Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper
|
|
- Alfhild Aamodt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger Plassering/nivå: skille ut UN som naturtype eller utforming (undernaturtype)? Praktiske konsekvenser Håndtering av tvilstilfeller, eksempler
2 Oppfølging av kulturavhengige naturtyper krever tverrfaglighet Kartlegging Skjøtsel Forvaltning/ virkemidler Historien i landskapet Grunneierne
3 Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper? beita/slått strandeng Eks elvesnelleslått? Slåtte-/ beitemyr ÅGK? Skogsbeite, høstingsskog?
4 Kulturpåvirkning i andre hovedtyper (utenom kultur- og kunstmark), eks strandeng:
5
6 Reduksjon av antall naturtyper og utforminger Dagens system: 18 naturtyper 105 utforminger Forsås redusert til: 6 typer 17 utforminger Fattig slåtteeng? Fuktengene? Bråteeng?
7 økoklin 3 Kalkinnhold (KA) 6 kalkmark 5 kalkrik 4 intermediær 3 moderat kalkfattig økoklin 1 Engflate-engkant (EE) 1 engflate 2 engkant økoklin 2 økoklin 2 Vannmetning: Vannmetning av marka (VM A) A1 veldrenert mark A2 fuktmark AX2 våteng A1 veldrenert mark A2 fuktmark økoklin 4 grunnleggende hevdform (HF) økoklin 4 grunnleggende hevdform (HF) økoklin 4 grunnleggende hevdform (HF) Y1 slått Y2 beite Y1 slått Y2 beite Y1 slått Y2 beite Y1 slått [4] veldrenert kulturmarkskalkeng kulturmarkskalkeng [4.1] veldrenert kalkslåtteeng kalkslåtteeng [4.2] veldrenert kalkbeiteeng kalkbeiteeng [3] veldrenert kalkrik kulturmarkseng lågurt- kulturmarkseng [3.1] veldrenert kalkrik slåtteeng lågurtslåtteeng [3.2] veldrenert kalkrik beiteeng lågurtbeiteeng [2] intermediær veldrenert kulturmarkseng svak lågurtkulturmarkseng [2.1] intermediær veldrenert slåtteeng svak lågurtslåtteeng [2.2] intermediær veldrenert beiteeng svak lågurtbeiteeng [1] veldrenert moderat kalkfattig kulturmarkseng kulturmarksrye [1.2] veldrenert moderat kalkfattig beiteeng beiterye [8] kulturmarkskalkfukteng kulturmarkskalkfukteng [8.1] [8.2] kalkslåttefuktenfukteng kalkbeite- kalkslåttefukteng kalkbeitefukteng [7] kalkrik kulturmarksfukteng lågurt-kulturmarksfukteng [7.1] kalkrik slåttefukteng lågurtslåttefukteng [7.2] kalkrik beitefukteng lågurtbeitefukteng [6] intermediær kulturmarks-fukteng svak lågurt-kulturmarksfukteng [6.1] intermediæmediær [6.2] inter- slåttefukteng beitefukteng svak lågurtslåttefukteng svak lågurtbeitefukteng [5] moderat kalkfattig kulturmarks-fukteng kulturmarks-fuktrye [5.2] moderat kalkfattig beitefukteng beitefuktrye [9] kulturmarksvåteng kulturmarksvåteng [9.1] slåttevåteng slåttevåteng [9.2] beitevåteng beitevåteng økoklin 4 [13] kulturmarkskalkkant kulturmarkskalkkant [12] kalkrik kulturmarkskant lågurtkulturmarkskant [11] intermediær kulturmarkskant svak lågurtkulturmarkskant [10] moderat kalkfattig kulturmarkskant fattig kulturmarkskant
8 Naturtype/utforming: På hvilket nivå skille slåtte- og beitemark? Forvaltningsutfordringer : Forvaltningen trenger avgrensa slåtteareal mht oppfølging av forskrift,(skjøtselsplan, tilskudd til skjøtsel, skj.avtale). Realistisk m polygonavgrensning på utformingsnivå? Skille fattig/ rik -unødvendig polygonoppdeling? Realistisk at alle kartlegger tom utforming? Tidsfaktoren v kartlegging Undernaturtype bedre enn utforming
9 Forts.. Ikke like lett: slåttemark eller beitemark? Hva med tvilstilfellene? Hvor lenge kan ei slåttemark ha blitt beita og fortsatt være ei slåtteeng? (tid, struktur, artsinventar, mulighet for rett skjøtsel..) Hvor stort forfall kan tillates? Inngangsverdier: hvor langt ut i suksesjonen mot skog skal en gå? Senke grenseverdier for A, B og C?
