Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark?

Transkript

1 Naturtyper i DN-ha ndbok 13 hvor finner vi dem i de nye utkastene til faktaark? (Ingerid Angell-Petersen og Geir Gaarder ) Tabellen gir en oversikt over naturtypene i DN-håndbok 13 om kartlegging av naturtyper på land og i ferskvann, og hvor vi finner dem igjen i de nye utkastene til faktaark som skal brukes ved kartlegging i Den gir også en oversikt over hvilke naturtyper som er nye (inkludert som nye er også de som det ble utarbeidet faktaark for i 2012 basert på rødlista for naturtyper fra 2011). Koder for naturtypene i Naturbase er også lagt inn, men se egen tabell med oversikt over naturtyper og delnaturtyper for å få fullstendig oversikt over alle koder. Kommentarfeltet omtaler kort og svært sjablonmessig koblingen mellom nye og gamle typer. - som før=stort sett den samme som tidligere (men ofte vil det være en del endringer på delnaturtypenivå), - ut=typen forsvinner, eventuelle verdifulle tidligere kartlagte lokaliteter plasseres ganske så ulikt innenfor dagens nye system, - ny=i praksis en ny type, selv om det kan være tidligere kartlagte lokaliteter som bør plasseres her). Det er for eksempel i mange tilfeller vurdert at gamle og nye typer er identiske, men i praksis kan det være vesentlige forskjeller i inndeling (ofte nye delnaturtyper) og definisjoner mv. Poenget her har vært å få fram hva de gamle i praksis normalt bør erstattes med nå (dvs at vi her har gjort en tolking av hva som har vært intensjonene med de tidligere mer eller mindre vagt definerte typene). DN-håndbok 13 om kartlegging av naturtyper (2007) Myr og kilde Miljødirektoratets nye veileder i naturtypekartlegging på land og i ferskvann (utkast til faktaark 2014) Kode i Naturbase Kommentar Hovedtype er endret til våtmark. Inndelingen er ikke endret siden 2007, men ved gjennomgang av faktaark vil en se forskjeller i operasjonalisering av de ulike naturtypene. NB! I rødlista fra 2011 og påfølgende faktaark-rapport (Gaarder m.fl. 2012) er våtmarksmassiv og arktisk-alpin grunn våtmark med. Typene har vært diskutert i våtmarksgruppa, men de har hittil valgt å ikke trekke dette inn som egen naturtype nå. Disse er derfor ikke lenger å betrakte som relevante naturtyper. Lavlandsmyr i innlandet Låglandsmyr i innlandet A10 Som før Kystmyr Kystmyr A11 Som før Palsmyr Rikmyr A05 Som før Rikmyr Palsmyr A04 Som før Kilde og kildebekk Kilde A06 Som før Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark Ut - den gamle typen var ikke i samsvar med NiN og hadde en uryddig

2 Kantkratt inndeling. Den går derfor ut og skal ikke lenger kartlegges. Verdifulle forekomster vil kunne havne i flere ulike nye naturtyper, som ur og rasmark/åpen kalkmark/rik berglendt mark. Ut kanter er nå lagt inn som delnaturtyper innenfor flere naturtyper. Det gjelder innenfor naturmark særlig åpen kalkmark og rik berglendt mark, og for mer kulturbetingede forekomster ulike kulturmarkstyper. Nordvendt kystberg og blokkmark Oseanisk berg B04 Som før Nytt navn og mer omfattende beskrivelse, men disse er ment å fange opp samme miljø Ultrabasisk og tungmetallrikt berg Ultramafisk og kis-rik mark B03 Som før Disse skal i praksis være omtrent identiske. Åpen grunnlendt kalkmark/åpen kalkmark i Oslofeltet (lagt til etter 2007) Åpen kalkmark B13 Som før Åpen grunnlendt kalkmark/åpen kalkmark i Oslofeltet var tidligere lagt til kulturlandskap. Det er skilt på delnaturtypenivå mellom forekomster i og utenfor Oslofeltet. Grotte/gruve Grotte B05 Som før delvis. Grotter er nå lagt til hovednaturtype geotoper. NB! Gruve er foreløpig ikke tatt inn i noe faktaark, noe som etter planen først skjer til høsten (som erstatningsbiotop for grotter). Slike må derfor inntil videre kartlegges etter gammel håndbok. Rik berglendt mark B14 Ny. Erstatter i praksis (sammen med åpen kalkmark) særlig en del tidligere kartlagte miljøer innenfor rike strandberg og sørvendt berg og rasmark. Kystnær grus og steinmark G11 Ny, men i noen grad har slike miljøer tidligere sannsynligvis vært kartlagt som kantkratt. Leirskredgrop B06 Ny- nå lagt til hovednaturtype geotoper Ravine B07 Ny- nå lagt til hovednaturtype geotoper Jordpyramide B08 Ny- nå lagt til hovednaturtype geotoper Dødisgrop B10 Ny nå lagt til hovednaturtype geotoper. NB! Den rødlistede naturtypen isinnfrysingsmark som det tidligere er laget faktaark på, er nå innordnet som delnaturtype her. Breforland B11 Ny- nå lagt til hovednaturtype geotoper. NB! Det eksisterer ingen gamle typer som har fanget opp slike miljøer tidligere, så dette representerer et helt nytt miljø å forholde seg til i naturtypekartlegging. Fjell Kalkrike områder i fjellet Rik fastmark i fjellet C01 Som før Disse bør i praksis omfatte omtrent de samme miljøene (men det er nå tydeliggjort at våtmark over skoggrensa ikke hører hjemme her, men skal kartlegges sammen med annen våtmark). Kode for Arktisk alpin grunn våtmark ble lagt inn i Denne naturtypen er foreløpig tatt ut fordi vi har for lite kunnskap om den.

