Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 885 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Juvvassenva renner ut fra Juvvannet sør i Åfjord kommune. Elva renner ut i Austdalen i Fosen kommune, ca, 12 kilometer rett sør for tettstedet Åfjord. Lokaliteten utgjør en åper bekkedal på ca. 3 kilometer. Dalsidene er slake og fallet i bekken er lite, uten fosser og sterke stryk, men med enkelte markerte elvegjel. Juvasselva faller ca 130 meter. Enkelte mindre sildrebekker kommer ned fra sidene. Skogen er åpen granskog med mye innslag av løv som bjørk, rogn, gråor, selje og enkelte osper. En vanlig skogtype er småbregneskog med frodig innslag av smørtelg. Ellers er det mye blåbærskog med overgang til fattig lågurtskog. Små flekker med storbregne-høgstaudeskog forekommer også. I de lysåpne partiene langs bekken finnes innslag av urter. Små arealer med fattig sumpskog dominert av molte og torvmoser, og med bjørk, gran og gråor i tresjiktet forekommer. I overkant av kløfta forekommer partier med røsslyng-blokkebærskog. Typisk for lokaliteten er de store åpne, treløse områdene med myr med høyt innslag av rome. I de nederste delene i Austdalen forekommer bakkemyrer med myrputter. Gran er dominerende treslag. Løvtrærne er gjennomgående små, men dimensjoner på rogn mellom 15 og 20 cm og osper opp mot 30 cm forekommer. Noe av skogen i de nordligste deler virker ung, hogstklasse 3-4. Selv skogen i hogstklasse 5 mangler kvaliteter typisk for gammel naturskog, som grove og gamle trær og død ved. Skogfasen er trolig sen optimalfase. Gamle stubber med tykt mosedekke forteller om tidligere plukkhogster. Det er mangel på kontinuitet både i død ved og i tresjikt. Området har lite nyere inngrep, men på grunn av dårlige vekstforhold for skog i landskapet generelt, opptrer skogen som smale belter langs bekken. To rødlistede lavarter ble registrert, begge NT. Gammelgranlavsamfunnet var dårlig utviklet uten funn av krevende arter. På løvtrærne ble det funnet mindre kravstore arter i lungeneversamfunnet. Særlig har rognene betydning for arter i lungeneversamfunnet. Ingen krevende sopparter eller moser ble registrert. Karplantefloraen må betegnes som forholdsvis triviell. Juvvasselva er en åpen bekkedal med dårlig utviklede bekkekløftkvaliteter og brutt kontinuitet i død ved og tresjikt. Området har et visst utviklingspotensial. Juvvasselva oppfyller ingen mangler ved skogvernet på en god måte. På bakgrunn av dette gis Juvvassbekken lokal verdi (2). Feltarbeid Området ble registrert i løpet av 2,5 timer av Sigve Reiso og Øystein Røsok 14/ Hele strekningen fra Juvatnet ned til Austdalen ble registrert. Tidspunkt og værets betydning Været var fint, og velegnet for registrering av vegetasjonstyper og bestemmelse av arter. Det var for tidlig på året for de fleste sopp med ettårige fruktlegemer. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet strakk seg fra de sørligste deler av kløfta i Austdalen til sørligste deler av Juvvannet. Tidligere undersøkelser Vi har ikke kjennskap til tidligere undersøkelser. Beliggenhet Juvvassenva renner ut fra Juvvannet sør i Åfjord kommune. Elva renner ut i Austdalen i Rissa kommune, ca, 12 kilometer rett sør for tettstedet Åfjord. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten utgjør en åper bekkedal på ca. 3 kilometer. I de øverste 2,2 kilometrene renner bekken mot sørvest, mens den i den nederste delen svinger mot nordvest. Dalsidene er slake med en høydeforskjell mellom dalbunn og kløftekant på omkring 100 høydemeter. Fallet i bekken er lite, uten fosser og sterke stryk, men med enkelte markerte elvegjel ca, midtveis. Juvasselva faller ca 130 meter fra 264 m.o.h. ved Juvannet til ca. 130 m.o.h. i Austdalen. Enkelte mindre sildrebekker

