Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

Transkript

1 Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

2 Fjæresone - Typer i HB13 ID HB13 Utf Kommentar G01 Grunne strømmer 2 Marint G02 Undervannseng 3 Marint G03 Sanddyne 3 Til åpen naturlig fastmark G04 Sand- og grusstrand 3 G05 Strandeng og strandsump 6 G06 Tangvoll 4 Driftvoll G07 Brakkvannsdelta 1 Aktivt delta med ulike utforminger G08 Brakkvannspoller 3 Marint G09 Rikt strandberg 4 Dels åpen fastmark

3 NiN fjæresone ID Type Utforminger Kommentar S1 Konstruert bunn og mark i fjæresonen 4 Kunstmark S2 Fjæresone-skogsmark 2 Skog? S3 Driftvoll 5 S4 Fjæresone-vannstrand på fast bunn 4 Ikke aktuell? S5 Strandberg 3 Ikke aktuell? S6 Stein-, grus- og sandstrand 6 S7 Strandeng og strandsump 13

4 Fjæresone forslag Ny ID Forslag nytt naturtypenavn Forslag nytt utformingsnavn Gml ID B01 Marint delta G07 B02 Strandeng og strandsump G05 B0201 Vannstrand G05 B0202 Nedre landstrand G05 B0203 Midtre landstrand G05 B0204 Øvre landstrand G05 B0205 Sørlig strandeng G05 Halofyttsump Saltpanne? G0506 B03 Driftvoll B0301 Tarevoll G0601 B0302 Ettårs-driftvoll G0602 B0303 Lågurt-driftvoll G0603 B0304 Høgurt-driftvoll G0604 B04 Sand- og grusstrand G04 B0401 Steinforstrand G04 B0402 Sandforstrand G04 B0403 Skjellsand-forstrand G04 B05 Fjæresoneskogsmark F0602

5 Avklaringsbehov Bør rike strandberg fjernes? Typen vil for en stor del inngå i kalkrike berg og åpen naturlig fastmark. Skal fjæresoneskogsmark være her eller i skog? Skal det opprettes egne typer basert på hevdtilstand: kulturpåvirket strandeng? Inndeling etter regioner? Sørlige? Strandeng og strandsump videreføres, med halofyttsump og saltpanne. Aktivt marint delta: Flere utforminger etter salinitet? Hva hvis strandeng blir utvalgt naturtype og typen inngår i aktivt delta?

6 Åpen naturlig fastmark i DNHB 13 Ny hovedtype sammensatt av åpne naturtyper fra flere hovedtyper i HB13 ID DNHB13 Utforminger B01 Sørvendte berg og rasmarker 6 B02 Kantkratt 4 B03 Ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet 2 B04 Nordvendte kystberg og blokkmark 3 B05 Grotte/gruve 4 C01 Kalkrike områder i fjellet 5 D19 Åpen grunnlendt kalkmark? E05 Fossesprøytsone 2 G03 Sanddyne 3

7 Åpne fastmarkssystemer i NiN Arktiske typer ikke tatt med T8 Flomfastmark: Elveør E04: deles i NiN i 4 utforminger etter kornstørrelse (leire, sand, stein) T9 fosseberg og T10 fosseeng: E04 Fossesprøytsamfunn Vurdert samlet i rødlista fordi de opptrer i mosaikk. Slå sammen? T11 Breforland og snøavsmeltingsområder: Ny type, vurdere antall utforminger (10 i NiN)

8 Åpne fastmarkssystemer i NiN T12 Kystnær grus- og steinmark: ny type Dels B02. Naturlige kantkratt og urterik kant føres hit T13 Sanddynemark: G03 overføres fra havstrand T14 og T15 Fugleberg og fuglefjelleng: slå sammen? Vurdert samlet i rødlista fordi de opptrer i mosaikk. Trolig noen lokaliteter fra G0903 (fuglegjødslet strandberg)

9 Åpne fastmarkssystemer i NiN T17 Åpen ur og snørasmark: Rasmarkutforminger fra B01 T18 Åpen skredmark: Ny type med sandskred og leirskred (kun leirskredgrop står på rødlista). Hpl spesielle sandområder! T19 Grotte: overføres fra B05 (unntatt gruve) T20 Nakent berg: Overføres fra B01 (delvis), B03, B04 T22 Blokkmark: Vurdere om den skal med? T24 Isinnfrysingsmark: Ny type, rik og fattig.

10 Åpne fastmarkssystemer i NiN T25 Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet D19 feilplassert i kulturmark. Ny type. Overføre dels fra B02, D01?, D04?, D08?, G09 T26 Boreal hei: Ny type her eller kulturmark? T27 Frostmark og frosttundra (polygonmark..) T29 Fjellhei og tundra T30 Snøleie Kun kalkrike utforminger? Overføring fra C01 Kalkrike områder i fjellet?

11 Nr NiNID NiN-type NiNUtform Økokliner F01 T8 Åpen flomfastmark 4 Kornstørrelse F02 T9 Fosseberg 2 Kalkrikhet F03 T10 Fosse-eng 2 Kalkrikhet F04 T11 Breforland og snøavsmeltingsområde 10 Suksesjon, kornstørrelse, fuktighet F05 T12 Kystnær grus- og steinmark 3 Vegetasjonsdekke F06 T13 Sanddynemark 5 Stabilitet, fuktighet F07 T14 Fugleberg 5 Gjødsling, kalkrikhet F08 T15 Fuglefjell-eng 10 Gjødsling F09 T17 Åpen ur og snørasmark 14 Kalkrikhet, tungmetall, suksesjon, vannmetning F10 T18 Åpen skredmark 7 Kornstørrelse, suksesjon F11 T19 Grotte 1 F12 T20 Nakent berg 10 Kalkrikhet, tungmetall, eksposisjon, helning F13 T22 Blokkmark 1 F14 T24 Isinnfrysingsmark 2 Kalkrikhet F15 T25 Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet 8 kalkrikhet, tungmetallinnhold, fuktighet F16 T26 Boreal hei 6 Kalkrikhet, fuktighet F17 T28 Frostmark og frosttundra 3 Kalkrikhet F18 T29 Fjellhei og tundra 25 Kalkrikhet, fuktighet, snødekke F19 T30 Snøleie 22 Kalkrikhet, fuktighet, snødekke

