Utkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune

Transkript

1 Utkast* til skjøtselsplan for slåttemark på Sørre Grunke i Vestre Slidre kommune B. Spesiell del: Lokalitet: Sørre Grunke Type: Slåtteeng ID Naturbase: BN (Kartlagt som UTM: Midtpunkt 32V , Kommune/fylke: Vestre Slidre, Oppland naturbeitemark) Gnr/bnr: 91/2 Areal, nåværende: 15 daa Mulig areal etter restaurering: Hele arealet er restaureringsverdig Tidligere registrert: 2003 (som naturbeitemark) Registrert av: Tanaquil Enzensberger Dato for skjøtselsplan: januar 2014 Utformet av: Tanaquil Enzensberger Re-registrert i forb. m skj.pl. Registrert av: Tanaquil Enzensberger Dato: LOKALITETSKARAKTERISTIKK: Sørre Grunke ligger på omkring 900 moh der Grunkevegen går langs Kvavlin (arm av Storfjorden) nær grensa mot Vang i Slidre Vestfjell. Lokaliteten består av en gammel, overflateryddet voll. Mot sør og vest grenser lokaliteten mot krattskog, mot nord mot et tun (tidligere støl, nå fritidsbebyggelse), og i vest mot en stikkveg. Terrenget er sørvendt bakke. Det meste av lokaliteten har ganske tørre forhold, men ett fuktsig drar seg utover i de laveste delene av bakken, særlig på vestkanten. Mellom Grunkevegen og lokaliteten går et bekkesig. Løsmassene er mektig morene, med en god del store fylittblokker som ikke har vært mulig å rydde bort. Berggrunnen er mjuk og svært base- og næringsrik fyllitt. Vegetasjonsgeografisk hører området til i nordboreal vegetasjonssone, overgangsseksjonen (Nb-OC)., TIDLIGERE OG NÅVERENDE BRUK: Tradisjonell bruk: I gammel tid var det fast bosetning på flere steder i Grunke, og det er ikke usannsynlig at det er tilfellet her. Det er kjent at det var åkerbruk på flere av Grunke-brukene. Brukene i Grunke har siden gått over til støler. Lokaliteten er nå i bruk som fritidseiendom. Da stølsdriften tok slutt ble området fortsatt brukt som beite, men beiteintensiteten går gradvis ned. Slåttetidspunktet har trolig ligget i midten av august. Perioder med ev. opphør av drift: Det er ukjent når stølsdrifta og slått av området opphørte, men ei høyløe står fortsatt sentralt i enga (nå ombygd til garasje). Perioder med ev. intensivering av drift, eks gjødsling: Vegetasjonen viser ikke noen form for gjødselpåvirkning, og arealet er trolig ugjødslet (med unntak av eventuell åkerdrift for flere hundreår siden). Nåværende drift: Arealet blir trolig fortsatt tilfeldig besøkt av sau på utmarksbeite. Lokaliteten blir ikke gjødslet. VEGETASJONSTYPE: Vegetasjonstypen ligger nær G8-Flekkmure-sauesvingeleng, med innslag av små finnskjeggdominerte partier. Karakterarter: 39 natureng- og seterplanter er registrert, blant disse mange krevende arter, som marinøkkel, fjellmarinøkkel, fjellfrøstjerne, snøsøte, gulmaure og jåblom. Det er også sett en del Rødlistearter: 7 eksemplarer av høstmarinøkkel (VU) og omkring 50 eksemplar av engbakkesøte (NT) ble sett i Beitemarksoppene mørkskjellet vokssopp (VU), fagerrødspore (NT) og