2 kommer ned fra sidene. Geologi Berggrunnen er grønnstein og amfibolitt i hele undersøkelsesområdet (NGU 2008a). I det meste av området utgjøres løsmassene av tynt morenedekke, men i partier på nord og vestsiden av bekken i den nedeste halvdel av bekkeløpet er det torv og myr (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone:. Mellom og nordboreal sone Økologisk variasjon Variasjonen i vegetasjonstyper er begrenset, med granskog med godt innslag av boreale løvtrær på småbregne og blåbærmark som den ene hovedvegetasjonstypen, og bekkemyrer som den andre hovedtypen. Den topografiske variasjonen betegnes også som begrenset, med nokså ensartete kløftformasjoner variert med noe mer markerte elvegjel. Vegetasjon og treslagsfordeling Skogen er åpen granskog med mye innslag av løv som bjørk, rogn, gråor og selje. Ved grensen til Fosen kommune finnes enkelte osper. En vanlig skogtype er småbregneskog med frodig innslag av smørtelg, mjødurt, skogstorkenegg, turt, skogsnelle, hvitveis, skogburkne, bjørnekam, gullris og teiebær. Ellers er det mye blåbærskog med overgang til fattig lågurtskog med liljekonvall, skogfiol og storkransemose. Små flekker med storbregne-høgstaudeskog finnes også. I de lysåpne partiene langs bekken finnes innslag av urter som hengeaks, hvitbladtistel, vendelrot og fjelltistel. Små arealer med fattig sumpskog dominert av molte og torvmoser, og med bjørk, gran og gråor i tresjiktet forekommer. I overkant av kløfta forekommer partier med røsslyng-blokkebærskog. Typisk for lokaliteten er de store åpne, treløse områdene med myr, gjerne helt inntil bekken, men også som bakkemyrer ned mot bekken. Karakteristisk for disse er høyt innslag av rome. Men også skrubbær, skogsstjerneblom, molte, tepperot, dyskmyrull, dystarr, bjørneskjegg, og torvmoser finnes på myrene. Kranskonvall og liljekonvall ble også påvist i bakkemyr. I de nederste delene i Austdalen forekommer bakkemyrer med myrputter. Av karplanter inngår her kvitlyng, bukkeblad, smalsoldogg, samt arter vanlige på bakkemyrene ellers. Skogstruktur og påvirkning Gran er dominerende treslag, men innslaget av boreale løvtrær som bjørk, rogn, selje og gråor er høyt, og med enkelte osper. Løvtrærne er gjennomgående små, men dimensjoner på rogn mellom 15 og 20 cm og osper opp mot 30 cm forekommer. Noe av skogen i de nordligste deler virker ung, hogstklasse 3-4. Og selv skogen i hogstklasse 5 mangler kvaliteter typisk for gammel naturskog, som grove og gamle trær. Skogfasen er trolig sen optimalfase, men på grunn av generelt lav bonitet i området, er veksten begrenset. Skogen bærer preg av tidligere plukkhogster, og gamle stubber med tykt mosedekke forteller om dette. Det er videre lite død ved, kun spredte stokker, og trolig mangel på kontinuitet både i død ved og i tresjikt. Området har lite nyere inngrep, men på grunn av dårlige vekstforhold for skog i landskapet generelt, opptrer skogen som smale belter langs bekken. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Juvvasselva. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Juvvasselva Naturtype: - Naturtypeverdi: Kjerneområdet ble registrert av Sigve Reiso og Øystein Røsok (BioFokus) den 14/ i forbindelse med bekkekløftprosjektet. Grensene for kjerneområdet er sammenfallende med grensene for naturverdier innenfor undersøkelsesområdet. Ingen områder skilte seg ut med særlig store konsentrasjoner av naturverdier. Derfor ble det vurdert som unødvendig å definere kjerneområder innenfor det avgrensede totalområdet. Beskrivelse av kjerneområdet er derfor identisk med beskrivelse av totalområdet Juvvasselva med hensyn til naturgrunnlag, vegetasjon, skogstruktur og påvirkning, artsmangfold og verdisetting. Artsmangfold Totalt tre rødlistearter ble registrert, en lavart i kategori VU og to i kategori NT. Gubbeskjegg (NT) finnes som forventet spredt på gran i området. Noe mindre forventet, ut fra skogens alder og struktur, var det å finne huldrelav (NT) som vokser i rothuler ved basis av gamle grantrær i gammel granskog. Gammelgranlavsamfunnet var imidlertid dårlig utviklet uten funn av krevende arter. På løvtrærne ble det funnet en kravstor art, olivenfiltlav (VU), samt flere mindre kravstore arter i lungeneversamfunnet, som lungenever, skrubbenever, vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav og skålfiltlav. Særlig er de spredte rognene av betydning for arter i lungeneversamfunnet. Ingen krevende sopparter ble funnet, noe som var forventet ut fra mangel på død ved og kontinuitet i død ved. Heller ikke noen krevende moser ble registrert, selv om denne artsguppen ble dårlig undersøkt. Karplantefloraen må betegnes som forholdsvis triviell og forventet i forhold til registrerte vegetasjonstyper. Ingen særlig krevende arter ble påvist. Fossekall ble observert ved bekken.

