Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka"

Vetle Hanssen
7 år siden
Visninger:

1 Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet skjøtselsbehov Hilde Ely-Aastrup Miljøvernavdelingen

2 Skeisneset fuglefredningsområde

4 Skeisneset fuglefredningsområde

5 Skeisneset fuglefredningsområde Verneverdier: Stort antall hekkende fuglearter - grågås, småspove, storspove, brushane (VU), myrsnipe, svømmesnipe, gravand, stokkand, krikkand, toppand, tjeld, sandlo, vipe, rødstilk, steinvender, tjuvjo, fiskemåse, gråmåse og svartbak Kystnatur uten store tekniske inngrep Variert topografi og berggrunnsforhold gir grunnlag for flere vegetasjonstyper

6 Skeisnesset Havstrandregistreringene i Trøndelag (Kristiansen 1988) Skeisneset-Leknesvika det største og mest artsrike strandengkomplekset i hele Trøndelag Kystlyngheiregistreringene på Vestlandet og Trøndelag (Fremstad et al. 1991) heiene i Skeisneset har stor bevaringsverdi Verneplan for kulturmiljø (Dahle & Tingstad 1995) store naturvitenskapelige og arkeologiske verneinteresser

7 Skeisnesset kulturlandskap I den nasjonale registreringen av verdifulle kulturlandskap i Nord-Trøndelag (Nilsen1996) er Skeisnesset klassifisert som spesielt verdifullt Registrering av fuglelivet i området (Kutchera 2000) påviste et rikt fugleliv, med 75 registrerte arter Botanisk kartlegging inngår i skjøtselsplanen for Skeisnesset (Nilsen & Fremstad 2000), totalt er 312 karplanter registrert i området. Et av 22 lokaliteter tatt med i utkast til handlingsplan for kystlynghei (Kaland 2010)

8 Skeisnesset kulturlandskap Skei og Skeisnesset Utvalgt kulturlandskap i jordbruket Området ble gitt prioritet som område nr 1 i Nord- Trøndelag i 2008 ut fra landskapskvaliteter, kulturminner og biologiske verdier, og lokalt engasjement som gjør at gjennomføring av framtidig skjøtsel virker realistisk

9 Skeisnesset kulturlandskap

10 Skeisnesset kulturlandskap Utegangersau på Skeisnesset fram til 1920-tallet Lyngslått var vanlig fram mot 1930 Lyngbrenning Beiting av storfe og sau Storfebeiting opphørte først Sauebeiting tok slutt på begynnelsen av 1970-tallet Kvigebeiting fra ca 1980 Bruken av Skeisnesset til beite- og slåttemark gjenspeiles i vegetasjonen

11 Vegetasjonskart ut fra flybilder fra 1982 (skjøtselsplan 2000) Forenklet og omtrentlig vegetasjonsfordeling Bilde på tilstanden ved vernetidspunktet

12 Skeisnesset kulturlandskap Platanlønn, nyseryllik, tunbalderbrå og amerikamjølke (sør i området) Sitka, norsk gran og furu er plantet. Særlig sitkagran utgjør en trussel mot landskapsbildet på sikt. Spredningen av furu er tildels kraftig, og all barskog er forelått fjernet fra Skeisnesset for å hindre videre spredning.

14 Skjøtsel Til tross for tidligere og nåværende bruk av området, er deler av lyngheiene på Skeisnesset i ferd med å gro igjen Påpekt allerede i 1991 (Fremstad et al. 1991), og gjengroingen har senere økt betydelig i omfang Gjengroingsartene er først og fremst bjørk, osp og noe einer Viktig å fjerne fremmede arter med stor spredningsfare Stor betydning at beitetrykket økes. Sauebeiting etter rydding er viktig!

15 Skjøtsel Rydding av kratt, trær og brenning av einer og lynghei - begrense gjengroing og få opp beite til storfe og utgangersau Fjerning av busker og trær som fungerer som utkikkspunkt for kråkefugler Økt grasvekst etter brenning kan gi økt mattilgang for grågåsa beiter innen verneområdet i stedet for på innmark Opprettholde den ofte fuktige kystlyngheia som gir optimale oppvekstforhold for et høyt antall insektsarter, til dels i enorme kvanta

16 Utvalgt kulturlandskap i jordbruket Vi ønsker å bestille for hele Skeisnesset: kartlegging av fremmede arter oppdatering av grensene for naturtypene/vegetasjonstypene utlegging av fastruter med tanke på langvarig overvåkning detaljplan for tiltak hvert år framover i restaureringsfasen bevaringsmål Gjennomføring av skjøtselsoppdrag fra SNO Vi ønsker et samarbeid om restaurering av området mange bidragsytere et spleiselag Når restaureringsfasen er over til en tidligere kulturfase blir det viktig å få på plass kontinuerlig skjøtsel

Like dokumenter

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset