Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner

Transkript

1 Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner Tittel: Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner. Notat nr: Forfatter: Steinar Vatne Dato: Sider: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Midt Kontaktperson hos oppdragsgiver: Pernille Ibsen Lervåg Refereres som: Vatne, S Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner. Økolog Vatne Notat Forsidefoto: Oversikt over planområdet for påhugg i Indreeiddalen. Beita myr i forkant. Steinar Vatne, tatt Produsert av: Økolog Vatne. Org nr MVA. Grindal, 7393 Rennebu. Tlf vatne.steinar@gmail.com SAMMENDRAG/FORORD På oppdrag for Statens Vegvesen region midt har Økolog Vatne naturtypekartlagt planområder for to tunnelpåhugg i Stranda og Norddal kommuner i forbindelse med ny vintertunnel. Under feltarbeidet blei en naturtypelokalitet med verdi B kartlagt, men ingen rødlistearter blei påvist. Takk til Statens Vegvesen region Midt ved kontaktperson Pernille Ibsen Lervåg for tildeling av oppdraget. Dag-Inge Øyen, NTNU, for diskusjon og informasjon om naturtypen slåttemyr (og beitemyr), og Oddvar Hansen, NINA, for diskusjon og informasjon om biologien til mnemosymesommerfugl. Steinar Vatne, Grindal, Økolog Vatne Notat

2 BAKGRUNN Statens Vegvesen region Midt planlegger en ny vintertunell på fylkesvei 63 mellom Norddal og Stranda kommuner (Figur 1). Pernille Ibsen Lervåg, kontaktperson hos Statens Vegvesen, har engasjert Økolog Vatne for å kartlegge naturtyper og viktige artsforekomster ved planlagte påhugg. Nærmere bestemt gjelder dette områdene Millommyrteigane-Haugane ved Indereide (Figur 2) i Norddal og like sør for parkeringsplass ved Korsmyra i Stranda (Figur 3). Statens vegvesen skal selv utrede konsekvenser for naturmangfoldet. Figur 2. T.v.: Planområdet i Indereidedalen. Påhugg nærmest fylkesveien (rød, vinklet strek og svart stiplet linje) var det aktuelle området for kartlegging her. T.h.: Planområdet sør for Korsmyra. Påhugg (rød, vinklet strek og svart, tjukk linje) like ved fv63. Utsnitt av prosjektskisser levert av oppdragsgiver. METODE Omfanget av oppdraget er i anbudsdokumentet beskrevet slik: «Formålet med anskaffelsen er å kartlegge eventuelle naturtyper samt viktige artsforekomster ved de to planlagte påhugg ved hhv Indreeide i Norddal kommune og Korsmyra i Stranda kommune.» Kartlegginga skulle gjøres i henhold til DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2009). Nye faktaark for naturtyper i forbindelse med revisjon av håndbok 13 er imidlertid benyttet jf. instruks fra Miljødirektoratet (Angell-Petersen 2014). Det er forsøkt å benytte Natur i Norge 2.0 som basis for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon (Halvorsen m.fl. 2015). Rødlistestatus følger rødliste for arter 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) og rødliste for naturtyper 2011 (Lindegaard og Henriksen 2011). Figur 1. Planområdet for veiprosjektet. I oppdraget inngikk kun kartlegging av tunellpåhoggene. Kart levert av oppdragsgiver

3 Feltarbeidet blei gjort 12. august 2015 av Steinar Vatne med gode værforhold (opphold), og tidspunktet var passende for å kartlegge karplanter, evt. moser og lav, og naturtyper. Det var imidlertid noe tidlig for beitemarksopp og andre jordboende sopp. Naturbase, artskart og andre relevante databaser og rapporter har blitt undersøkt for å fange opp eksisterende kunnskap om området. Prosjektområdet i Stranda ligger innenfor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde. I faktaarket for verneområdet står bl.a. følgende: «Alle soleksponerte rasmarker i kombinasjon med berg og kantkratt innanfor verneområdet vert rekna som nasjonalt eller internasjonalt viktige. Her finn ein mellom anna den raudlista mnemosynesommarfuglen og andre varmekjære insekt og karplanter.» Artsfunn vil bli offentliggjort via Artsobservasjoner og naturtypebeskrivelser sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal for innlegging i Naturbase. RESULTATER Tidligere undersøkelser Indereidsdalen i Norrdal kommune er tidligere kartlagt av Jordal og Gaarder (1995), Jordal og Gaarder (1997), Norderhaug m. fl. (2004), Jordal (2011), i tillegg til flere andre som har registrert artsfunn i Artskart. I Naturbase vises enkelte naturtypelokaliteter i nærheten av de to påhuggene, men de ligger lenger enn 100 m fra de to planlagte påhuggene (Figur 4). Den mest nærliggende lokaliteten (ca 100 m sørøst for påhugg i Indereidsdalen) er BN Indereidsdalen:Ljåsteinberga, en naturbeitemark med verdi B. Videre finnes flere naturbeitemarkslokaliteter sør for dette. Figur 4. Utsnitt fra Naturbase ( ) som viser naturtypelokaliteter som er registrert i området sør for Korsmyra i Stranda kommune. Nede til høyre to edelløvskogslokaliteter (begge A-svært viktig) og til venstre en naturbeitemark (B-viktig). Figur 3. Utsnitt fra Naturbase ( ) som viser naturtypelokaliteten BN (naturbeitemark, B-verdi) som er registrert sør for Indereide, Norddal kommune, nær påhugget. Sør for utsnittet finnes også flere naturbeitemarkslokaliteter. I området rundt Ørneveien, nordvest for Geiranger, Stranda kommune vises tre naturtypelokaliteter (Figur 5), en naturbeitemark og to edelløvskogslokaliteter. Ingen av disse ligger innenfor prosjektområdet. Figur 5. Utsnitt fra Artskart ( ) sør for Indereide. Artsfunn vises som grønne, røde og orange prikker (sirkler, triangler). Noen av de eldre funnene har dårlig koordinatpresisjon.

4 I Artskart vises en del funn av beitemarksopp, andre sopp, karplanter og fugler i Indereidsdalen (Figur 6), men det er trolig dårlig koordinatpresisjon på flere av de eldre funnene. Mange av artene er knytta til naturbeitemark, bl.a. flere rødlistede beitemarksopp. To av punktene (alle beitemarksopp registrert av John Bjarne Jordal og Geir Gaarder i ) vises innen tiltaksområdet for påhugget her, men riktig funnsted er mest sannsynlig innen naturtypelokaliteten BN på andre sida av veien (John Bjarne Jordal pers. medd). Generelt om naturtyper og artsmangfold Veikanten langs fv63 sørover fra parkeringsplassen ved Korsmyra (figur 8), og langs gamleveien mot Haugset var relativt artsrik og inneholdt mange kulturmarksarter, og enkelte seter-og fjellplanter: brudespore, skogmarihånd (evt. også flekkmarihånd), harerug, fjellmarikåpe, setergråurt, småengkall, føllblom, hvitmaure, øyentrøst, blåklokke, gullris, legeveronika, tepperot, tiriltunge, hårsveve, hårfrytle, smyle, trefingerurt, sølvbunke, hvitbladtistel, svarttopp, røsslyng, blåkoll, kattefot, gulaks og fjelltimotei. Øvre del av skjæringa er i gjengroing med gran, ulike vierarter, bjørk og gråor. Jf. NiN 2.0 kan typen karakteriseres som Sterkt endret fastmark med preg av seminaturlig eng (T40), med tilsvarende kalkrikt artsinventar som T32-C-7. Under telefonlinja som går parallelt med fv63 er det delvis tilsvarende vegetasjon, men den er prega av gjengroing og jevnlig rydding av kratt. Engpreget i veikanten på nedsida av fylkesveien er dårligere utvikla. Til tross for en rik flora med flere krevende arter, blei veikantene under tvil ikke kartlagt som naturtypen Engpreget erstatningsbiotop-veikant, i hovedsak siden den ikke oppnår terskelverdien for rødlistearter. Engpregede veikanter er kjent som leveområde for mnemosynesommerfugl (rødlista som NT-nær trua), spesielt ved nærhet til rasmarker (Direktoratet for naturforvaltning 2010), men mnemosynesommerfugl er sterkt knytta til optimalt habitat, og vil sjelden vandre ut fra dette (Oddvar Hansen pers. medd.) Veikanten er i noen grad avskjerma fra andre kulturmarkslokaliteter og rasmarker med dokumenterte funn av arten, og trolig er den dermed av mindre verdi som leveområde for arten. (Vertsplanten lerkespore og mnemosynesommerfugl blei imidlertid ikke registrert under feltarbeidet, men kunne ha vært bedre ettersøkt). Det er trolig svakt potensial for rødlistede beitemarksopp. Figur 6. Utsnitt fra Artskart ( ) sør for Indereide. Artsfunn vises som grønne triangler og orange sirkler. Det vises ingen registrerte arter innenfor en 100-metersone rundt planlagt påhugg sør for Korsmyra (Figur 7). I nærområdet er det derimot en del funn av karplanter, beitemarksopp og insekter. Naturtypebeskrivelsene for de to edelløvskogslokalitetene BN og BN , samt flere rapporter (bl.a. Ødegaard m.fl. 2011) vitner også om at noen rasmarker og kulturmarker i dalen er leveområde for mnemosynesommerfugl (NT). Det er ingen artsfunn i Eidsdalselva oppstrøms Indereide, men lenger ned i vassdraget finnes registreringer av vannlevende insekter, fossekall og noen våtmarksfugl (bl.a. storspove VU). Figur 7. T.v.: Veikanten sør for Korsmyra (Stranda kommune) var ganske artsrik og blei under tvil ikke kartlagt som naturtypen Engpregede erstatningsbiotoper- veikant. T.h.: frodig

