FORSLAG - PÅKOBLING VA

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Figgjo skole Bistand planprogram og KU Dato: Skrevet av: Bjørn Salte Kvalitetskontroll: Anna Mellgren Revisjon: Revisjon 1 etter innkomne merknader fra høring FORSLAG - PÅKOBLING VA INNHOLD Innledning... 2 Grunnlagsmateriale... 2 Eksisterende forhold... 2 Forslag til tilknytning VA Vannforsyning Spillvann Overvann... 3 Kommentar innkomne merknader Fylkesmannen i Rogaland Jernbaneverket Norges vassdrags- og energidirektorat... 9

2 Side 2 av 9 INNLEDNING Dette notatet er en revisjon av notatet Forslag påkobling VAO datert Revisjonen er etter innkomne merknader på plan gnr. 29 bnr. 3 Detaljregulering av barneog ungdomsskole Figgjo Sandnes kommune. Kommentarer til innkomne merknader er gitt i kapittel 5. GRUNNLAGSMATERIALE Det er gjennomført befaringer innenfor planområdet i arbeidsperioden. Følgende grunnlagsmateriale er benyttet: Notat: Vurdering av flomgrense, utført av Asplan Viak Digitalt kartgrunnlag (grunnkart og ledningskart fra Sandnes kommune) VA-normer for Sandnes kommune EKSISTERENDE FORHOLD Figur 1 viser eksisterende VA-infrastruktur i planområdet. Figur 1: Eksisterende VA.

3 Side 3 av 9 FORSLAG TIL TILKNYTNING VA 4.1 Vannforsyning Tilkobling til eksisterende vannledning DN 200 SJK i Åslandsbakken se figur Spillvann Tilkobling til eksisterende kommunal spillvannsledning DN 200 PVC i Åslandsbakken, eller DN 400 BTG langs sykkelsti øst for planlagt skole - se figur 1. Begge alternativene kan, ifølge Sandnes kommune, vurderes. I en tidligere vurdering av flomgrense, ved dambrudd i demning ved Storavatnet, er det vist at sikker høyde for skole ligger på omlag kote +74,5. Kote eksisterende spillvannsledning ved tilknytning til kum 2360 er Kote eksisterende spillvannsledning ved tilknytning kum 9188 er +72,67. Begge alternative gir tilstrekkelig fall og høyde for stikkledning spillvann det tilsier at sikker kote ved dambrudd bestemmer laveste beliggenhet for skole. 4.3 Overvann Som figur 1 viser går det en delvis åpen bekk nord for planlagt skole. Etter et åpent strekk nord for skolen går bekken i rør som ender i Figgjoelven. Det åpne strekket nord for skolen planlegges lagt i rør/kulvert under skoletomten. Overvann fra planlagt skole foreslås ført til bekk nord for skolen. Sandnes kommune stiller ikke krav om fordrøyning og rensing av overvann før utslipp til Figgjoelven. Men, kommunen ønsker likevel at en inkluderer LOD (lokal overvanns-disponering) i planleggingen. Dette inkluderer blant annet infiltrasjonsløsninger, åpne beplantete grøfter og eventuelt åpne dammer. Hensikten er å forsinke vannet og holde igjen partikler. Dimensjon på rør mellom bekk ved sykkelsti og Figgjoelven er ikke kjent. Under befaring, i en periode med forholdvis mye nedbør, gikk røret nesten fullt ved utløpet det tilsier at dersom bekken skal ta imot overvann fra skolen, så bør det legges en ny overvannsledning med større dimensjon. Alternativt, føres overvann til kanal som ender i dam ved Figgjo porselen. Fra dam føres vannet under fabrikken og videre til Figgjoelven. Begge alternativene kan, ifølge Sandnes kommune, vurderes i detaljfasen. Etter merknad fra Fylkeskommunen skal det stilles krav til fordrøyning av overvann fra skoleområdet. Videre skal overvann fra skoletomten slippes direkte ut i Figgjoelven, og ikke via kanal under porselensfabrikken. Se kapittel 5 for videre kommentarer.

4 Side 4 av 9 KOMMENTAR INNKOMNE MERKNADER 5.1 Fylkesmannen i Rogaland I merknad til offentlig ettersyn av reguleringsplan for barne- og ungdomsskole, g/b.nr. 29/3 Figgjo, Sandnes, datert skriver Fylkesmannen: Med det som bakgrunn gis det her en vurdering av flom/erosjon i hhv kanal inn til porselensfabrikken, bekk over skoletomten samt håndtering av overvann fra skoletomten. Vurdering kanal inn til dam ved porselensfabrikken Figur 2 viser oversiktsbilde av bekk, kanal, samt bilde av terskel med sluse/rist ved innløp til kanal. Figur 2: Bilde av kanal og terskel med rist for innløp.

