Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune

Transkript

1 Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune Rapport over registreringer gjort i 6 ulike vassdrag sommeren og høsten 2001 Utarbeidet av Tysvær jeger- og fiskeforening på oppdrag fra Tysvær kommune Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 1

2 Innledning 4 ARBEIDSBESKRIVELSE... 5 UNDERSØKTE VASSDRAG HINDERÅVÅG Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Truslar Tiltak MUSLANDSVÅGELVA Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv: Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Truslar Tiltak BEKK FRA SKORPEVATN ÅRVIKSELVA Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Truslar Tiltak HØIEVASSDRAGET Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Trusler Tiltak GRINDEELVA Arealbruk Vandringshindre Breidde på bekk/elv Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Trusler Tiltak SVINALIVASSDRAGET Arealbruk Vandringshindre Breidde på elv/bekk Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Skjønnsmessig vurdering av tetthet Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Trusler Tiltak Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 2

3 OPPSUMMERING AV TILTAK I PRIORITERT REKKEFØLGE PRIORITET ÅRIKSELVA PRIORITET HØIEVASSDRAGET PRIORITET HINDERÅVÅG VEDLEGG KART OVER HINDERÅVÅG BILDER FRA HINDERÅVÅG BILDER FRA LYSEVATN KART OVER MUSLANDSVÅGELVA BILDER FRA MUSLANDSVÅGELVA KART OVER NEDRE DEL AV ÅRVIKELVA KART OVER ØVRE DEL AV ÅRVIKELVA BILDER FRA ÅRVIKELVA KART OVER HØIEVASSDRAGET KART OVER GRINDEELVA BILDER FRA GRINDEELVA KART OVER SVINALIVASSDRAGET BILDER FRA SVINALIVASSDRAGET REGISTRERINGSSKJEMA INFORMASJONSBREV TIL GRUNNEIERE Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 3

4 Innledning Tysvær jeger- og fiskeforening har fått i oppdrag fra Tysvær kommune å kartlegge gyte- og oppvekstområde for sjøaure. I samarbeid med Tysvær kommune v/jon Gunnar Vikingstad ble potensielle vassdrag valgt ut. Av disse ble 7 vassdrag antatt som de viktigste gyte- og oppvekstområde for sjøaure, samtidig som mulige trusselfaktorer er størst i folkenær områder. For Tysvær jeger- og fiskeforening Steinar Ågotnes David Hosen Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 4

5 Arbeidsbeskrivelse Før selve registreringene ble startet ble det sendt ut informasjon til grunneierne (Vedlegg). Her ble det informert litt om prosjektet samtidig som grunneiere ble oppfordret til å ta kontakt hvis de satt inne med opplysninger. Det ble sendt rundt 150 brev, men vi fikk ikke så mange tilbakemeldinger, bare 4 5 stykker. Vi fikk også tillatelse fra Fylkesmannen for å drive Elfiske, men det ble dessverre ikke utført. Tysvær kommune utarbeidet et enkelt registreringsskjema (Vedlegg). Videre ble det brukt kart i egnet målestokk for avmerkninger ute i terrenget. Hvert enkelt vassdrag ble synfart fra utløp til innløp (så langt det var mulig). Det ble ikke undersøkt videre når man møtte hindre som var umulig å forsere for sjøauren. Faktorer som ble undersøkt var: 1. Arealbruk 2. Vandringshindre 3. Hvor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen 4. Skjønnsmessig vurdering av tetthet 5. Trusler 6. Tiltak Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 5

