved Kongeparken. 8

9 Ved Kongeparken - nedstrøms bru Utlegginsområdene vil lettest nås med helikopter, men områdene nærmest land kan også nås med kranbil eller dumper. Figur 6. Detaljskisse for foreslått grusutlegg nedstrøm broen ved Kongeparken. 9

10 Figgjohallen Det forekommer noe gyting på den aktuelle lokaliteten i dag, men grussammensetningen er marginal og mindre egnet for gyting. Det foreslås derfor å oppgradere gyteområdet med å legge ut 3 m 3 gytegrus. Det er lett tilkomst med kranbil el.l. via broen, evt med helikopter. Figur 7. Skisse for foreslått grusutlegg ovenfor broen ved Figgjohallen. 10

11 Møgedalshølen Det foreslås å legge ut 25 m 3 grus fordelt på tre felter ved utløpet av hølen. Det finnes en tilkomstvei på høyre elvesiden som gjør det mulig å bruke dumper og gravemaskin for grusutlegg. Om man vil bruke helikopter må man passe på kraftlinjen som krysser elven oppstrøms. Figur 8. Skisse for foreslått grusutlegg ved utløpet av Møgedalshølen. 11

12 Foss-Eikeland Det foreslås å legge ut 11 m 3 på fem felter ovenfor Foss-Eikeland. Områdene har best tilkomst med helikopter. Detaljskisser er vist i Figur 10 og Figur 11. Figur 9. Oversiktskart for tiltaksområdene ved Foss-Eikeland. 12

13 Foss-Eikeland øvre Det blir lagt ut 3 gyteplasser med helikopter: 2 helt på kanten til høyre siden mellom store steiner som hindrer utvasking, 1 nedstrøms øyen. Figur 10. Skisse for foreslått grusutlegg ved Foss-Eikeland. 13

14 Foss-Eikeland litt ovf jernbanebru Det blir lagt ut 2 gyteplasser med helikopter: 1 skjermet bak den største steinen i området, det andre på det eksisterende grusfeltet litt nedstrøms. Figur 11. Skisse for forslått grusutlegg ved Foss-Eikeland. 14

15 Skjæveland gamle bru Det forslås å legge ut m3 grus like ovenfor Skjæveland gamle bru. Lokaliteten har enkel tilkomst fra broen og kan for eksempel legges ut med kranbil fra broen, men det kan også benyttes helikopter. Figur 12. Detaljskisse for foreslått grusutlegg ved Skjæveland gamle bru. 15