Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Transkript

1

2 Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016

3 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka eng Krever dyktige bønder og riktig bruk av plantevern Dagens frøproduksjon i Norge: Totalt da i høsteareal + gjenleggsareal Strand Unikorn daa

4 Salgsåret og frøsesongen 2015 Frøeng av strandrør Mer normalsalg i 2015 Hva forventer vi 2016 Store frøavlinger av de fleste sorter Dårlig med rødkløver, men nok til blandinger Fra tomme frølager til overfylte i Konklusjon: Rikelig med frø i år av gode kvaliteter.

5 Utvikling av våre frøblandinger Godt samarbeid med Graminor, NIBIO (tidl. Bioforsk) og Norsk Landbruksrådgiving Beste sorter av gras og kløver. Kun velprøvde sorter i forskjellige kombinasjoner, basert på forskning, forsøk og egne erfaringer. Sammensatt på en måte for å sikre optimal tilpasning til formål og dyrkingssted mht. overvintringsevne, stresstoleranse, avling og kvalitet. Kan bestå av 2-6 ulike arter, samt ulike sorter av hver art.

6 Frøblandinger etter nr., bruksområder og vinterherdighet: Vinterstyrke Moderat Normal Vintersterk Svært vintersterke Landsdel Ulike frøblandinger («Norgesfrø») Med kløver Sør-Norge: Kystnære strøk Midt- og Sør-Norge: Flatbygder (Innlandsbygder) Midt- og Sør-Norge: Dal- og fjellbygder Nordland: Kyststrøk Indre Nordland, Midt- og Sør-Norge: Fjellstrøk Nord- Norge: Finnmark og Troms Surfôr: Ja 14 / / 15 (4) /10 4 / Surfôr: Nei Surfôr(m/strandsvingel): Ja Surfôr (hunde-/raigras): Ja Surfôr(bladfaks-/timot.): Nei Beite Ja / (16) Kombinasjon 13 / surfôr / beite: Ja / 8 5 / Kombinasjon surfôr / beite: Nei (raigras) 12 / 23 (raigras) / 7 3 (3) Høy: Nei Kombinasjon surfôr / høy: Nei / 9 7 / Hest - beite-/slått: Nei Økologiske: Ja 30 / / / / (31)

7 Grunnstammen i de fleste blandinger Hovedartene (1): Timotei % (100%) Engsvingel % Rødkløver 5-15 %

8 Typiske beitegras: Hovedartene (2): Engrapp % Hvitkløver 5-20 %

9 Spesialgras De mest vanlige: Flerårig raigras % Hundegras % Bladfaks % De mer spesielle: Strandsvingel % Rødsvingel % Raisvingel % Engkvein 5-10 % Strandrør 100 %

10 Valg av frøblandinger ut fra ønske om ulike behov for grasmark (Noen blandinger kan dekke flere formål)

11 I prinsippet kan alle frøblandinger brukes til produksjon av surfôr Ikke alle blandinger er like godt egnet til beitebruk eller høyproduksjon

12 Ulike formål (1) Tradisjonell slåtteeng til surfôr (3 år) Nr. 10 og 14 - er av våre mest solgte hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver (grunnstammen) Nr. 15 med også 10 % flerårig raigras sikrer stor avling og god kvalitet. Nr. 4 noe mer vintersterk i tillegg til hovedartene også 10 % engrapp. Kombinasjonseng til surfôr og beite (4-5 år) Nr. 8 og 13 - hovedartene pluss engrapp og hvitkløver Engrapp typiske beitegraset og som tar over plassen når timoteien etter hvert tynnes ut ved beiting. Hvitkløver har bedre beiteegenskaper enn rødkløver. Fornuftig å ha med i alle kombinasjonsenger.

13 Ulike formål (2) Tørkesterke surfôrblandinger samt blandinger for jord med god råmetilgang Nr. 21 m/ bladfaks og Nr. 22 m/ strandsvingel Både bladfaks og strandsvingel greier tørkesvak jord best Bladfaksblandinga brukes mye i Gudbrandsdalen og kommer best til sin rett ved langvarig eng. Begge arter og blandinger er vintersterke og gir store avlinger også på jord med god råmetilgang. Blandinger som gir stor avling og mye lettfordøyelig fiber Nr bl.a. i Nederland legges det vekt på fiberrike blandinger, såkalt NutriFibre gir høye avlinger, mye lettfordøyelig fiber, høy fôrenhetskonsentrasjon og bedre fordøyelighet. Strandsvingel og timotei sammen med flerårig raigras blir trukket fram som ideelle arter her. SU nr. 22 med 30 % strandsvingel er i denne kategorien. I Sverige og Danmark er det også økt fokus på strandsvingel.

14 Ulike formål (3) Intensive drift Nr. 20 og 23 Nr. 20 m/ hundegras, flerårig raigras og hvitkløver. En blanding for de tidlige strøka, svarer godt på god N-tilgang og vann. Gir store avlinger av god kvalitet ved tidlig og flere gangers slått (3-4). Nr. 23 er lik nr. 20 i bruksegenskaper. Inneholder ulike sorter av de mest vintersterke flerårig raigrassortene. Passer likevel i de mest klimatisk beste strøk. Kortvarig eller langvarig beite Nr. 11 og 16 Den mest tradisjonelle er nr. 11, ligner nr. 13, har ikke rødkløver, men til gjengjeld mer engrapp. Et godt alternativ ved langvarig beite. Til mer kortvarig beite passer nr. 16 som inneholder i tillegg til artene i nr. 11 også 25 % vintersterke flerårig raigrassorter.

