Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk"

Transkript

1 Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk

2 Valle, Setesdal

3 Norske rødlister

4 Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene (VU, EN, CR, RE) er knyttet til jordbrukets kulturlandskap (=1050 arter).

5

6 Kulturavhengige rødlista naturtyper Tema Naturtype kategori Fjæresone Sanddynemark VU Strandeng NT Sørlig etablert sandynemark EN Sørlig strandeng EN Kulturmark og boreal hei Boreal hei DD Kulturmarkseng VU Kystlynghei EN Slåtteeng EN Skog Beitesskog NT Våtmark Slåttemyrflate EN Slåttemyrkant CR Naturbeitemark Hagemark

7 Utvalgte naturtyper Tema Naturtype kategori Utvalgt naturtype UN/ UN-kandidat Fjæresone Sanddynemark VU UN-kandidat Sørlig etablert sanddynemark EN UN-kandidat Strandeng og strandsump NT UN-kandidat Sørlig strandeng EN UN-kandidat Kulturmark og boreal hei Boreal hei DD Naturbeitemark Kulturmarkseng: og hagemark VU UN-kandidat: Kystlynghei EN UN-kandidat Slåtteeng inkl. lauveng EN UN Skog Beitesskog NT Våtmark Høstingsskog Slåttemyr Slåttemyrflate Slåttemyrkant EN CR UN-kandidat UN

8 Verdifulle arealer i dagens kulturlandskap Ikke jordbearbeidet i nyere tid + har kontinuerlig tradisjonell drift (beiting, slått, sviing osv) + ikke (eller i minimal grad) har vært gjødslet eller sprøytet Eks: naturbeitemark, hagemark, beitesskog, trad.slåtteeng, utslåtter, setre, strandenger, kystlynghei, høstingsskoger

9 Artsrike, - hvorfor?

10 Bruken former artsinventaret Stresset ved gjentatt hevd legger til rette for de spesialiserte artene, som :

11 Solblom, Arnica montana Rødlisteart med status VU-sårbar Insekter: solblombåndflue parasittvepser eks: solblommalmveps Klassifisert legemiddel: giftig arnikatinktur Lokale navn: solblomengmøll (EN) minerfluer viklere parasittveps Foto: Asbjørn Lie gullblom, jonsokblom, slåtteblom, slåttermann, snusblad, tobakksblom, hestesoleie nyseblomst Sopprot: Symbiose med sopp i bakken (mykorrhiza)

12 «Nyseblomsten» i Sandsvær, Kongsberg Finnes i landskapet i dag fordi det har vært slått og beitet i århundrer Sauergrenda i Sandsvær ca 1920 Plantene i kulturlandskapet trenger kontinuitet i skjøtsel, ellers går de ut De mest spesialiserte artene etablerer seg først etter år med skjøtsel Øvre Brekke, Sandsvær ca 1930 Begge foto: Sandsværboka, bind IV

13

14 Engplantene som blei med opp på stølen småengkall bakkesøte jonsokkoll engfiol

15 Og fjellplantene som blei med ned til bygda fjelltimotei fjellmarikåpe fjellrapp harerug

16 Hva skjer med vegetasjonen ved setring/ utmarksbeiting og -slått? Både fjellplanter og naturengarter får større utbredelse: Fjellplanter trekker lavere ned, naturengarter høyere opp. Feltsjiktet blir lavere og jevnere Lystilgangen til bakken øker Mer gras og urter, mindre lyng Busksjiktet reduseres (skogen blir mer gjennomsiktig ) Mosaikk: Dyra ferdes langs tråkk og stier; skogen blir en mosaikk av sterkere beitepåvirka arealer og tilnærmet upåvirka skogsvegetasjon.