5 høystaudeskog med innslag av kulturmarksplanter langs bekk og traktorvei der tunnelåpningen er planlagt. Det meste av området for planområdet sør for Korsmyra er imidlertid boreal løvskog dominert av bjørk, med innslag av gråor, rogn, selje, vier-arter og einer. Stedvis finnes middelaldrende bjørk og enkelte gamle seljetrær, men som regel er skogen ung eller i tidlige gjengroingsfaser. Lungeneversamfunnet er omtrent fraværende på rikbarkstrær (enkelte vrenge-arter Nephroma sp. finnes), og det var lite jordboendesopp å se. Området har trolig vært hardt utnytta som beitemark i tidligere tider, noe som delvis setter preg på vegetasjonen. Jamfør NIN 2.0 er det i stor grad snakk om frisk, kildeprega til tørkeutsatt høystaudeskog i mosaikk med storbregneskog. Det er noe innslag av lågurtskog, delvis fremdeles med svakt hevdpreg (beitepreg). Bl.a. kan nevnes gulaks, harerug, skogstorkenebb, småengkall, sløke, fjelltistel, tyrihjelm, vendelrot, mjødurt, tepperot, turt, harestarr, hvitbladtistel hengeving og strutseving. Innen dette området finnes også en skogsbekk, en eldre hustomt og to gamle traktorveier. Ingen delområder her blei vurdert å oppnå terskelverdier for kartlegging som viktige naturtyper (f.eks. Rik boreal løvskog), og potensialet for forekomst av rødlistearter er trolig svakt. Det er imidlertid noe usikkerhet knytta til jordboende sopp i skog og beitemarksopp i veikanten, som ikke er godt undersøkt. I planområdet for påhugget i Indredalen er det nærmest veien fulldyrka mark (T45). Langs elva og på andre siden av den er det en mosaikk av naturbeitemark, boreal hei, myr og kilder. Stedvis er området glissen tresatt (bjørk) eller med et busksjikt av einer. Området er beita av sau, med et middels høyt beitetrykk. Det er lite preget av nyere inngrep, kun et par nyere bruer og noen faste traktorspor. Hoveddelen av beitemarka, på Haugane, kan karakteriseres som fattig til intermediær eng, (T32-C-2 og -4), og mye hadde et nitrofilt preg (T32-C-6), er grasdominert (en del sølvbunketuer og finnskjegg) og har et svært sparsomt innslag av urter (bl.a. blåklokke, tepperot og legeveronika). Skjelljordtunge var den eneste beitemarksoppen som blei observert, og potensialet for mer krevende arter virka svakt (men det var noe tidlig på sesongen for å bekrefte dette). Boreal hei (T31) utgjør videre store arealer, i hovedsak fattigintermediær lynghei med sterkt beitepreg. Mer kalkrik og urterik naturbeitemark og boreal hei (stedvis jevne overganger mellom disse) finnes bl.a. langs med elva og på grunnlendte knauser/hauger litt oppi dalsida (typen fortsetter trolig et stykke oppover lia). Her finnes bl.a. harerug, kattefot, blåklokke, fjellmarikåpe, gullris, føllblom, gulaks, tiriltunge og hvitmaure. Det er under noe tvil ikke avgrensa naturtypelokaliteter her (naturbeitemark i mosaikk med boreal hei), fordi det er usikkert om området oppnår C-verdi da artsmangfoldet er relativt fattig, det for det meste er fattig eller nitrofilt preg, og det ikke er påvist krevende og rødlista beitemarksopp. Figur 8. T.v: Små flekker med rik boreal hei finnes på grunnlendte partier ovenfor planlagt tunnelpåhugg i Indereidsdalen. Det er trolig større sammenhengende område med rik boreal hei lenger opp i dalsida. T.h.: Beitemarka ved «Haugane» var artsfattig og prega av sølvbunketuer og ellers gradvise overganger til fattig boreal hei. Mange små bakkemyrer, trolig mest intermediær myrflate (V1-C-3), men både fattigere og middelsrike myrflater forekommer også, samt mange små kildefremspring og kildebekker. Det høye beitetrykket bidrar trolig til at det er utydelige skiller mellom kilder og omgivende myrflater. Artsmangfoldet ikke særlig rikt: litt harerug og øyentrøst finnes i de rikeste partiene, men ellers mindre krevende arter som tepperot, finnskjegg, duskull, bukkeblad, flekkmarihånd, røsslyng, tyttebær, krekling og hvitlyng. Mosefloraen er dominert av torvmoser, også i kildene. Ingen karakteristiske kildeplanter blei observert, og eventuelle slike vil nok være holdt tilbake av beiting. Områdene med myr- og kilder er avgrensa som naturtypen Slåttemyr med utforminga Beitemyr, og har fått verdi B-viktig. Elva oppstrøms Indereide blei ikke undersøkt med tanke på vannlevende organismer under eget feltarbeid. Elvekanten er ved planområdet stedvis endra i fbm. landbruk, bruer og veier, men har for det meste intakt elveløp med skog, myr eller beitemark som kantvegetasjon. Vannkvaliteten i nedre del av Eidsdalselva er karakterisert som «små-middels, kalkfattig, klar» (Størset og Klausen 2012). Den lakseførende strekninga når ikke opp til Eidsvatnet. Den mest nærliggende naturtypen er trolig Svært kalkfattig bekk. En grundigere undersøkelse av bunndyr og vannkvalitet for denne strekningen anbefales for å kunne verdivurdere naturtypen. Naturtypen Elveløp er forøvrig rødlista som NT-nær truet.

