Nord-norsk landbruk i et endret klima
|
|
- Even Jørgensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland Høyere temperatur og mer nedbør vil påvirke landbruket både i vekstsesongen og gjennom vinteren. Mens forlenget vekstsesong er en mulig positiv effekt av klimaendringene, er det også mange effekter som vil kunne virke negativt på landbruket. Det er betydelig usikkerhet knyttet til klimaet i framtida, både om hvordan klimaet vil utvikle seg og hvilke effekter klimaendringen vil ha for landbruket i Nord-Norge. Men det anses som sannsynlig at temperatur og nedbør vil øke i nordområdene. RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden, omliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming.) Et scenario laget av RegClim for endringer i temperatur og nedbør i Nord-Norge fram til 2050 er vist i tabell 1. Ifølge dette scenariet vil temperaturøkingen være størst om høsten og vinteren, mens nedbørsøkningen vil være størst om høsten og minst om sommeren. En temperaturøkning må generelt forventes å gi bedre betingelser for plantevekst i et område hvor lav temperatur og kort vekstsesong har vært blant de viktigste begrensende faktorene. En av usikkerhetene i prognosene er i hvilken grad vinternedbøren kommer som regn eller snø. Det er derfor en mulighet for at økt nedbør kan gi større snømengder og senere snøsmelting om våren. Avlinger i jordbruket Tabell 1: Et scenario for økning i middeltemperatur og nedbør i Nord- Norge fra perioden til perioden Det er grunn til å vente en generell avlingsøkning i jordbruket som følge av økt temperatur, lengre veksttid og høyere CO 2 -innhold i luften. Økt temperatur vil generelt føre til raskere plantevekst når temperaturen er lavere enn optimaltemperaturen for fotosyntesen, slik tilfellet er i Nord-Norge. Lengre veksttid kan ventes å gi større avlinger og muligheter for flere høstinger. Med nåtidens klima er det en relativt lang periode fra april til mai/juni med gode lysforhold, hvor planteveksten er begrenset av snødekke og lav temperatur. Mulighetene for å utnytte denne perioden til plantevekst i framtida er imidlertid betinget av tidligere snøsmelting. Høyere temperatur om høsten vil ha mindre betydning for avlingene, fordi veksten vil være begrenset av lav innstråling som følge av kort daglengde og lav solhøyde. En venter likevel lengre beitesesong om høsten, men beiting i kombinasjon med økt høstnedbør kan i noen tilfeller føre til jordpakking og skade på jordstruktur. I vekstsesongen ventes nedbørsøkningen å være mindre enn det økte forbruket av vann som følge av økt temperatur. I deler av landsdelen kan det derfor bli vanskelig å ta ut avlingspotensialet på grunn av tørke. I september kan økt nedbør føre til 43
2 vanskeligere innhøstingsforhold for noen vekster, for eksempel potet. Høyere CO 2 -innhold i luften bidrar til å stimulere fotosyntesen så lenge andre faktorer ikke er begrensende, og kan ventes å gi en ekstra avlingsøkning på ca. 15 % i Nord-Europa. Muligheter for nye vekster Høyere temperatur og eventuelt lengre vekstsesong kan generelt ventes å gi grunnlag av dyrking av mer varmekrevende og mindre vintersterke vekster. For noen vekster kan en utnytte eksisterende sorter fra sørlige områder i Norge. Det kan også være behov for foredling av nye plantesorter som er tilpasset høyere temperatur og lang daglengde. For grasvekster er evnen til overvintring viktig. En antar at det blir et særlig behov for utvikling av nytt sortsmateriale, som er tilpasset nordlige lysforhold, og som kan holde veksten i gang lenger utover høsten. I og med at man forventer større svingninger i vinterklima, er det viktig at det nye plantematerialet har god evne til innvintring. Dette fordi plantene sannsynligvis vil bli utsatt for like stort vinterstress i framtida som i dagens klima. De eldste av dagens nordlige sorter antas å ha tendens til å avslutte Tabell 2: Jordbruksareal i drift og potensiell dyrkbar jord i Nord-Norge dekar. 44 veksten for tidlig. De kan derfor tenkes å bruke av opplagsreservene før det blir vinter, og dermed få svekket overvintringsevne. En større del av jordbruksarealet må kunne antas å være egnet til dyrking av korn. Men større nedbørmengder om høsten kan forsinke kornmodningen og føre til vanskeligere innhøstningsforhold. Krav til mekanisering og vanskelige topografiske forhold vil også begrense mulighetene for rasjonell korndyrking. For en del flerårige vekster kan mer ustabile vintre gi flere fryse- og tineepisoder og vanskeligere overvintringsforhold. Større jordbruksreal Dyrkbar jord kartlagt i økonomisk kartverk går fram av tabell 2, og er definert som areal som kan fulldyrkes til vanlig pløyedybde. For at et areal skal bli klassifisert som dyrkbart, må det kunne gi rimelig og sikker grasavling, og det må oppfylle bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddybde, stein- og blokkinnhold, terrengforhold og størrelse. Totalt er ca. 2,4 million dekar klassifisert som dyrkbar jord