12 Avklaringsbehov Kritisk punkt: omkoding av eksisterende lokaliteter Rimelig rett fram i noen tilfeller, f.eks. sanddyner Deling i andre tilfeller, f.eks. kantkratt Skal fjell beholdes som hovedtype? Hva da med berg og rasmark som finnes både over og under skoggrensa? Gjengroing er viktig tilstandsøkoklin C02 Kalkrike områder i fjellet fjernes som type, men flere utforminger inngår i de nye typene

13 Avklaringsbehov Kantkrattene forsvinner som type. Overføres til kulturlandskapet som kulturmarkskanter Inngår i åpen grunnlendt naturmark og kystnær grus- og steinmark, krattutforminger Flere åpne naturlige sandområder? Nordvendt kystberg og blokkmark, deles og føres til nakent berg og åpen ur og snørasmark?

14 Avklaringsbehov Hvilke regler skal gjelde dersom typen er nøstet i annen type på landskapsdelnivå? Nakent berg i bekkekløft? Stort behov for utredning av flere typer og grensene mellom dem. (ÅGK, kystnær grus- og steinmark, snøraseng, isinnfrysingsmark, nakent berg. Kystkratt på kalkgrunn rundt kysten (eks. hasselkratt på Bømlo) Utrede kulturpåvirkning/skjøtselsbehov i typer som grenser opp til kulturmark/er mer eller mindre kulturpåvirket, f.eks. ÅGK og kystnær grus- og steinmark.

15 Snøleie Fjellhei og tundra Ur- og snørasmark Fuglefjelleng Boreal hei Kystlynghei Skog Åpen grunnlendt mark Kystnær grus- og steinmark Kulturmarks -eng Kunstmark med moderat intensiv hevd Overflatedyrket kunstmark Fulldyrket kunstmark Strandeng Eufotisk ferskvannsbløtbunn Myr Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Grunnleggende hevdintensitet (HI)

16 UN- oppfølgingen krever tverrfaglighet Kartlegging Skjøtsel Forvaltning/ virkemidler Historien i landskapet Grunneierne Svalheim 21.mars. 2012

17 Diskusjonspunkter- Kulturmark 1) Naturtype/utforming: På hvilket nivå skille slåtte- og beitemark? Forvaltningsutfordringer v UN på utformingsnivå: Forvaltningen trenger avgrensa slåtteareal mht oppfølging av forskrift,(skjøtselsplan, tilskudd til skjøtsel, skj.avtale). Polygonavgrensning på utformingsnivå? Realistisk at alle kartlegger tom utforming? - Hvis ikke hva gjør vi m oppfølgingen av hp for UN? Tidsfaktoren v kartlegging Svalheim 21.mars. 2012

18 Diskusjonspunkter forts. 2) Ikke like lett: slåttemark eller beitemark? Hva med tvilstilfellene? Vi har mye naturbeiter og lite slåttemark; trenger et system som fanger opp de sikre slåttemarkene, samt de med et godt restaureringspotensiale. Hvor lenge kan ei slåttemark ha blitt beita og fortsatt være ei slåtteeng? (tid, struktur, artsinventar, mulighet for rett skjøtsel..) Hvor stort forfall kan tillates? Svalheim 21.mars. 2012

19 Diskusjonspunkter forts. 3) Kulturpåvirkning i andre hovedtyper (utenom kultur og kunstmark), eks strandeng: Svalheim 21.mars. 2012

20 Svalheim 21.mars. 2012

21 Kunstmark- diskusjon Hvor lenge siden skal ei eng være pløyd? Svalheim 21.mars. 2012

22 Svalheim 21.mars. 2012

23 Kulturmarkseng Tre typer Slåtteeng Beitemark Øvrig kulturmarkseng (usikker eller forskjellig type hevd) Alternativt kalkrikhet Utforminger etter NiN-systemet, inkludert kanter Inngangsverdier: hvor langt ut i suksesjonen mot skog skal en gå? Tilstand (hevdstatus) brukes til verdisetting

24 Tresatt kulturmark Store gamle trær Finnes i kunstmark, kulturmark, skog Plasseres i kulturmark Regler for når typen skal registreres som egen type og når som element i f.eks. gammelskog Krav til registering av treslag, omkrets, tilstand (styva/ikke styva, hul, sprekkebark) Skogsbeite og høstingsskog flyttes til skog Hagemark og lauveng beholdes som egne typer Hagemark kan finnes på kunstmarkseng, beholdes samlet likevel?

25 Kunstmark NiN (to typer) brukes til inndeling Konstruert mark Åker og kunstmarkseng Typer fra HB13 som flyttes Småbiotoper og erstatningsbiotoper overføres til aktuelle NiN-typer Gruver flyttes fra B05 Hvor hører dammer hjemme?

26 Kunstmark Skrotemark og lignende typer kartlegges bare dersom det er konkrete artsforekomster (møller, ballastplasser etc). Sandområder egen type? Gårdstun Kanter langs transportårer Parklandskap beholdes her (parker, kirkegårder, alléer, store gårdstun)