6 Naturtypelokaliteter En naturtypelokalitet er kartlagt, beitemyra «Haugane sør» (figur 9) og er vurdert som viktig (B). Se vedlegg for fullstendig lokalitetsbeskrivelse. REFERANSER Litteratur Angell-Petersen, I. 2014: Utkast til nye faktaark for DN-håndbok 13 kartlegging og utprøving i Miljødirektoratet. Notat datert Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for mnemosynesommerfugl Parnassius mnemosyne. 40 s. DN-rapport Halvorsen, R., Bendiksen, E., Bratli, H., Bryn, A., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., & Øien, D.-I Beskrivelser av utvalgte enheter for kartlegging i målestokk 1:5000 etter NiN versjon 2.0 og artslister som viser diagnostiske arters fordeling langs viktige lokale komplekse miljøvariabler. Natur i Norge, Kartleggingsveileder (versjon 2.0.3), Del C4: 1 00 (Artsdatabanken, Trondheim; Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Jordal, J.B. & Gaarder, G., Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Beitemarkssopp og planter i naturenger og naturbeitemarker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport s. Jordal, J.B Supplerande kartlegging av naturtypar i kulturlandskapet i Norddal og Stranda i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 2011: s. Figur 9. Naturtypelokaliteten «Haugane sør» (rødt polygon) er kartlagt som beitemyr og er vurdert som viktig-b. Rødlistearter Ingen rødlistearter blei påvist under feltarbeidet. Potensial for rødlista beitemarksopp og skogsopp er vurdert som svakt, men det er noe usikkerhet knytta til dette, da feltarbeidet var noe tidlig i soppsesongen. Potensial for rødlista insekter knytta til kulturmark og engprega veikanter er usikkert, da dette ikke er undersøkt under feltarbeidet. For andre artsgrupper er det trolig ikke (eller lavt) potensial for rødlistearter. Rødlista naturtyper Fem rødlista naturtyper blei påvist under feltarbeidet, men elveløp og kulturmarkseng inngår ikke i den kartlagte naturtypelokaliteten (se diskusjon om disse over). Tabell 2. Rødlista naturtyper innen prosjektområdene til de to påhuggene. Naturtype Rødlistekategori Type forekomst Elveløp NT Trolig kalkfattig bekk/elv Boreal hei DD Kalkfattig boreal hei Kulturmarkseng VU Naturbeitemark, ulike utforminger Svak kilde og kildeskogsmark NT Svak kilde Åpen myrflate NT Intermediær myrflate Jordal, J.B. & Gaarder, G., Biologiske undersøkelser i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavd. Rapport nr s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Norderhaug, A., Hansen, S. & Jordal, J.B., Storfjordprosjektet. Fagrapport om kulturlandskapet i indre Storfjorden og om utfordringar for forvaltninga. Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga, Molde. Rapport nr s. Størset, L. og Klausen, T.R Miljøundersøkelser i ferskvann, Møre og Romsdal Sweco. 19 s. Muntlige kilder Dag-Inge Øyen, NTNU, Trondheim, pr. telefon Oddvar Hansen, NINA, Trondheum, pr. telefon