10 Og mot kunstmark Hvor lenge siden skal ei eng være pløyd?
11
12 Avklaringsbehov Store gamle trær Finnes i kunstmark, kulturmark, skog Hvor plasseres de store gamle trærne? Hvordan dele inn? Plasseres under respektive naturtyper? Regler for når de skal registreres som egen type og når som element i f.eks. gammelskog Under kulturmark, selv om typen også kan forekomme i kunstmark og skog?
13 Store gamle trær 1 type, ingen utforminger, men med tilleggsregistreringer Naturtype Treslag Styvet Hul Omkrets Omgivende naturtype Store gamle trær Eik Nei Ja 500 Åker Store gamle trær Spisslønn Nei Nei 250 Tun Omgivende DN- Type Store gamle trær Alm Ja Ja 400 Skog
14 Avklaringsbehov Hagemark Hagemark kan også forekomme på kunstmarkseng Naturverdiene er knyttet til trærne Egen kunstmarkstype eller inkludert i hagemark under kulturmark?
15 Skogsbeite Meget ekstensiv skjøtsel, svakt beite. Eks av verdi :? typer rikere enn småbregne-blåbærskog med beitetrykk som gir 50% dekning av breiblada gras (sølvbunke, engkvein, gulaks, rapp arter sp.) Stier, tråkk, leger, perifere seterarealer/lier med tydelig beitepåvirkning. Behov for lavt beitetrykk
16
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 21.03.2012 Harald Bratli Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark
Detaljer1. Naturtypenavn: Slåttemark
1. Naturtypenavn: Slåttemark revidert 21.mai 2013, Ellen Svalheim 2.Definisjon: Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 193 2012 Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark ¹Bratli, H., ²Jordal, J-B., ³Norderhaug, A., ³Svalheim, E. ¹NINA, J.B. ²Jordal AS,
DetaljerNaturbeitemark et hotspot-habitat
714 Naturbeitemark et hotspot-habitat Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II Harald Bratli, John Bjarne Jordal, Odd E. Stabbetorp, Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Naturfagleg utgreiing om truga beitemarkssoppar, med forslag til utval av prioriterte artar
John Bjarne Jordal Naturfagleg utgreiing om truga beitemarkssoppar, med forslag til utval av prioriterte artar Rapport J. B. Jordal nr. 2-2013 2 Rapport J. B. Jordal nr. 2-2013 Utførande konsulent: Biolog
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Detaljer'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerKalkinnhold (KA) Trinn 1-5 Finnes langs hele variasjonsbredden av den lokale kompleksmiljøvariabelen kalkinnhold
Naturbeitemark Harald Bratli 30.04.2014 Definisjon Popularisert beskrivelse Naturbeitemark er gras- og urtedominert semi-naturlig eng som er betinget av husdyrbeite, eller som fortsatt bærer tydelig preg
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
DetaljerBeitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerBiologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
DetaljerKunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo
Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Bio 2150A Biostatistikk Eksamensdag: 5. desember 2011 Tid for eksamen: 09:00-12:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:
DetaljerHandlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
Detaljer:;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerBasiskartlegging Oppdragsbeskrivelse
Basiskartlegging 2018. Oppdragsbeskrivelse Spesielle bestemmelser ved typifisering av naturtyper (kartleggingsenheter) Hovedtypegruppene H (Marine vannmasser) og L (Limniske vannmasser) registreres ikke,
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerHandlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013
Handlingsplaner for kulturmarkstyper FM-samling Oppdal 5. september 2013 Tema UN i kulturlandskapet status Strategi videre for slåttemark Kvalitetssikring høstingsskog og kystlynghei Samarbeid landbruk
DetaljerNaturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerHva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et
DetaljerSkjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
DetaljerNaturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
DetaljerUndersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak
Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Frogn kommune kartlagt naturverdiene i et lite skogholt på Leer
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerOversikt over naturtyper og delnaturtyper med koder (IAP - oppdatert )
Oversikt over naturtyper og delnaturtyper med koder (IAP - oppdatert 03.07.2014) A B Hovedtype Våtmark Eksister ende Kode - naturty pe Ny kode naturty pe Naturtype Eksisteren de Kode - delnaturtype Ny
Detaljer6,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
DetaljerRapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.
Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011. Dato: 15.09.2011 Registreringene er gjennomført av: Synnøve Nordal Grenne Bioforsk Midt-Norge har gjennomført et oppdrag fra Vikna kommune
Detaljercommunis), kan stedvis være minst like viktige (Bilde 1 5).