6 Undersøkte vassdrag Det ble valgt ut 7 lokaliteter på bakgrunn av beliggenhet, størrelse og tilknyttet arealbruk (Se kart). 1. Hinderåvåg 2. Muslandsvågelva 3. Bekk fra Skorpevatn 4. Årvikelva 5. Høievassdraget 6. Grindeelva 7. Svinalivassdraget Bilde 1. Oversikt over de 7 undersøkte lokalitetene i Tysvær kommune. 1 Hinderåvåg Registrering ble gjort Arealbruk Nede ved selve Hinderåvågelva er det et smoltannlegg. Ellers er en bolig ved elva, og det stod også ett lite pumpehus (bilde: pumpehushinderåvåg) helt nede ved elva, rett ovenfor liten bro ved gravplassen. ( 3 ). Det er også en del rør som har utløp i elva, disse ser ut til å komme fra smoltannlegget, og det er ikke kjent hva de inneholder. Dette må undersøkes videre. (bilde: rør 01,02,03,04 Hinderåvåg). Ved de antatte gytebekkene ved Lyse og Roaldsvik er det landbruk med beitemark og dyrehold. 1.2 Vandringshindre Ingen spesielle vandringshindre i selve Hinderåvågelva, men fisken går sannsynligvis videre opp i vassdraget og møter vandringshindere i små bekker som renner ned i Lysevannet. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 6

7 1.3 Breidde på bekk/elv Ca 2 m 1.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Sjøauren gyter i selve Hinderåvågelva, men det går sannsynligvis også mye fisk videre oppover i vassdrager for å gyte i mindre bekker som renner ned i Lysevannet. Vi undersøkte alle bekkene på vestsiden av Lysevannet, og vi fant fiskeyngel i bekken ved Lyse (bilde: Lyse01, Lyse02) og i bekken ved Roaldsvik (bilde: roaldsvik01). Her har fisken ikke mulighet til å komme lenger opp i bekken en noen hundre meter, den kan altså ikke krysse bilveien. Vi antar også at fisken gyter i nedre del av Amdalselva, men denne har vi ikke sett nærmere på p.g.a dårlig fremkommelighet. 1.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Vi så mye yngel i Hinderåvågelva og også gyteklar fisk som var på vei opp i elva. Antallet var ca gytefisk og yngel. 1.6 Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Selve Hinderåvågelva er veldig fin som gyteområde. Fisken gyter sannsynligvis i hele elva, men den viktigste og beste gyteplassen er nok den store kulpen rett ovenfor smoltannlegget ( bilde: Kulphinderåvåg). Rundt selve Hinderåvågelva er det godt med vegetasjon, spesielt nedenfor smoltannlegget og ned til sjøen. Det er mye overhengende trær, men det var svært lite vannplanter i selve elva. Det er derfor svært viktig å ikke beskjære trærne langs elva, i og med at disse sørger for mye av maten til yngelen. Ved Lyse var det svært lite vegetasjon langs bekken, og den lå åpent til i landskapet. Ved Roaldsvik var det en del trær som stod langs bekken. 1.7 Truslar Selve smoltannlegget ved Hinderåvågelva kan utgjøre en trussel i og med at det fører en del rør ut i elva fra annlegget. Det kan også være en trussel at oppdrettsfisk slippes ut i vassdraget, men slik fisk er sannsynligvis allerede en del av gytefisken. Det er også oppdrettsannlegg ute i selve fjorden som også kan utgjøre en trussel med tanke på lakselus og rømninger. Oppe ved Lyse og Roaldsvik kan landbruket representere en trussel, men bekkene så rene ut når vi undersøkte dem. 1.8 Tiltak - Undersøke bruken av rørene i forbindelse med smoltannlegget - Muligheten for fobedring av gyteområder i elva ( terskler ) - Undersøke pumpehus - Undersøke kum - Sikre bekkene ved Lyse og Roaldsvik slik at disse ikke blir ødelagt 2 Muslandsvågelva Registreringer ble gjort Arealbruk Hele Muslandsdalen er preget av jordbruk. Jordene går helt ned til elva. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 7