i Nord- Norge, hvorav dekar er overflatedyrket jord og innmarksbeite som kan fulldyrkes. Det potensielt dyrkbare arealet er ifølge økonomisk kartverk mer enn dobbelt så stort som det eksisterende dyrka arealet. Men siden klima har vært et viktig kriterium for klassifikasjonen av dyrkbar jord, vil et gunstigere klima føre til at enda større arealer kan bli egnet for nydyrking. Som tabell 2 viser, utgjør skog cirka halvparten det dyrkbare arealet og myr ca. 40 %. En utvidelse av jordbruksarealet vil kunne skje på bekostning av skogproduksjonen. Med den kunnskapen vi har om utslipp av CO 2 fra dyrket myr, bør en generelt ikke anbefale nydyrking av myr. Alternativt bør nye teknikker for myrdyrking utvikles som sikrer redusert utslipp av CO 2. Erosjon og avrenning En betydelig del av jorda i Nord-Norge, spesielt langs kysten, har stor potensiell erosjonsrisiko på grunn av kupert terreng. På grunn av store arealer med gras og relativt stabilt snødekke om vinteren har ikke den aktuelle erosjonen Jordbruksareal i drift Sum potensiell Overflatedyrket jord+ Annen jorddekt dyrkbar jord innmarksbeite Skog Myr fastmark Totalt Nordland Troms Finnmark Kilde: Markslagsdatabasen, Institutt for skog og landskap.
3 representert noe stort miljøproblem. Men mer nedbør, kraftigere nedbørepisoder og kanskje mer ustabile vintre kan føre til større problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksareal. Dyrking av åkervekster bør derfor fortrinnsvis skje på de minst erosjonsutsatte områdene. Fotos: Ulrike Naumann, Bioforsk. Plantesykdommer Landbruket i nord har tidligere hatt fordel av å være relativt lite utsatt for plantesykdommer og skadedyr. Endret klima må ventes å føre til hyppigere angrep og flere typer skadegjørere. Nye arter av sopp, insekter og bakterier kan få bedre livsvilkår. For eksempel kan en vente at høyere temperatur og større mengder nedbør om sommeren kan føre til at tørråte vil bli et større problem i potetdyrking enn tilfellet er i dag. Total effekt på jordbruket I sum kan klimaendringene ventes å være positive for jordbruket i Nord- Norge. Et aktiv jordbruk i landsdelen vil på grunn av topografiske forhold og høyt kostnadsnivå fortsatt være Mildere vintre kan forårsake vann i grubber fordypninger på jordene, som her på Karlstad i Målselv. Dette kan føre til overvintringsskader med påfølgende reduserte avlinger og økonomiske kostnader for gårdbrukeren. 45
4 avhenging av politisk vilje og skjerming mot konkurranse fra landet for øvrig og andre nordeuropeiske land, som også kan forventes å ha fordeler av varmere klima. Åkerdyrking vil være begrenset av økt nedbør som kan gi større erosjon og vanskelige innhøstingsforhold. Forholdene ligger derfor best til rette for et jordbruk som fortsatt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon basert på drøvtyggere. Tilvekst i skog Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å føre til raskere tilvekst i skog. På grunn av mer nedbør i vekstsesongen kan en ikke vente at veksten vil bli særlig begrenset av mangel på 46 vann. Derimot kan næringsinnholdet i jorda, først og fremst innholdet av nitrogen og fosfor, være en viktig begrensende faktor. Skogproduksjonen kan derfor ikke ventes å kunne utnytte høyere CO 2 -innhold i luften på samme måte som jordbruksvekster. Skogareal og tregrense Høyere temperatur kan forventes å føre til større skogareal, i og med at den polare skoggrensa forskyves mot nord og at den alpine skoggrensa flyttes mot større høyde over havet. På det norske fastlandet er det bare de nordligste delene av Finnmark som ligger nord for den polare skoggrensa. Betydelig større arealer ligger over den alpine skoggrensa, som er på ca moh. i Nordland og Troms. Skoggrensa er lavest ved kysten og høyest i innlandet. I fjordstrøkene ligger den ofte på moh. Tabell 3 viser at i Nordland og Troms utgjør produktiv skog % av totalarealet under 300 meter og at mesteparten av det produktive skogarealet fins i denne sonen (72 % i Nordland og 84 % i Troms). Temperaturen avtar normalt med ca. 0,6 grader per 100 meter stigning. En temperaturøkning på to grader kan derfor ventes å føre til en økning av skoggrensa på ca. 300 moh. Skoggrensa i Nordland og Troms kan derfor øke til moh. Produktiv skog utgjør et areal på ca km 2 i de to fylkene. Høydesonen moh dekker et totalareal på ca km 2, hvorav ca km 2 er produktiv skog i dag. Omtrent hele arealet i denne høydesonen kan antas å ligge under den framtidige alpine grensa for produktiv skog. Selv om skogproduksjonen på store deler at arealet er begrenset av topografi, myr eller tynt jorddekke, er det ikke usannsynlig at det produktive skogarealet i Nordland og Troms kan øke med anslagsvis % som følge av økning i den alpine skoggrensa. Potensialet for økt skogareal er trolig enda større i Finnmark, hvor 95 % av Isdekket på bakken om vinteren kan kvele plantene. Endringer i klima kan føre til isrelaterte skader på andre steder enn i dag. Foto: Birger Volden, Bioforsk.