3 Kulturlandskap Slåttemark Slåttemark D01 Som før Disse skal i praksis være identiske. Slåtte- og beitemyr Slåttemyr D02 Som før Nå lagt til hovednaturtype Våtmark. Også beitemyr er fremdeles inkludert i definisjonen. Artsrik veikant Engpregete erstatningsbiotoper D51 Som før Nå lagt til hovednaturtype erstatningsbiotoper, men da bare som delnaturytpe veg- og jernbanekant under de engpregede biotopene Naturbeitemark Naturbeitemark D04 Som før Disse skal i praksis være identiske. Hagemark Hagemark D05 Som før Disse skal i praksis være identiske. Lauveng Lauveng D17 Som før Disse skal i praksis være identiske. Høstingsskog Høstingsskog D18 Som før Nå lagt til hovednaturtype skog Beiteskog Beiteskog D06 Som før Nå lagt til hovednaturtype skog. Gjennom faktaarkprosessen har definisjonen her blitt en del innsnevret sammenlignet med tidligere. Kystlynghei Kystlynghei D07 Som før Disse skal i praksis være omtrent identiske, men merk omtalte utfordringer i avgrensning mot andre naturtyper i faktarket Boreal hei D22 Ny en del tidligere kartlagte lokaliteter med kystlynghei bør nok strengt tatt plasseres under boreal hei nå, men dette må likevel her betegnes som en helt ny type sammenlignet med inndelingen fra 2007 Småbiotoper Ut - Denne gamle typen var uklart definert og har ingen ryddig plassering i NiN. Den går derfor ut. En del tidligere kartlagte forekomster vil nå fanges opp av delnaturtyper under erstatningsbiotoper. Noe kan også dekkes av kulturbetingete naturtyper. Store gamle trær Store gamle trær D12 Som før Disse skal i praksis være identiske. Parklandskap Erstatningsbiotoper på tresatt mark D13 Som før Nå lagt til hovednaturtype erstatningsbiotoper. Skal ellers være ganske lik den gamle. Erstatningsbiotoper Ut -Disse er nå hevet opp til hovedtypenivå (dette er alle miljøer som i NiN hører inn under kunstmark) og splittet opp i ulike naturtyper (der også parklandskap og skrotemark er lagt inn) Skrotemark Ut - Disse er i noen grad sammenfallende med erstatningsbiotoper på berg og åpen jord, men er nå gitt en mye mer spesifikk og avgrenset definisjon. I praksis er det kanskje mest ryddig å betrakte erstatningsbiotopene som en helt ny type og at den gamle skrotmarka har forsvunnet. Nå lagt til hovednaturtype erstatningsbiotoper Erstatningsbiotoper på berg og åpen jord D52 Ny lagt til hovednaturtype erstatningsbiotoper. Erstatningsbiotoper på ved D53 Ny lagt til hovednaturtype erstatningsbiotoper. Dette var tidligere en utforming under gamle naturtype erstatningsbiotop Ferskvann/våtmark