8 2.2 Vandringshindre I Muslandselva er det et vandringshinder oppe ved Bjelland, vestre sidebekk ( 1 ). Fisken følger derfor østre bekkeløp og går ett stykke oppover og vi observerte fisk så langt oppe som ( 2 ). Dette er imidlertid ikke det viktigste gyteområdet, det finner vi ett stykke ned i elva. (bilde : Muslansvåg01 og Muslansvåg02 ) 2.3 Breidde på bekk/elv: Ca. 1,5 m 2.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Sannsynligvis går noe av fisken så langt opp som ( 2 ). Uvisst om dette gjelder både sjøaure og laks. 2.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble observert mye yngel i elva. 2.6 Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Fra sjøen og opp til bro ( 3 ) var det mye mudderbunn med mye vegetasjon. Dette er derfor ett viktig oppvekstområde der fisken kan finne mat og skjul, men ett uaktuelt gyteområde. Fra ( 3 4 ) er det noe større hastighet på vannet og bunnen preges av sand og grus. Dette sannsynligvis det viktigste gyteområdet i vassdraget. 2.7 Truslar - jordbruket kan utgjøre en trussel - vannføring? 2.8 Tiltak - ingen 3 Bekk fra Skorpevatn Registreringer ble gjort Bekken fra Skorpevatnet er uaktuell som gyteområde, i og med at det er ett vandingshinder helt nede ved sjøen. 4 Årvikselva Registreringer ble gjort Arealbruk Hele området er preget av jordbruk. 4.2 Vandringshindre Ingen spesielle hindre, men det kan være vanskelig for fisken å gå opp ved liten vannføring. 4.3 Breidde på bekk/elv 2 meter. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 8

9 4.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. vatn som inngår i strekningen Fisken går helt opp til Storevatnet (bilde innløpårvikelva)og sannsynligvis opp i mindre bekker som renner ned i Storevatnet. Vidre vandring fra Storevatnet er ikke kartlagt, vi antar at Årvikselva er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for sjøaure og laks. 4.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble observert veldig lite yngel. 4.6 Beskrivelse av gyte/oppvkestområde Fra utløpet til bru (1) vare det flere fine gyteområder (Skravert på kart). Fra (1) til innløpet ved Storevatnet var elva preget av sterk begroing og mulig forurensing. Fra (2) og videre oppover var det et utall med rør (bilde: rør01,02,03,04,05,06årvik) som ledet ut i elva og også noen kanaler med mistenkelig innhold (bilde: kanal01årvik). Det var bra med vegetasjon langs elva og i selve elva. 4.7 Truslar - Jordbruk (flere tilfeller av siloutslipp hvert år i følge grunneigere) - Vannføring (Kårstø anlegget), dårlig regulering av pumpestasjon 4.8 Tiltak - undersøke innhold og bruk av rør - utbedre mulig vandringshinder ved utløpet (bilde utløp01årvik) 5 Høievassdraget Registreringer ble gjort Arealbruk Områdene rundt Høievassdraget er for det meste preget av utmark og noe beitemark. 5.2 Vandringshindre Den nederste delen av bekken ved utløpet til sjøen er meget smal og bratt. Dette fører til at fisken vil ha problemer ved å komme opp ved for liten vannføring. Dette er sannsynligvis ikke noe problem i og med at dett meste av fisken vil gå opp i bekken på flomstor vannføring. Bekkene som kommer ned i Lindevatnet er uaktuelle som gytebekker, mens bekken som renner fra Hallssteinvatnetned til Vollavatnet egner seg som gyteområde. Fisken vil kunne gå ganske langt opp denne bekken, men møter vandringshinder helt oppe ved Hallsteivatnet. I bekken som renner fra Vågevatnet og ned til Vollavatnet møter fisken en rekke menneskeskapte vandringshindre. Oppe ved turstien som går forbi søndre del av Vågavatnet er det lagt et steingjerde som hindre all fisk å komme forbi. Det var også en del avfall i elva ved Nordttveit som hindre det frie elveløpet. 5.3 Breidde på bekk/elv Ca 1 1,5 meter. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 9