2 beitemarkssopp. ravnerødspore (NT) ble også registrert, noe som skulle tyde på at lokaliteten har potensial for flere sjeldne og truete beitemarkssopper. STATUS/TILSTANDSBESKRIVELSE: Forfall: Enga er i en alvorlig gjengroingsfase, med mye vier i de fuktige partiene og mange små frøbjørker. Avvikende skjøtsel: Opphør av slått og beite er det viktigste problemet. Problemarter: Bortsett fra rødkløver er ingen fremmede arter registrert. Dannelse av finnskjeggrye og gjengroingskratt av vier og einer representerer problemartene. KULTURMINNER: Det er ikke kjent funn av fornminner på lokaliteten, men nede ved fjorden er det registrert en rekke jernvinneanlegg. VERDI: Lokaliteten er en lenge tradisjonelt hevdet slåttemark med flere rødlistete arter, men er i svært dårlig hevdstilstand. Siden det er flere truete arter i lokaliteten vurderes den likevel å høre til verdikategori svært viktig (A). Det er overhengende fare for at de viktigeste naturkvalitetene kan gå tapt i dette området om ikke skjøtselen tas opp snarest. MÅL: Målet for skjøtselen er å ta vare på ivareta en særpreget og artsrik, tradisjonelt hevdet slåtteng med flere truete arter i stølslandskapet. Hovedmålet er at lokaliteten restaureres og kommer i slåttehevd igjen. Tilstandsmål arter: Det er et mål å beholde og øke omfanget av dagens artsinventar av naturengplanter og beitemarkssopper. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Det bør være et mål å få fjernet alle planter av vier og bjørk og all einer som ikke står på mark som ikke kan slås (ved røyser, stein, steingard, tuft osv). For forekomstene av beitemarkssopper er det særlig viktig å få bukt med lauvoppslaget. AKTUELLE TILTAK: Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Forberedelse til første slått: Rydding av vier/bjørk som er for grov til å bli tatt med slåttebjelken Forberedelse til første slått: Avbrenning av daugras/strø Rydding av einer (saks) Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Slåttetidspunkt Slåttematerialet rakes Prioritering (år) Utføres dato/uke Høsten eller våren før slått Kan utføres hele året, men hvis det benyttes krattknuser må bakken være tørr. Utføres så snart bakken er tørr om våren Viktig Kan utføres hele året. Uke 33 og seinere Kostnad kr/ ant timer Kontroll /dato:

3 og transporteres bort Før- og etterbeite Slåttenga må ikke gjødsles Uprioritert (Kan vurderes) Kostnad med gjerding og dyreoppsyn UTSTYRSBEHOV: Det meste av enga kan slås med traktor, men utkanter og bratte partier (øverst) må slås med tohjuling og/eller ljå. Å få brukt en rundballepresse for å ivareta fôret (uavhengig av værforhold) er ønskelig. Det må regnes ekstra ressurser for den lange vegen fra bygds opp til Grunke. OPPFØLGING: *Dette utkastet til skjøtselsplan må drøftes og korrigeres med grunneier/bruker før endelig skjøtselsplan kan lages. Skjøtselsplanen bør evalueres og fornyes fem år etter oppstart. Det er behov for revisjon av områdebeskrivelse, avgrensing og naturtypekategori i Naturbase. ANSVAR: Vedlegg til skjøtselsplanen: Ortofoto med slåttemarkslokaliteten Sørre Grunke inntegnet. Kartgrunnlag fra GisLink.no.

4 Artsliste for karplanter (*natureng- og seterplanter, indikatorer på lite gjødsla semi-naturlig eng i god kontinuitet): Aksfrytle*, aurikkelsveve*, bakkestarr*, bjørk, blåklokke*, dvergbjørk, dvergjamne*, einer, engbakkesøte* (NT), engfiol*, engkvein, finnskjegg*, fjellengkall*, fjellfiol*, fjellfrøstjerne*, fjellmarikåpe*, fjellmarinøkkel*, fjellrapp*, fjelltimotei*, fjelltistel*, fjelløyentrøst*, flekkmure*, følblom, grønnvier, gulaks*, gullris, gulmaure*, harerug*, hvitveis, jonsokkoll*, kattefot*, kildemarikåpe, hvitbladtistel, hvitmaure*, høstmarinøkkel* (VU), jåblom*, kornstarr*, legeveronika*, marinøkkel*, prestekrage*, ryllik, rødkløver, røsslyng, sauesvingel*, seterfrytle*, setergråurt, setersyre, skarmarikåpe*, skogmarihand, skogstorkenebb, slirestarr*, smyle, småengkall*, snøsøte*, stivstarr*, sumpmaure*, sølvbunke, tepperot*, tyttebær. Artsliste for sopp: Engvokssopp, gul vokssopp, kjeglevokssopp, krittvokssopp, liten mønjevokssopp, mørkskjellet vokssopp (VU), rødskivevokssopp (NT), seig vokssopp. Ravnerødspore (NT), stjernesporet rødspore, vorterødspore. Rødgul småkøllesopp, hvit køllesopp. Utsikt oppover fra midtpartiet på slåttemarkslokaliteten Sørre Grunke Foto: T. Enzensberger

5 Fra støslvollen på Nørre Trøllhøvd. Øverst hvit form av engsøte, nederst høstmarinøkkel. Foto: T. Enzensberger