17 Totale mangfoldet målt i antall arter blir høyere. Mange forskjellige plantesamfunn utvikles Det er i dag mer kulturavhengig biomangfold i utmarka enn i produksjonslandskapet Foto: Leonhard Jansen

18 Pusleplantene på strandenga Strandrødtopp Ormetunge Pusleblom Dverglin Dverggylden Joærkløver

19

20 Sanddynelandskapet på Lista

21 Kystlynghei Foto: Akse Østebrøt

22 Hagemark- eks i rik edeløvskog Oransjekantarell Grønn fåresopp Pantermusserong

23 Hvordan kan de være nyttige?

24 Økosystemtjenesten pollinering

25 Robusthet i møte med endringer

26 Fôrplantenes genetiske mangfold Norges mest verdifulle genressurser

27 Eksempler på nytteplanter i kulturlandskapet Krydder medisinplanter: Karve Solblom Humle Kvann Legeveronika Ryllik Løk-arter Myntearter Timian Revebjelle Reinfann Malurt Frukt og bær: Jordbær Rubus sp. (Bringebær og bjørnebær) Rosa sp (nyperoser) Kirsebær Malus sylvestris - eple

28 Fôrplanter Viktige grasarter: engrapp, engkvein, engsvingel, rødsvingel, strandsvingel, sauesvingel, hundegras, timotei, engreverumpe, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, krypkvein Erteplanter: rødkløver, hvitkløver, skogkløver, snegleskolm, tirilltunge, fjelltirilltunge Andre som kan være aktuelle i foredling: fjelltimotei, smyle, skogsvingel, hundekvein, krypkvein, stivstarr, markrapp, gulaks, myrrapp, fuglevikke, fjellrapp, gjerdevikke, fuglevikke, seterrapp, gulskolm, fjellkvein, harerug, rørkvein

29 Ex situ i genbank eller in situ i naturlig flora? Ja, takk, begge deler! - Genbanker kan aldri erstatte bevaring av arter i naturen - Genbanker fryser ikke bare ned frø, de fryser også utvikling - Levende planter i naturen tilpasser seg endringer i vokseforhold

30 Planter i verdens matproduksjon plantearter finnes arter er spiselige 2000 arter dyrkes som matplanter 90% av maten kommer fra 15 plantearter 60 % av maten kommer fra 3 arter (hvete mais og ris) 75% av genetisk mangfold hos matplantene er tapt 75 % av verdens potetproduksjon gjøres på 4 sorter

Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud. Ellen Svalheim, Bioforsk

Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud. Ellen Svalheim, Bioforsk Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud Ellen Svalheim, Bioforsk Naturmangfoldloven og Norske rødlister Handlingsplaner for utvalgte naturtyper (UN) og prioriterte arter (PA) Veldig artsrike Hvordan kan

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Nytteplanter og viktige genetiske ressurser i enga Seminar om Handlingsplan for slåttemark Mandag 8. februar 2010

Nytteplanter og viktige genetiske ressurser i enga Seminar om Handlingsplan for slåttemark Mandag 8. februar 2010 Nytteplanter og viktige genetiske ressurser i enga Seminar om Handlingsplan for slåttemark Mandag 8. februar 2010 Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Kulturlandskapet - møteplass for: Planter, dyr og mennesker

Detaljer

Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til?

Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til? Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til? Åsmund Asdal Norsk genressurssenter - en avdeling i Norsk institutt for skog og landskap www.genressurser.no www.skogoglandskap.no www.plantearven.no

Detaljer

Genressurser i kulturlandskapet

Genressurser i kulturlandskapet Genressurser i kulturlandskapet Prioriterte plantegrupper: Engvekster i jordbrukslandskapet Stauder og roser i hagelandskapet Endringer fører til behov for bevaringstiltak: Nye sorter erstatter gamle Endringer

Detaljer

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.

Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011. Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011. Dato: 15.09.2011 Registreringene er gjennomført av: Synnøve Nordal Grenne Bioforsk Midt-Norge har gjennomført et oppdrag fra Vikna kommune

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet

Detaljer

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering

Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Slåttemark ved Bretningen, Stor-Elvdal kommune biologisk vurdering Kjell Magne Olsen og Tom H. Hofton Ekstrakt BioFokus ved Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Stor-Elvdal kommune undersøkt et areal ved

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Arealbruk i offentlege og private rom

Arealbruk i offentlege og private rom Miljøvernavdelingen Arealbruk i offentlege og private rom Innspillsmøte for nasjonal strategi for pollinerende insekter, 26. september 2016 Øystein Røsok, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fotos: Kjell Magne

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik

Biodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Kartlegging av strandeng

Kartlegging av strandeng - NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 39, 2015 Kartlegging av strandeng Gnr/bnr 23/1, 23/3, Fornes. Vikna kommune, Nord- Trøndelag fylke Per Vesterbukt NIBIO Kvithamar Vesterbukt,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene fra fortid til framtid Beitemarkssoppene omtales også av Tanaquil Enzensberger i en annen artikkel i bladet, hvor metoder for skjøtsel m.m. beskrives nærmere. Hvordan er disse artenes

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper

Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald

Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald Dordi Kjersti Mogstad, rådgjevar (kulturlandskap) Naturarvseksjonen, Miljødirektoratet Kulturlandskap - i

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

ET KULTURLANDSKAP I ENDRING HVA SKJER?

ET KULTURLANDSKAP I ENDRING HVA SKJER? ET KULTURLANDSKAP I ENDRING HVA SKJER? Christian Pedersen Avdeling for landskapsovervåking NATUR-konferansen 18. november - lansering av Rødlista 2015, Oslo Foto: Oskar Puschmann Eller: «Historien om blomsterbuketten

Detaljer

Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune.

Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. Ellen Svalheim Oktober 2006 1 Forord På oppdrag av Fylkesmannens landbruksavdeling i Aust-Agder har undertegnede

Detaljer

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Biofokus-rapport 2011-25. Dato

Biofokus-rapport 2011-25. Dato Ekstrakt BioFokus har utarbeidet en skjøtselsplan for gården Øvre Gunleiksrud i Tessungdalen nordvest i Tinn kommune. Gården har flere naturkvaliteter av kulturbetingede naturtyper i aktiv bruk. Dette

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

Biologiske undersøkelser av noen gamle kulturlandskap i Åmotsdalen i 2016

Biologiske undersøkelser av noen gamle kulturlandskap i Åmotsdalen i 2016 Biologiske undersøkelser av noen gamle kulturlandskap i Åmotsdalen i 2016 Rapport J.B. Jordal nr. 5-2016 Forsidebildene viser Skrudu øverst, nedenfor fra de langstrakte engene ved Slettet. Dette er to

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

Skjøtselsplan for fire slåttemarker i Breiehagen, Ål kommune, Buskerud

Skjøtselsplan for fire slåttemarker i Breiehagen, Ål kommune, Buskerud Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 117, 2014 Skjøtselsplan for fire slåttemarker i Breiehagen, Ål kommune, Buskerud Oppfølging av utvalgt naturtype. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar

Detaljer

Hagemarkskog nord for Høieelva

Hagemarkskog nord for Høieelva Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av

Detaljer

REGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP

REGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP REGISTRERINGSSKJEMA KULTURLANDSKAP Navn på lokalitet: Ligaarden Gnr. 232 Bnr. 1 Kommune: Gjøvik Eier: Lars Ligaarden Beliggenhet: Snertingdalen Adresse: 2838 Snertingdal H.o.h.: 610 Tidligere bruk: Trolig

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

NIBIO POP. Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge?

NIBIO POP. Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge? VOL. 5 - NO. 15-2019 Foto: B.Bele/NIBIO Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge? Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE.

BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE. BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE. Feltarbeid utført sommeren 2010. Signetrøi 17.6.2010. Jonsokkoll. Foto: Geir Høitomt Kistefos Skogtjenester AS v/geir Høitomt Januar 2011

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

Utkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune

Utkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune Utkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune B. Spesiell del: Lokalitet: Sørre Grunke Type: Slåtteeng ID Naturbase: BN00027540 (Kartlagt som UTM: Midtpunkt 32V 485259,

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013 Handlingsplaner for kulturmarkstyper FM-samling Oppdal 5. september 2013 Tema UN i kulturlandskapet status Strategi videre for slåttemark Kvalitetssikring høstingsskog og kystlynghei Samarbeid landbruk

Detaljer

Bildet viser fuglefjell med lunde.

Bildet viser fuglefjell med lunde. Bildet viser fuglefjell med lunde. 1 Bildet viser sanddynemark på Solastranda i Rogaland. Sanddynemark er vurdert som en truet naturtype (VU-sårbar). [klikk] Først må jeg få gratulerer med denne første

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

6,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Hva skjer med plantene i kulturlandskapet? Heidi Solstad

Hva skjer med plantene i kulturlandskapet? Heidi Solstad Hva skjer med plantene i kulturlandskapet? Heidi Solstad Kulturlandskap Foto: R. Elven Dette er også kulturlandskap Foto: R. Elven Tradisjonell kulturmark Fotograf ukjent Signe Hornset med røroskyrne sine

Detaljer

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 21.03.2012 Harald Bratli Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Biologiske undersøkelser ved Knemstranda, Svelvik i Kjell Magne Olsen. BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1

Biologiske undersøkelser ved Knemstranda, Svelvik i Kjell Magne Olsen. BioFokus-notat BioFokus-notat , side 1 Biologiske undersøkelser ved Knemstranda, Svelvik i 2018 Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2018-35 BioFokus-notat 2017-43, side 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Svelvik kommune gjort biologiske undersøkelser

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune

Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr.107, 2014 Skjøtselsplan for tre slåttemarker på Knutelia, Tvedestrand kommune Oppfølging av utvalgt naturtype. Ellen Svalheim Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Hovedkontor/Head

Detaljer

Biofokus-rapport 2009-5. Dato

Biofokus-rapport 2009-5. Dato Ekstrakt Biofokus har sommer og høst 2008 gjennomført biologiske registreringer av 34 setervanger i Odalen Totalt 22 lokaliteter ble avgrenset som naturtyper, der hhv 19 ligger i Nord-Odal og 3 i Sør-Odal.

Detaljer

Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand.

Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand. Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand. Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2012-17 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort naturfaglige undersøkelser

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-20 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for naturvernforbundet i Lier kartlagt en kalkrik slåttemark med A verdi på plassen

Detaljer

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet

Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Kantsonenes betydning i kulturlandskapet Det vi kaller kulturlandskapet omfatter arealer som er tatt i bruk av mennesker, og der mennesket har satt tydelige spor. Vanligvis snakker vi om landskap som er

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark

Naturtypekartlegging av slåttemark Naturtypekartlegging av slåttemark Torshaugen, Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 139 2016 Sigrun Aune NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark. Torshaugen,

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Hauane Eidså i Songdalen kommune

Hauane Eidså i Songdalen kommune Hauane Eidså i Songdalen kommune Solblom eller hesteblome (Arnica montana). Foto Asbjørn Lie Skjøtselsplan 2007 2010 Foreløpig utkast mars 2007 Fylkesmannen i Vest-Agder 1 Forord Direktoratet for Naturforvaltning

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner

Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner Tittel: Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og

Detaljer

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge VOL. 5 - NO. 27-2019 Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Kulturavhengig biomangfold på Hisdal i Bykle kommune, Aust Agder. Ellen Svalheim, Bioforsk, 2008

Kulturavhengig biomangfold på Hisdal i Bykle kommune, Aust Agder. Ellen Svalheim, Bioforsk, 2008 Kulturavhengig biomangfold på Hisdal i Bykle kommune, Aust Agder. Ellen Svalheim, Bioforsk, 2008 1 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Områdebeskrivelse... 3 2.1 Tidligere og nåværende bruk... 3 2.2 Feltarbeid...

Detaljer