En av Norges kulturplanter KVANN

Transkript

1 En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur, og er opphav til tallrike stedsnavn her i landet. FOTO: STEINAR MYHR/NN/SAMFOTO

2 Viltvoksende nytteplanter og gammelt sortsmateriale fra jord- og hagebruk kan ha genetiske tilpasninger som det er viktig å ta vare på, samtidig som de har stor kulturhistorisk verdi. FOTO: EVEN BRATBERG Tusenårig kulturplante markerer 100-års jubileet Kvann (Angelica archangelica ssp. archangelica) er en fjellplante i skjermplantefamilien som forekommer naturlig i hele Norden, litt østover i Sibir, på Grønland og Island. Planten var i bruk allerede i vikingtiden, vi kjenner til at stilker av kvann var vanlig handelsvare omkring år 900. I Snorres kongesagaer er det omtalt at Olav Tryggvason kjøpte store kvannstilker på torget i Trondheim for å blidgjøre sin dronning Tyra. Bøndene var i perioder pålagt å dyrke kvann, og Gulatingsloven har Kvann, kanskje vår første grønnsakvekst.

3 straff for de som går i andres kvanngard. Helt opp til vår tid var slike kvanngarder i bruk, særlig i bygdene rundt Voss og i forbindelse med sæterdrift. Årsaken til kvannens enorme popularitet og bruk er at hele planten, og spesielt røttene, inneholder eteriske oljer som gir en karakteristisk krydderlignende aroma og smak. Både rot-, bladstilker og stengel ble spist rå som grønnsak, helst unge skudd hvor den trevlete barken ble skrelt av. Kvann ble også høstet og tørket og brukt til ulike formål utover vinteren. Som smakstoffer til brennevin har særlig rota vært mye brukt. Allerede på 1500-tallet begynte Benediktinermunkene å bruke kvann som smaksstoffer til likør slik oppsto den berømte benediktinerlikøren. I dag brukes kvann også til likørene St. Hallvard og Chartreuse. Medisinplante Som medisinplante har kvann hatt stor betydning. I folkemedisinen var det nesten ikke en sykdom som ikke kunne helbredes med kvann. Dette hadde en viss forankring i virkeligheten da kvann inneholder stoffer (særlig angelicin) som virker stimulerende på fordøyelsessystemet. Munkevesenet utnyttet kvann både som grønnsak og medisinvekst. Skriftlig beretning om kvann som medisinvekst finnes i Henrik Harpestrengs (dansk prest og urtedoktor, død 1244) urtebok. Dette viser at kvann var i bruk over hele Europa allerede tidlig i Middelalderen. Vossakvann Ifølge Knut Fægri fantes det i nærheten av Voss en variant av kvann med fylte/massive stengler og en søtere og bedre smak. Botanikerne tror i dag at denne ble til fordi bøndene i dette området opp gjennom tidene har valgt ut gode typer til matauk på gårdene. Heldigvis er det miljøer på Voss som fortsetter dette utvalget og opprettholder den gode Vossakvannen.

4 PLANTEARVEN kulturhistorie og ressurs Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og i kultur. Planter som har vært lenge i Norge har genetiske tilpasninger som det er viktig å ta vare på, samtidig som slike planter har stor kulturhistorisk verdi. Planteforedling og utveksling av genmateriale over landegrensene har frambrakt nye sorter med større avlinger, bedre kvalitet og f. eks. resistens mot plantesykdommer. Denne utviklingen har gitt store framskritt, men har også bidratt til at gamle sorter har gått ut av bruk og blitt borte. Det mangfoldige genmaterialet er imidlertid nødvendig for videre utvikling av nye sorter, samtidig som gamle sorter kan ha egenskaper som det igjen kan bli interesse for. Eksempler kan være gamle roser med barndommens fantastiske dufter eller kålsorter med høyt innhold av krefthemmende glukosinolater. Genressursutvalg for kulturplanter er opprettet for å sikre bevaring av vårt lands genressurser, og har ansvar for Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Utvalget samarbeider med Nordisk Genbank om bevaring av frøformerte sorter, mens levende planter bevares i samlinger forskjellige steder i Norge.

5 PLANTEARVEN en samlebetegnelse for våre nasjonale plantegenetiske ressurser et navn og en logo som brukes i informasjon om plantegenetiske ressurser et varemerke som benyttes i næringsutvikling, markedsføring og omsetning av planter eller planteprodukter Planter i PLANTEARVEN a) Sorter fra planteforedling for norske forhold, både gamle landsorter oppstått ved enkle utvalg hos bønder og materiale fra profesjonell planteforedling b) Varianter av nytteplantene som har oppstått etter at enkeltpersoner har oppdaget, oppformert og tatt vare på tilfeldige krysninger eller mutasjoner c) Innførte planter som gjennom lang har tilpasset seg norske vekstbetingelser slik at de er unike og verdifulle for Norge d) Nyttevekster som har sitt opprinnelsesområde i Norge, f. eks. viltvoksende gras, bær, krydderurter og medisinvekster

6 Vil du være med å ta vare på PLANTEARVEN? Aktiv bruk er den beste måten å bevare plantene på. Profesjonelle gartnere eller bønder kan bidra ved å dyrke gamle plantesorter og tilby planter og produkter med historie og spesielle egenskaper under varemerket PLANTEARVEN. Privatpersoner kan delta i et organisert nettverk av planteklubber som sørger for at gamle planter brukes og tas vare på i private hager. For mer informasjon: Genressursutvalg for kulturplanter Leder Even Bratberg Sekretariatsleder Åsmund Asdal E-post: genressurser@planteforsk.no FOTO: ÅSMUND ASDAL PRODUKSJON OG LAYOUT: RLF fjellh@online.no