10 5.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Fisken kan gå opp i bekk som renner fra Hallsteinvatnet men møter ett vandringshinder rett nedenfor Hallsteinvatnet. 5.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble observert mye yngel i bekken fra Vågavatnet til Vollavatnet. Spesielt i nedre del fra Nordtveit og sørover. Det ble også observert noe yngel i bekken som renner fra Hallsteinvatnet og ned til Vollavatnet. 5.6 Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Nedre del av bekk fra Vågavatnet består av fin grusbunn, godt egnet som gyteområde. Denne delen av bekken renner gjennom beitemark som går helt ned til bekken. Vidrer oppover blir det litt større hastighet på vannet, med steinete bunn og noe vegetasjon. Her renner bekken gjennom løvskog. Det er noen store kulper som fisken kan gyte i, blant annet en fin kulp ved Nordtveit der bekken går under en steinbro. 5.7 Trusler - Jordbruket kan utgjøre en trussel - Garnsetting, spesielt ved utløpet fra Høievatnet til sjøen. Også i en kanal mellom Høievatnet og Lindevatnet. Det er også en trussel med garnsetting i nordre vik i Lindevatnet, der det går en liten kanal videre til Vollavatnet. Her fant vi noe som kunne være en anordning for å dra garn tvers over viken. - Vannføring? - Steingjerde er antakeligvis den største trusselen i og med at det hindrer videre vandring oppover. Vi har imidlertid ikke undersøkt potensielle gyteområde over dett hinderet, men i og med at det er menneskeskapt hinder har nok fisken gått lenger opp i tidligere tider. - Søppel: Oppe ved Nordtveit fant vi gamle rester av bilvrak og annet avfall, dette kan lekke farlige stoffer ut i naturen. 5.8 Tiltak - Utbedre steingjerde oppe ved Nordtveit - Rydde opp avfallsplass oppe ved Nordtveit 6 Grindeelva Registreringer ble gjort Arealbruk Området ved selve Grindelva grenser til fast bebyggelse, hytter, samt idrettsanlegg og aktivitetssenter. Det er også tatt ut en del tømmer langs elva. Dette er gjort av bedriften Vepro som ligger like ved elva. 6.2 Vandringshindre I selve Grindeelva er det ingen vandringshindre. 6.3 Breidde på bekk/elv Ca 2,5 meter. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 10

11 6.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Noe sjøaure og laks går nok vidrer opp i Fuglavatnet og gyter i mindre bekker som kommer ned i Fuglavatnet. 6.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Vi observerte gytefisk som stod i elva. I og med elva er såpass stor har vi ikke observert mye yngel med det blotte øyet. Her vil det være aktuelt å bruke el-fiske dersom det er ønskelig med en årlig kartlegging av yngel i elva. Da dette er den største elva vi har kartlagt, ville det være interessant å utføre en slik kartlegging i noen år fremover. 6.6 Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Hele Grindeelva er egnet som gyteområde for sjøaure og laks. Det er godt med vegetasjon i selve elva, samt mye trær som henger over elva. Dette gir både skjul og næring til fisken. 6.7 Trusler - Ytterligere fjerning av trær langs elva - Lystring/tyvfiske?? 6.8 Tiltak - Ingen 7 Svinalivassdraget Registreringer ble gjort Arealbruk Svinalielva renner gjennom utmark fra Storavatnet og helt ned til sjøen. Området er ikke benyttet som beiteområde og er relativt uberørt. På sør-vest siden av bilveien ca 100 meter fra veien er det nylig satt opp ei hytte. Den ligger omtrent 70 meter fra selve elveleiet, men denne hytten har ikke noe betydning for bekken på så måte. 7.2 Vandringshindre Det er ingen vandringshindre i Svinalielva opp til Storavatnet. Det er laget en laksetrapp nede ved veien, og denne ser ut til å fungere bra. 7.3 Breidde på elv/bekk Ca 2,5 meter. 7.4 Kor langt oppgår sjøaure, evt. Vatn som inngår i strekningen Noe sjøaure og laks går nok vidrer opp i Storavatnet og gyter i mindre bekker som kommer ned i Storavatnet. Noe av fisken vil ellers stoppe i selve Svinalielva for å gyte der. Det er nødvendig med vidrer undersøkelse oppover i vassdraget for å kartlegge hvor langt fisken kan gå. For å utføre dette må vi disponere båt, grunnet de store avstandene. 7.5 Skjønnsmessig vurdering av tetthet Det ble ikke observert yngel. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 11