4 Deltaområde Ferskvannsdelta E01 Som før Disse skal i praksis være identiske. Mudderbank Åpen flommark E04 Ny (?) - De gamle mudderbankene er nå lagt inn som delnaturtype under åpen flommark. NB! Det pågår en prosess her i NiN som kan påvirke plassering og definisjon av det vi tidligere oppfattet som mudderbanker. Dette regner vi med blir avklart til høsten. Evjer, bukter og viker Vannkantsamfunn E12 Som før Vannkantsamfunn skal i praksis i all hovedsak være samsvarende med det som tidligere var kalt evjer, bukter og viker, men sterkere tilknytting til NiN gjør nok at en del tidligere kartlagte miljøer nå ville vært avgrenset og identifisert på en litt annen måte (bl.a. er det trolig at enkelte gamle lokaliteter helt eller delvis nå hører inn under åpen flommark). Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Elveslette E22 Som før Defineres som et natursystemkompleks og omfatter både vannforekomster (kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti) og tilhørende fastmark, og har derfor fått endret navn Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti E03 Ny - Omfatter bare vannforekomstene og defineres på et natursystemnivå. NB! Her er det opplagt grunnlag for forvirring blant brukere, siden navn er nesten identisk med en gammel type nå har fått annet navn. Det er derfor sentralt at alle som kartlegger denne typen skriver tydelig hvilket faktaark (navn og årstall) som beskrivelsen er basert på. Bl.a. den potensielle navneforvirringen kan tilsi at vi her må vurdere navn og inndeling på nytt til høsten. Stor elveør Åpen flommark E04 Som før I praksis skal disse to være omtrent identiske (men der åpen flommark nå defineres noe videre og også omfatter mudderbanker og lignende). Naturtypen er definert på natursystemnivå, men vil samtidig ofte være element innenfor naturtype elveslette definert på natursystemkompleksnivå. Fossesprøytsone Fosseberg B15 Som før Nå hovednaturtype åpen fastmark. Bortsett fra oppsplittingen skal nye typer i praksis være identisk med den gamle. Fosseeng B16 Som før Nå hovednaturtype åpen fastmark. Bortsett fra oppsplittingen skal nye typer i praksis være identisk med den gamle. Viktig bekkedrag Kalkrik bekk og liten elv E19 Ny viktige bekkedrag er splittet opp og i praksis såpass mye endret at disse nye typene må betraktes som helt nye, der gamle lokaliteter bare av og til sammenfaller med den opprinnelige. Middels kalkrik bekk i låglandet E20 Ny viktige bekkedrag er splittet opp og i praksis såpass mye endret at disse nye typene må betraktes som helt nye, der gamle lokaliteter bare av og til sammenfaller med den opprinnelige. Kalkfattig og klar bekk eller elv E21 Ny viktige bekkedrag er splittet opp og i praksis såpass mye endret at disse nye typene må betraktes som helt nye, der gamle lokaliteter bare av og til sammenfaller med den opprinnelige. Kalksjø Kalksjø E07 Som før I praksis skal disse to være omtrent identiske