Boreal hei Boreal hei omfatter treløse heier under skoggrensa hvor det hovedsakelig vokser dvergbusker som krekling, einer og dvergbjørk. Slike heier :nnes i hele landet, men er vanligst i indre deler
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerNaturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
DetaljerSkjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
DetaljerFra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble
DetaljerNiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
DetaljerProduktspesifikasjon. Vegetasjonsområde, spesielt (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.00-695 Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Kommentar: Alle Vegetasjonsområde, spesielt (ID=300) Område hvor det stilles spesielle
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerVurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune
Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune Notat, biolog Rein Midteng, 20.3.15 1 INNLEDNING På vegne av Holtekilen AS, har firmaet Marlow Ramfelt v/gry Eide kontaktet
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerHvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik
Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og
DetaljerAnne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017
Tema Bakgrunn: ARKO + NMBU Nasjonal overvåking metoden foreløpige resultat Anne Sverdrup Thygeson, NMBU Fagseminar Hule eiker, 6. 7. juni 1 2017 Nytt fra eikeforskningen Isolasjon Skjøtsel Klimaendringer
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerNiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerSLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
DetaljerSpesifikasjon for leveranse av MiS-data
Sentral database for skogbruksplanlegging - Sbase2 Spesifikasjon for leveranse av MiS-data Oppdatert 01.07.2019 Spesifikasjon for leveranse av MiS-data 1 Innhold Innledning...3 Historikk...3 Bakgrunn...3
DetaljerKartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune
Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerNaturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerHagemarkskog nord for Høieelva
Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerKalkrike strandnære enger i Bodø kommune Kartlegging og vurdering av forekomst
Kalkrike strandnære enger i Bodø kommune Kartlegging og vurdering av forekomst Miljøfaglig Utredning, notat 2014 29 Dato: 08.08.2014 Notat 2014-19 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerNaturverdier på Marienlyst
Naturverdier på Marienlyst Stefan Olberg BioFokus-notat 2017-4 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Civitas kartlagt naturverdier på NRK sin eiendom på Marienlyst i Oslo. Det er i all hovedsak naturtypen
DetaljerSkjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.
Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,
DetaljerNOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nesodden Kommune teknisk avdeling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 17.06.2015 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng Oppdrag nr: 532483 SAMMENDRAG
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerNaturverdier ved Sørli, Nøklevann, Oslo kommune
Naturverdier ved Sørli, Nøklevann, Oslo kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-38 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune, Bymiljøetaten, kartlagt naturverdier i et område ved den
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerHvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?
Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,
DetaljerSamling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken
Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune
Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2018-41 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Multiconsult
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerBiologiske undersøkelser av noen gamle kulturlandskap i Åmotsdalen i 2016
Biologiske undersøkelser av noen gamle kulturlandskap i Åmotsdalen i 2016 Rapport J.B. Jordal nr. 5-2016 Forsidebildene viser Skrudu øverst, nedenfor fra de langstrakte engene ved Slettet. Dette er to
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014
DetaljerUtkast til faktaark 2015 Kulturmark
Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Kulturmark Versjon 7. august 2015 Innhold Slåttemark 3 Naturbeitemark 14 Kystlynghei
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 21.01.2015
DetaljerUN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland
UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker
DetaljerIvaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen
Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet
DetaljerDen lille håndboka om HULE EIKER
Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær
DetaljerVEDLEGG 2. Kulturlandskap i Porsgrunn kommune
VEDLEGG 2 Kulturlandskap i Porsgrunn kommune Kulturlandskap i Porsgrunn kommune revidert 2016 Kulturlandskap i Porsgrunn Bakgrunn Kulturlandskap i Skien og Porsgrunn ble registrert og kartfestet i felles
DetaljerUtvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft
Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som
DetaljerNotat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr
Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger
DetaljerHemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Hemne for 2013-2017 Fakta om kommunen pr. 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerFeltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:
DetaljerRevidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus
Revidering av DN13 Skog og våtmark Ulrika Jansson, BioFokus 2012-03-21 Skog Fastmarkskogsmark (T23) Flomskogsmark (T7) Fjæresoneskogsmark (S2) Rødliste for skog - Beiteskog T23 HI:2, HF:Y2 NT - Kontinentale
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017
Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer
DetaljerSkjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune
Skjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune Figur 1 Flynn, K. M., Gaarder, G., Hanssen, U. & Larsen, B.H. 2012. Skjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune Miljøfaglig
DetaljerProduktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til
DetaljerUttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse
Uttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 120 2017 Line Johansen, Annette Bär, Sølvi Wehn, Sigrun Aune, Conrad Blanck,
Detaljer