5 Side 5 av 9 I følge terrengmodell er høyeste vannstand i Figgjoelven, før innløp til kanal og ved 200- årsflom, tilnærmet på kote +74,0. Høyde topp terskel er tilnærmet på kote +74,4. Risten vist i figur 2 vil dermed, selv ved en 200-årsflom, fungere som et strupet innløp fra Figgjoelven til kanalen. Det er ikke blitt utført beregninger på vannstrøm gjennom rist ved 200-årsflom. En slik flom vil trolig gi noe økt vannstand og økt hastighet på vannet som vil strømme gjennom kanalen. Kanalen er allerede erosjonssikret se figur 3. Som figur 3 viser er det flere steder eksempel på at stener har rast ut fra sidene i kanalen, med hovedinntrykket er at eksisterende erosjonssikring er stabil. Dette er en gammel kanal inntrykket ved befaring var at eksisterende sikring er tilfredsstillende. For å sikre kanalen for fremtiden bør kommunen likevel vurdere å rehabilitere deler av kanalen mht. erosjonssikring. Figur 3: Bilder erosjonssikring av kanal. I følge terrengmodellen er laveste høyde på gang- og sykkelveg, som ligger rett vest for kanalen, på kote +74,0. Laveste høyde er i området hvor bekk krysser i rør under gangsykkelveg/kanal se figur 2. Kote gang- sykkelveg ved terskel og ved bro over kanal er hhv. +74,5 og +74,6. Ved en 200-årsflom vil vannstanden før terskel til kanal være på +74,0. En avtagende energilinje fra terskel tilsier at gang- og sykkelveg vil fungere som en barriere mot oversvømming av skoleområdet ved en 200-årsflom. Vurdering bekk nord for skoletomten Figur 4 viser store deler av nedslagsfeltet for bekken som renner nordvest for skoletomten. Bekken er lagt i en steinsatt kanal, som består av store kilte steiner, under Figvedveien og jernbanelinjen se bilde av innløp/utløp kanal på figur 5.

6 Side 6 av 9 I forkant av gang- sykkelveg ved kanalen renner bekken inn i en overvannsledning se figur 6. Overvannsledningen ligger under kanalen og har utløp til Figgjoelven på motsatt side av parkeringsplassen til Figgjohallen se figur 4. Under befaring, i en moderat nedbørsperiode, kunne en observere at overvannsledningen gikk nesten full ved utløpet til Figgjoelven. Figur 4: Store deler av nedslagsfelt for bekk som renner nord for skoletomt bekk vist med rød pil. Figur 5: Innløp og utløp kanal under Figvedveien/jernbanelinjen.

7 Side 7 av 9 Figur 6: Innløp bekk til overvannsledning i forkant av gang- sykkelveg. Det åpne bekkeløpet over skoletomten er erosjonssikret med naturstein se figur 7. Som figur 7 viser har stener flere steder langs bekkeløpet rast ut i bekken. Figur 7: Bekkeløp nord for skoletomt strekning mellom jernbanelinje og gang- sykkelveg. Det planlegges at åpen bekk nord for skolen skal legges i rør/kulvert under skoletomten. Ved utarbeiding av teknisk plan for uteområdet til skolen må nedslagsfeltet til bekken kartlegges og spissavrenning beregnes (dimensjonerende nedbør må avklares med Sandnes kommune). Samtidig må det gjøres en vurdering av kapasiteten til kanalen som går under jernbanevollen/figvedveien i forhold til eventuell oppstuving i forkant av kanal ved dimensjonerende nedbør. I den sammenheng bør en vurdere tiltak for ytterligere erosjonssikring i forkant av innløp til kanal ved Figvedveien.

8 Side 8 av 9 Vedlikehold av kanal og gangbruer Det er planer om gangbroer over kanal vest for skoletomten. Fylkesmannen gir faglig råd om at det blir gjort klart hvem som skal ha ansvaret for vedlikehold av kanaler og gangbroer for å hindre m.a. erosjon og tilstopping ved broene. Miljøtekniske undersøkelser ROS-analysen sier at det «antas at det ikke er deponert avfall som medfører fare for forurensning», men at det ikke er utført miljøtekniske undersøkinger. Fylkesmannen gir faglig råd om at dette blir verifisert. Overvann fra skoletomten Sandnes kommune har ved forespørsel sagt at de ikke krever fordrøyning av overvann fra skoletomten. Fylkesmannen gir faglig råd om å tydeliggjøre lokal fordrøyning av overvann, og uendret avrenningssituasjon til vassdraget. Det må avklares hvorvidt det er Sandnes kommune eller Fylkesmannen som skal avgjøre spørsmålet om fordrøyning. Dersom faglig råd fra Fylkesmannen blir gjeldende må dette tas hensyn til i utarbeiding av teknisk plan for skolen ved følgende: - Avrenning av overvann fra skoleområdet til bekk skal ikke overskride dagens avrenningssituasjon. Løsning for fordrøyning av overvann skal i utgangspunktet dimensjoners for nedbør med 20-års gjentaksintervall. - Overvann fra skoleområdet skal, etter fordrøyning, føres ut i Figgjoelven via eksisterende overvannsledning i forkant av gang- og sykkelveg. I utarbeiding av teknisk plan må det gjøres en vurdering om eksisterende overvannsledning skal oppdimensjoneres. - Kommunen ønsker at en inkluderer LOD (lokal overvannsdisponering) i planleggingen. 5.2 Jernbaneverket I brev «Sandnes kommune uttalelse til ettersyn av reguleringsplan for barne- og ungdomsskole på Figgjo», datert , skriver Jernbaneverket: Merknad fra Jernbaneverket er kommentert i kapittel 5.1.

9 Side 9 av Norges vassdrags- og energidirektorat I brev «Svar på konkret forespørsel Offentlig ettersyn av detaljregulering for barne- og ungdomsskole GBnr 29/3 Figgjo Sandnes kommune», dater , skriver NVE: NVE gir faglig råd om økt bredde på kantsonen mellom skoletomten og Figgjoelven. Skoletomten grenser ikke til selve Figgjoelven, bare til kanalen som går fra Figgjoelven til porselensfabrikken. På vestsiden av kanalen går det i dag en gang- og sykkelveg som skiller kanal og skoletomt.