5 Rik kulturlandskapssjø Middels kalkrik innsjø E15 Ny trolig kan en del forekomster fanges opp av middels kalkrik innsjø, men i praksis er mye endret Dam Ut naturlige dammer dekkes stort sett av innsjøtypene (og noen også gjennom dødisgroper). NB! For kunstige dammer mangler derimot ennå faktaark (disse vil komme inn under erstatningsbiotoper) Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Svært kalkfattig innsjø E14 Ny mange forekomster vil riktig nok fanges opp gjennom delnaturtype naturlig fisketomme innsjøer under disse svært kalkfattige innsjøene Ikke-forsuret restområde Svært kalkfattig innsjø E14 Ny trolig kan en del forekomster fanges opp av disse kalkfattige innsjøene, men i praksis er mye endret Brakkvannssjø E18 Ny i praksis har nok en del slike lokaliteter tidligere blitt kartlagt som poller under marine typer, men det mest ryddige er nok nå å forstå dette som en ny type, ikke minst fordi de marine fagmiljøene har en klar definisjon av poller og den samsvarer ikke med hva som skal kartlegges som brakkvannssjøer. Merk at en del undervannsenger (med kransalger, havgras og lignende) som kan være ført til marine miljøer skal inn under brakkvannsjø. Skog Rik edellauvskog Rik edellauvskog F01 Som før stort sett, men I de mest kalkrike er nå flyttet inn under kalkskog som en delnaturtype der Gammel fattig edellauvskog Gammel edellauvskog F02 Som før delvis, men de nye reglene tillater overlapp, noe som gjør at denne ikke lenger er begrenset til å gjelde for fattige edellauvskogstyper Kalkskog Kalkedellauvskog F15 Ny tidligere ble disse bare fanget opp som del av de rike edellauvskogene og da heller ikke tydelig utskilt fra andre rike edellauvskoger Kalkbarskog F16 Som før men tidligere var disse bare utforminger under kalkskog Kalkskog med boreale lauvtrær F24 Som før men tidligere var disse bare utforminger under kalkskog Rik olivinfuruskog F23 Som før men tidligere var disse bare utforminger under kalkskog Rik barskog F17 Ny i praksis har nok en del rike barskoger vært fanget opp under kalkskog tidligere, men i stor grad bør dette oppfattes som en helt ny type Bjørkeskog med høgstauder Rik boreal lauvskog F04 Som før Disse skal nå fanges opp under rik boreal lauvskog, men det er viktig å være klar over at definisjonen nå er nokså annerledes Gråor-heggeskog Flommarkskog F21 Ny utforming med flommarkskog skal i all hovedsak være identisk med den nye. De gamle ravineskogene forsvinner derimot, men mange lokaliteter vil i praksis kunne gjenfinnes som gammel lauvskog eller rik boreal lauvskog Rik sumpskog Rik sumpskog, kildeskog og strandskog F06 Som før stort sett, men det er gjort en del arbeid med definisjoner her, og merk at delnaturtyper under kildeskog ofte kan representere helt nye kartleggingsobjekter Gammel sump- og kildeskog F14 Ny selv om slike skogsmiljøer tidligere i praksis ble fanget opp gjennom

6 gammel lauvskog og gammel barskog Gammel lauvskog Gammel boreal lauvskog F07 Som før Disse skal i praksis være identiske. Rik blandingsskog i lavlandet Gammel lavlandsblandingsskog F25 Som før Disse skal være stort sett identiske, men definisjonen kan trolig medføre en del endringer i praktisk kartlegging Gammel barskog Gammel granskog F18 Som før men tidligere var disse bare utforminger under gammel barskog Gammel furuskog F19 Som før men tidligere var disse bare utforminger under gammel barskog Bekkekløft og bergvegg Skogsbekkekløft F09 Som før stort sett, men det kan nok være tidligere utforminger av bergvegg som nå best hører hjemme andre steder i systemet eller bør tas ut Brannfelt Brannfelt F10 Som før Disse skal i praksis være identiske. Kystfuruskog Ut enkelte utforminger fanges opp av nye typer, som rik barskog og regnskog (samt dels gammel furuskog), men i praksis må alt gammelt gås gjennom og revideres Kystgranskog Regnskog F20 Ny den gamle kystgranskogen er nå delnaturtype her, men flere nye har kommet til i tillegg. Dette inkluderer fosserøykskog og lokaliteter tidligere kartlagt som kystfuruskog Sandfuruskog F22 Ny dette er i praksis en helt ny skogtype som fagfolk først ble klar over for få år siden Havstrand/kyst Sanddyne Sanddyne G03 Som før - men nå lagt til hovednaturtype åpen fastmark. Merk at sandstrender i kontakt med sandstrand inkluderes her (her kan en ikke helt utelukke endringer når NiN versjon 2.0 foreligger). Sand- og grusstrand Stein, grus og sandstrand G04 Som før - men nå lagt til hovednaturtype åpen fastmark Strandeng og strandsump Strandeng og strandsump G05 Som før Disse skal i praksis være identiske. Tangvoll Driftvoll G06 Som før Disse skal i praksis være identiske. Brakkvannsdelta Aktivt marint delta G07 Som før Disse skal i praksis være identiske. Rikt strandberg Ut det som nå står som rike strandberg i NiN er i praksis normalt noe ganske annet enn hva som ble kartlagt som denne naturtypen. De fleste tidligere kartlagte lokaliteter hører derimot hjemme under åpen kalkmark og rik berglendt mark, samt helst også en del under fuglegjødslet eng og knaus Fuglegjødslet eng og knaus G10 Ny dette er i praksis en ganske så ny type, men der enkelte lokaliteter nok tidligere ble kartlagt som rike strandberg og andre har vært fanget opp under viltkartlegging som del av fuglefjell (som også ble fanget opp i rødlista av 2011 og fikk midlertidig faktaark i 2012)