15 Ulike formål (4) Vår «unike» blanding allsidighet Nr. 5 - unik og enerådende i markedet. Inneholder i tillegg til hovedartene engrapp og hvitkløver, også rødsvingel. Er sammensatt av kun vinterherdige sorter som gir større muligheter ved langvarig eng. Den rike allsidigheten gjør at den passer til mange formål, samt at den greier de fleste dyrkingsforhold og klima. En storselger hos oss i dal og fjellbygder. Skogsbeite Fler og fler rydder skog til beiteformål. Vår unike nr. 5 med den brede sammensetningen og valg av sorter passer godt her.

16 Ulike formål (5) Grasblandinger uten kløver til surfôr, beite eller høy (høyensilage) Nr. 1, 3, 7, 9, 12 og 18. Har sin berettigelse når erfaringene tilsier at kløver går raskt ut av enga. Hovedartene er timotei og engsvingel, men noen inneholder også en liten andel engrapp, nr. 7 også engkvein. Engrappen gir en tettere grasbunn, gir tettere/fastere rundballer samt å fortrekke ved evt. noe beiting. Til kun høyproduksjon kan også rene timoteienger være et alternativ, frøblanding nr. 17. Kortvarig eng (ett årig) med flerårig raigras Nr. 23 m/ de mest vintersterke flerårig raigrassortene Alt. kun renfrø av flerårig raigras. Raigraset legges igjen i korn eller i en grønnfôrblanding med korn, erter og vikker. Etter tidlig tresking eller tidlig slått av helsæd, er det mulighet for en avling med raigras om høsten. Raigraset overvintrer, går alltid bra første vinteren. Beiting i gjenleggsåret anbefales ikke. Flerårig raigras starter tidlig om våren og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten eller beites helt ned.

17 Ulike formål (6) Eng som god forgrøde i kornomløp (dyrking av mathvete) I gode kornområder / hveteområder kan eng utnyttes som super forgrøde eller mellomvekst for å bedre jordstruktur mm.. Bruk kortvarig eng og frøblanding nr. 23 med ulike flerårig raigrassorter eller renfrø av flerårig raigras er ideell til formålet. Våtsåing, direktesåing, vedlikeholdsåing eller bare reparasjonsåing Nr. 16 og nr. 23, der begge inneholder mye flerårig raigras som er best egnet til formålet. Ved å utføre slik såing årlig vil enga alltid være «første års eng» av god kvalitet og sammensetning. Dersom enga er svært tynn, men en likevel ønsker å la den ligge ut 2016 til og ta den opp i 2017, bør en heller bruke westervoldsk- og italiensk raigras til dette formålet. Disse har større avlingspotensiale, og de er mer aggressive i forhold til ugras. Renfrø av ett-/toårig raigras eller vår frøblanding nr. 46 med 50/50 % westervoldsk og italiensk kan da anbefales.

18 Ulike formål (7) Økologiske frøblandinger Nr. 30, 31 og 32. Allsidige, varige og populære blandinger. Består av timotei, engsvingel, rød- og hvitkløver, samt engrapp. I nr. 32 er engrapp erstattet med flerårig raigras. Frøblanding med urter for slått eller beite til hest Nr. 26 inneholder hele 8 arter og sorter samt en andel urter som sikori, pimpernell og karve. En allsidig-, fiberrik- og «lav karbo»- blanding som hester utsatt for bl.a forfangenhet setter pris på.

19 Til slutt, - en blanding som interessen og salget stiger for hvert år, er.. «en type ettårig grønngjødslingsblanding»

20 Frøblanding nr Pionerblandingen Sammensetning 44 % Vintervikke (Lodnevikke) 20 % Italiensk raigras 18 % Honningurt 18 % Blodkløver Etterspurt av økologer, grønnsaksprodusenter, «bi-elskerer» m.fl. økende trend. Solgt opptil kg til enkeltkunder. Tydelig trend også nedover i Europa (TerraLife, Green manuring, Bi-blanding for randzoner mm.)

21 Italiensk (toårig) raigras Mondora: Tidlig, raskt etablerende sort med god gjenvekstevne. Stor stråandel, ca % i Sør-Norge. Macho: Bladrike sorter, med svært lave stråandeler, ca 5 %. Beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom, og inngår i flere grønnfôr - blandinger. Høy fôrkvalitet, spesielt proteininnhold. Aktuell som underkultur. Fabio: Mellom Mondora og Macho i stråandeler, ca 5-10 %. Kun Øko

22 Westerwoldsk (ettårig) raigras Bartigra: Hovedsort ved siden av Swale. Har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst. Swale: Lovende svensk sort, tendens til bedre avling, men litt senere enn Bartigra Pollanum: Lovende nederlandsk sort, gjort det godt i norsk prøving. Kun Øko

23 Oppfordring Ta kontakt tidlig med grovfôrbonden og spør om frøbehov. Vær tidlig ute med frøbestillingen, spesielt spesialblandinger. Kanskje først og fremst økobønder. Her kreves det økologisk frø hvis det finnes i markedet. Hvis ikke gir Debio disp. I 2014 kun SU som hadde Øko italiensk og westervoldsk

24 Takk for oppmerksomheten!