5 Kilde: Landsskogtakseringen, Institutt for skog og landskap. arealet ligger under 600 moh. og 42 % av arealet ligger under 300 moh. Sykdommer og skadedyr i skog Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida. Nye skadegjørere kan flytte seg raskt nordover ved endret klima. Lokale treslag må antas å være mindre motstandsdyktige mot de nye skadegjørere, og det vil ta lang tid å skifte ut skogen. Selv om skadeangrepene ventes å bli større og hyppigere, ventes ikke omfattende skogdød. Tabell 3: Totalt landareal, produktivt skogareal og andel produktiv skog av totalareal, fordelt på høydesoner. Skogbranner Det kan ventes flere skogbranner som følge av en klimaendring. På grunn av mørkere farge vil skog og spesielt barskog gi mindre refleksjon av innstrålingen (lavere albedo), høyere temperatur og dermed generelt større sannsynlighet for antenning. Barskog er dessuten mer antennbar enn lauvskog. Flere døde trestammer som følge av insektskader og lynnedslag kan også bidra til økt skogbrannfare. Total effekt for skogbruket Klimaendringen ventes å gi både positive og negative effekter på skogproduksjonen. Effektene av raskere tilvekst og større skogareal forventes å være større enn de negative effektene av skadeangrep og skogbranner. En kan derfor forvente større total tilvekst som Totalt areal Produktiv skog Andel produktiv skog Fylke m. o h. km 2 % km 2 % av totalareal, % Nordland > Sum Troms > Sum Finnmark > Sum grunnlag for karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Hogst og uttak av skogsvirke vil imidlertid være begrenset av infrastruktur. En stor del av dagens og spesielt framtidas skogareal har for stor avstand til vei til å kunne utnyttes kommersielt. Forfatterne: Arne Grønlund (Dr. scient) er seniorforsker ved Bioforsk Jord og miljø i Ås, utdannet ved Norges landbrukshøgskole (nåværende UMB). Han har tidligere arbeidet med bl.a. jord- og ressurskartlegging for landbruket og arbeider for tiden med karbon og klimaendringer. E-post: arne.gronlund@bioforsk.no Espen Haugland (Dr. scient) er forsker ved Bioforsk Nord. Hovedområdet for hans forskning er økologi i grasmark. E-post: espen.haugland@bioforsk.no 47
Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk arktis
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr 109 2009 Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk arktis Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) 40 60
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerLANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerGir økt temperatur økt matprodukjon?
Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerKLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerSAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:
Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerBeregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerJordsmonndata for arealplanlegging
Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,
DetaljerMARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,
DetaljerKlimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir
Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
Detaljer12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0
Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerHva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerForedrag om klima, klimatiltak og fornybar energi. For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi
Foredrag om klima, klimatiltak og fornybar energi For NMBU studenter den 5/11 2014 Svein Guldal Prosjektleder klima/energi Hva er klima? Et steds klima er stedets gjennomsnittsvær over en lengre periode.
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerKlimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande
Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt
DetaljerJordvern i matfylket Rogaland
Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerArealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap
Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerOvervintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim
Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerDr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
DetaljerKARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap
Rapport 10/2014 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KARTOGRAFI TIL AR5 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerKlimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012
Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerSkogressurser og karbonkretsløp
På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT
NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksbeh.: Merete Glorvigen Saksnr.: Utvalg 28/10 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 4774/10 Arkivsaksnr.: 10/493 Arkivnøkkel: V3I &13 Saksbehandler: MEG Arkivkode:
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
Detaljer1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark
1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerKlimautfordringer for primærnæringsfylket
Klimautfordringer for primærnæringsfylket Foto: Per Raftevold Eli Heiberg, Vestlandsforsking 1th CIRCLE seminar Førde 30 th september 2008 Primærnæringsfylket Jordbruk Skogbruk Akvakultur Fiske Fangst
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerSak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild
DetaljerDyrka mark er delt inn i klassene:
Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerPotensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerSkog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
DetaljerArealressurskart AR5
Arealressurskart AR5 Arealressurskartet AR5 AR5 er et heldekkende, nasjonalt kart som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Kartet skal primært dekke behov innen
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerKlimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur
Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Klimaanalyse: Kunnskap og usikkerheter om fremtidige klimaendringer i Norge Disposisjon 1. Introduksjon: Klimaanalyse innen et
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
Detaljer