3 Tabell: Artsfunn i Juvvasselva. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 3 3 Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav 4 4 Fuscopannaria mediterranea Olivenfiltlav VU 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever Pannaria rubiginosa Kystfiltlav 1 1 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Skorpelav Gyalecta friesii Huldrelav NT 2 2 Avgrensing og arrondering Avgrensningen omfatter forholdsvis smale belter av eldre granskog langs Juvasselva i et landskap med store bakkemyrer og eller større treløse arealer. Det avgrensede området strekker seg fra området ved Juvvasseteren i nord til området sør for Johanarklumpen i sør. Andre inngrep En veg (anleggsveg eller skogsbilveg) er lagt i skråningen på vestsiden av bekken. Denne krysser Juvvasselva over ei bro i nordre deler av Juvvasselva, ca. 300 meter vest for Juvvannet. Det er kun i de nordlige delene av området veien kommer inn i dalen og berører skogen. Vurdering og verdisetting Juvvasselva er en åpen bekkedal med dårlig utviklede bekkekløftkvaliteter. Innslaget av gamle og grove trær er lite i et område med begrenset produksjon og tydelige spor etter tidligere plukkhogster. Det er imidlertid begrenset innslag av nyere påvirkning. Innslaget av løvtrær er høyt, og selv om dimensjonene stort sett er under 20 cm dbh., og alderen begrenset, har særlig rognene positiv betydning for mangfoldet av lavarter. I forhold til beliggenhet innenfor regnskogsbeltet, skulle man kunne forvente en rikere flora av krvende lavarter (regnskogslav). At disse mangler tyder på at skogtilstanden ikke er tilstrekkelig godt utviklet. dette inntrykket forsterkes ved at det ikke ble påvist krevende vedboende sopparter. Området vurderes å ha et visst utviklingspotensial, men topografien legger neppe til rette for et stort mangfold av krevende arter. Juvvasselva oppfyller ingen mangler ved skogvernet på en god måte. På bakgrunn av dette gis Juvvassbekken lokal verdi (2). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Juvvasselva. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Juvvasselva ** * * * * ** ** - * ** ** Totalt for Juvvasselva ** * * * * ** ** * * ** *** *** 0 2 Referanser NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

4 Juvvasselva (Rissa/Åfjord, Sør-Trøndelag). vatna Blankheia Stegghe Austdalsseteren Stormyrkråa Johanarn- 234 klumpen 309 Juvvasselva 81 Austdalen 382 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Klettfjell mN mE mE

5 Bilder fra området Juvvasselva Oversiktsbilde av de øvre delene av Juvvasselva. Granskogen opptrer som smale belter langs bekken, omgitt av treløse bekkemyrer. Foto: Øystein Røsok Frodig innslag av smørtelg på frisk mark er vanlig. Foto: Øystein Røsok Typisk for lokaliteten er de store åpne, treløse områdene med myr, gjerne helt inntil bekken. Foto: Øystein Røsok Gamle og grove trær mangler i skogen. Stubber forteller om tidligere plukkhogster. Foto: Øystein Røsok