12 7.6 Beskrivelse av gyte/oppvekstområde Hele Svinalielva egner seg som gyteområde for fisken, med unntak av den midtre delen som må betegnes som tjern. Spesielt øverst i elva, ved innløpet til Storavatnet, var det fin gytebunn. Ellers er det lite vegetasjon i selve elva. 7.7 Trusler - Lystring /tyvfiske?? (spesielt i selve laksetrappa) 7.8 Tiltak - Montere fast metallrist over laksetrappen for å hindre lystring/tyvfiske Oppsummering av tiltak i prioritert rekkefølge 1. prioritet Årikselva - Kartlegge graden av forurensing i vassdraget. Spesielt er det viktig å få rede på hvilke stoffer som blir ført rett ut i elva via rør og grøfter i øvre del av elva. - Utbedre vandringshinder helt nede ved sjøen 2. prioritet Høievassdraget - Utbedre vandringshinder (steingjerde) oppe ved Nordtveit - Fjerne avfall ved bekken oppe ved Nordtveit 3. prioritet Hinderåvåg - Kartlegge hva rør som fører ut i elva blir brukt til - Kartlegge om klekkeriet utgjør en trussel med tanke på avfall, sykdom, rømming og lignende Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 12

13 Vedlegg Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 13

14 Kart over Hinderåvåg Karthenvisninger: 1. Bilde 1 2. Bilde 5 3. Bilde 4 4. Bilde 3 Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 14

15 Bilder fra Hinderåvåg Bilde 1. Innløp Bilde 2. Rør langs elva Bilde 3. Rør langs elva Bilde4. Kum ved elva Bilde 5. Pumpehus ved elva Bilde 6. Rør ut i elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 15

16 Bilder fra Lysevatn 1. Utløp Amdalselva i Lysevatn Bilde 2. Lyse Bilde 3. Lyse Bilde 4. Roaldsvik Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 16

17 Kart over Muslandsvågelva Karthenvisninger: 1. Bilde 1 og 2 2. Naturlig hinder 3. Observert fisk til dette punktet Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 17

18 Bilder fra Muslandsvågelva Bilde 1. Godt egent gyteområde i elva Bilde 2. Godt egnet gyteområde i elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 18

19 Kart over nedre del av Årvikelva Karthenvisninger: 1. Bilde 1 2. Mulig hinder ved lav vannstand 3. Bilde 5 Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 19

20 Kart over øvre del av Årvikelva Karthenvisninger: 4. Bilde 3 5. Mengde rør (Bilde 4) og elva endre karakter fra rik vannvegetasjon til mudderbunn fra dette punktet og videre oppover. Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 20

21 Bilder fra Årvikelva Bilde 1. Hinder ved utløp Bilde 2. Oversikt over elva ved Sørhaug Bilde 3. Fargerikt innhold i kanal Bilde 4. Rød avleiring fra rør ved elva Bilde 5. Rør ut i elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 21

22 Kart over Høievassdraget Karthenvisninger: 1. Observerte 10 fisk i bekk 2. Gjenngrodd tjern 3. Fint elveløp 4. Ikke mulig for fisk å komme opp 5. Ikke mulig for fisk å komme opp 6. Ikke mulig for fisk å komme opp 7. Garanordning 8. Fint elveløp 9. Gytebekk 10. Hinder 11. Gyteområde 12. Kulp 13 Søppeldynge/hinder 14. Steingjerde/hinder Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 22

23 Kart over Grindeelva Karthenvisninger: 1. Bilde 1 2. Kulp 3. Kulp 4. Kulp Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 23

24 Bilder fra Grindeelva Bilde 1. Rør ut i elva Bilde 2. Rør ut i elva ved bro Bilde 3. Kulp ovenfor vei Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 24

25 Kart over Svinalivassdraget Karthenvisninger: 1. Bilde 1og 2 2. Bilde 3 og 4 3. Bilde 5 4. Bilde 6 og 7 Skravert område er egnet gyteområde. Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 25

26 Bilder fra Svinalivassdraget Bilde 1. Utløpet til elva Bilde 2. Laksetrapp Bilde 3. Utsikt nedover Pøylo Bilde 4. Stryk før Pøylo Bilde 5. Stryk Bilde 6. Innløp til elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 26

27 Bilde 7. Innløp elva Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 27

28 Registreringsskjema Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 28

29 Informasjonsbrev til grunneiere Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune 29