7 VEDLEGG Naturtypelokalitetbeskrivelse (se separat pdf-fil) Befaringsrute ved planlagte påhugg Sporlogg (blå strek), i Indreeiddalen, Norddal kommune. Sporlogg (blå strek), sør for Korsmyra, Stranda kommune. Lok. nr. 64 Haugane sør Naturtyperegistreringer Viktig B Naturtype: Slåttemyr Utforming: Intermediær slåttemyr Mosaikk: Totalt 5 naturtype(r) registrert: Slåttemyr D02 - Intermediær slåttemyr D0204 (55%%), Slåttemyr D02 - Rik slåttemyr D0204 (5%), Kilde og kildebekk A06 - Kilde over sørboreal D0204 (25%), Slåttemyr D02 - Fattig slåttemyr D0203 (10%), Boreal hei D22 - Fattig boreal hei D0203 (5%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten er beskrevet at Steinar Vatne på bakgrunn av eget feltarbeid i forbindelse med utredning av planlagt vintertunnell i Indreeidsdalen på oppdrag for Statens Vegvesen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Indreeidsdalen på vestsida av fylkesvei 63, rett utenfor (nord for) Geiranger-Herdalen LVO. Lokaliteten er ganske klart avgrensa mot elva i øst, og ellers mot boreal hei, og artsfattig beitemark i nord og vest. I sør fortsetter myra, men dette området blei ikke kartlagt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er sammensatt av flere myrtyper, og det er her valgt å kartlegge den som slåttemyr med utforiming intermediær beitemyr, på bakgrunn av det tydelige beitepreget. Jf. NiN 2.0 er det hovesakelig intermediær semi-naturlig myr (V9-2) som utgjør ca 55% av arealet, men det er i mosaikk med seminaturlig rikmyr (5%; V9.3), intermediær kilde- og kildebekk (V4, 25%), seminaturlig kalkfattig myr (10%; V9-1). Både bakkemyr med tynt torvlag og nedbørsmyr (opp til 1,5 m torvlag) forekommer. Litt boreal hei (5%, trolig mest fattig type T31-2) finnes også innimellom mellom myr-typene. Det er fine overganger i artsinventaret mellom typene, noe som trolig er et resultat av bruken som beite. Det er derfor ikke valgt å skille ut kilde og kildebekk som egne lokaliteter. Åpen myrflate og Kilde og kildebekk er forøvrig naturtyper som er rødlista som nær trua (NT). Artsmangfold: Lokaliteten er ganske artsfattig. Blandt moser er torvmoser (Sphagnum spp) dominerende på myrflater og i kilder. Andre moseslekter knytta til rikere typer blei ikke observert (men kan ha vært oversett). I de rikeste partiene finnes litt harerug og øyentrøst, men ellers mindre krevende arter som tepperot, finnskjegg, duskull, bukkeblad, flekkmarihånd, røsslyng, tyttebær, krekling og hvitlyng. Ingen typiske kildearter blei observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beita av sau. En gammal traktorvei går igjennom lokaliteten, men ellers virker den upåvirka av nyere inngrep. Lokaliteten er trolig hevda som beitmyr i lang tid. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større beiteprega kulturlandskap i Indreeidsdalen, der flere kulturmarkslokaliteter er kartlagt. Verdivurdering: Jamfør faktaark for slåttemyr fra 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på parameterne hevd (beite), lav-middels på artsmangfold, og lav vekt på størrelse (ca 27 daa). Den oppnår imidlertid høy vekt på regional sjeldenhet (svært få naturtypelokaliteter på Sunnmøre og i Nordfjord-regionen) og at den inngår i et helhetlig kulturlandskap i hevd. Med vekt på de to siste parameterne får den derfor verdi B-viktig. Det er imidlertid noe usikkerhet rundt verdiurderinga siden lokaliteten er forholdsvis artsfattig. Skjøtsel og hensyn: Beiting bør opprettholdes på dagens nivå for å hindre gjengroing. Fysiske inngrep som grøfting, veibygging mm, og gjødsling vil forringe verdiene

8 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 64 Haugane sør forts. Litteratur Vatne, S Kartlegging av naturtyper i forbindelse med ny vintertunell på fv. 63 mellom Norddal og Stranda kommuner. Økolog Vatne Notat