Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Transkript

1 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

2 Nordland Søvik

3 Alaska

4 Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis, et al. (2004)

5 Landbrukspolitikk Økonomi Støtteordninger, inntekter Landbruk over hele landet Lokal produsert mat/fôr Klima Mennesker Produksjon i Nord Norge (melk, kjøtt) Eng Billigere mat Fritt marked Arktisk natur park/ gjengroing

6 For 10 år siden Om 10 år Nå Kvitkløver Våtsåing av kløver Stripespredeutstyr 15% økologisk areal innen Bærekraftig landbruk Fra jord til bord Blå-grønn synergi

7 Økologisk areal i Norge 2 5,3% Setter vi realistiske mål? 2013

8 AM Stripespreder i kombinasjon med våtsåing

9 For 10 år siden Om 10 år Nå 2004 Kvitkløver Våtsåing av kløver Stripespredeutstyr 15% økologisk areal innen God agronomi Vintersterke sorter Økte avlinger Effektivitet Bærekraftig landbruk Bioøkonomi Bedre agronomi Fra jord til bord Økt matproduksjon Blå-grønn synergi Klimaendringer

10 Det blir ikke dramatiske endringer Lofoten

11 daa Fulldyrka eng til slått og beite etter alder på eng i år 2-4 år 5-9 år 10 år eller eldre Nordland Troms Finnmark Alder på eng vil ikke gå ned men reparering av eng blir mer aktuelt Kilde: Statistisk sentralbyrå Karbon binding

12 Andel dager over normalen (meteorologisk institutt) ÅR OSLO ÅR VÆRNES ÅR TROMSØ % % % % % % % % % % % % % % % % % % Varmere klima, mer ustabil vinter

13 Overvintring I Nord lysintensitet og fotosyntesen er lav om høsten. Gras sorter utviklet i Nord responderer på fotoperioden i større grad enn sorter utviklet i sør. Hvilke mekanismer regulerer plantenes evne å tilpasse seg varmere vinterklima? Hvordan høgere og svingende temperaturer i vinterperioden i kombinasjon med varmt høst og lite lys påvirker plantenes overvintringsevne? Hvor langt periode kan plantene tåle barfrost, frysetørre forhold, isdekke? Plantenes opprinnelse

14 Graminor Timotei: LILJEROS for de bedre områdene i Nord LIDAR NORENG VåTi9904 håper på positiv DUS test på den neste år. Den er anbefalt etter verdiprøving. Der utvalgt på Vågønes.

15 Engsvingel: VINJAR er ny hardfør sort utviklet på Vågønes Det er flere nye på gang men hvilken av dem som er mest aktuell om 10 år? Rødkløver: LARS 4x meget hardfør. Strand Unikorn har begynt å frøformere den. LøRk0389 2x denne blir trolig DUS godkjent i høst og firmaene vil begynne å frøformere den. Begge er selektert på Løken.

16 Kvitkløver Engvekster Rødkløver Større mangfold

17 Luserne

18 Avlinger og botanisk sammensetning i feltet på Tjøtta, hovedeffekter av frøblanding. Middel av tre engår. Avling, kg tørrst./daa Luserne % Raudkløver % 1. sl 2. sl 3. sl Sum 1. sl 2. sl 1. sl 2. sl 100 % luserne Gras + 50 % luserne Gras + 15 % luserne Gras + 15 % lus % kløver Gras Middelfeil 18,4 7,5 14,8 24,4 1,8 1,5 1,7 1,0 p-verdi 0,01 <0,001 0,004 <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 Høy N-fiksering: for 50% luserne 12 kg fiksert N i andre engår. Høy råprotein innhold

19 Råprotein (% av ts) Råprotein innhold i ulike blandinger To slåtter 1.slått To slåtter 2.slått Tre slåtter 1.slått Tre slåtter 2.slått 0 Luserne gras+50% gras+15% luserne luserne Gras+ luserne+ rødkløver Gras

20 Virkning av traktorkjøring på totalavling for andre slått Fureneset Tjøtta Løken ved 11kg N + 6 kg N Avlingsøkning ved 11kg N + 6 kg N Avlingsøkning ved kg N kg N Avlingsøkning Uten kjøring / 26% / 29% / 40% Lett traktor / 25% /23% / 31% Tung traktor /19% /15% / 29% Siltig mellomsand Skjellsand Silt

21 Eng om 10-år Fremdeles det vil være timotei, engsvingel og rødkløver som vil være viktigst. (P. Marum ) Større melkekvote mer kraftfôr grovfôrareal til overs men det kan være kamp om areal (T. Lunnan) Mer fokus på utnytting av næringsstoffer, kretsløp (S. Rivedal) Fremdeles agronomiske utfordringer Jord og plante system må sees i ett Mer kunnskap om mikroorganismer i jord Biodiversitet i eng

22 Hva jobber SINTEF med? Biokull som bærekraftig klimatiltak for nullutslippssamfunnet Øke verdien av biokull/bio-olje gjennom prosessforbedringer basert på bioteknologi og nanoteknologi mål å utvikle nye konsepter for fotoelektrokatalytisk konvertering av H 2 O, CO 2 og N 2 til brensel, anvendbare kjemikalier og gjødsel ved hjelp av fornybar energi.

23 For 10 år siden Om 10 år Nå 2004 Kvitkløver Våtsåing av kløver Stripespredeutstyr 15% økologisk areal innen God agronomi Vintersterke sorter Økte avlinger Effektivitet 2024 Nye sorter Teknologi Mer mangfold i eng? Bærekraftig landbruk Bioøkonomi Bedre agronomi Fra jord til bord Øke matproduksjon Blå-grønn synergi Klimaendringer Presisjons jordbruk Robusthet Vin-vin strategi Null-utslipps samfunn

24 Og hva tror dere? Takk for meg