Sammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++)

Transkript

1 Faun rapport, Oppdragsgiver: Nissedal kommune Biologisk mangfold -rullering av kommuneplan 2013 Anne Nylend -vi jobber med natur

2 Sammendrag Bakgrunn I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel har det kommet flere innspill og ønsker om å regulere om areal til boligformål, hyttetomter og utvidelse av eksisterende byggefelt. Faun Naturforvaltning AS har på oppdrag for Nissedal kommune undersøkt disse områdene for biologisk mangfold og vurdert potensialet. Metode Det er gjort en enkelt vurdering av biologisk mangfold potensiale og naturverdier basert på feltarbeid med fokus på registrering av vegetasjonstyper, inkludert sjeldne og rødlista arter. I tillegg er naturgrunnlag som klima og geologi lagt til grunn, og databaser for registrerte arter sjekket ut og «kilden» hos Skog- og Landskap er sjekket for Miljøfigurer. Vegetasjonstypene følger Fremstad (1997) og naturtypene er bestemt ut fra DN håndbok 13 og 15. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++) Nummer Område Potensiale for biologisk mangfold 1 Furulund, Fjone ++ 2 Ånundsbuoddane, Gaurak + 3 Stegaråsen- Ilekleiv, Høgefoss + A1 Gamlehaug, Fjone ++ A2 Berlihaugen, Fjone + A3 Århusodden, Meinstad + B1 Framnes, Kyrkjebygda + C1 Steinufsknatten, Treungen + D1 Bakkane, Felle + D2 Damholta, Felle + Faun Naturforvaltning AS 2

3 Naturgrunnlaget Klima I perioden var gjennomsnittlig års nedbør mellom 989 og 1000 mm ved de tre målestasjonene i Nissedal. Tidsrommet august november var den mest nedbørsrike perioden. Meteorologisk institutt sin målestasjon (Tveitsund nr: 37230, kote: 252) er den eneste av stasjonene som også har målt temperatur. Laveste gjennomsnittlige temperatur var 4,8 C i februar, og høyest i juli med + 15,1 C. Årsnormalen ligger på 5 C ( Grovt inndelt ligger vestsiden av Nisser i sørboreal vegetasjonssone og østsiden i boreonemoral sone. Særlig i boreonemoral sone kan det forventes å finne varmekrevende arter i solvendte lier med godt jordsmonn, men bjørke- gråor- eller barskoger vil dominere resten av skoglandskapet. Berggrunn og kvartærgeologi Berggrunnen er gjennomgående fattig i Nissedal, dominert av ulike varianter av granitt, gneis og rhyolitt, alle sure, harde bergarter som frigir lite plantenæringsstoffer. Der vegetasjonen er rikere er dette først og fremst på grunn av mengdene med løsmasser, og da gjerne knyttet til områder med elve-/breelv-/bresjøavsetninger og tykke moreneavsetninger. Figur 1: Berggrunnskart for Nissedal, NGU.no Rosa farge indikerer harde, sure bergarter, og grønne/brune farger indikerer mindre fattige områder. Dessverre er det foreløpig ikke vektorkart tilgjengelig for Nissedal og rasterkartene er vanskeligere å presentere tydelig som oversiktskart. Kartet er hentet fra Faun Naturforvaltning AS 3

4 Rødlistearter og rødlista naturtyper Norsk rødliste for arter ble oppdatert i 2010, og norsk rødliste for naturtyper ble publisert i Det er gjennomført naturtypekartlegginger i Nissedal, og registreringer i forbindelse med frivillig vern, og det er laget viltkart for kommunen. Tross dette var det fra tidligere få registreringer i artskart og naturbase av arter generelt ved de ulike lokalitetene, og ingen rødlista karplanter, moser eller lav. Ved noen lokaliteter var det eldre registreringer av enkelte rødlista fugl (i kategoriene VU og NT) innenfor en radius på 1 km, men ingen opplysninger tilsier at disse vil påvirkes av evt. hytte/husbygging i de oppsøkte lokalitetene. Det er ikke registrert verken verdifulle eller sjeldne og rødlista naturtyper i noen av områdene. Faun Naturforvaltning AS 4

5 Resultat Her oppsummeres hver lokalitet, med vegetasjonstype, eventuell naturtype og rødlistearter og med en kort begrunnelse for potensial eller mangel på sådan. Nummeret på lokalitetene er fra kartgrunnlaget tilsendt av kommunen, og navnet er gitt ut fra kartet for å gi lokalitetene et mer beskrivende navn. 1 Furulund, Fjone Langs vestsiden av Nisser, ved Myrodden noen km sør for Fjone. Vest for fylkesvei 514. Delt i to områder, en i skogen og en på åpen innmark/eng. Blåbærbjørkeskog A4 i mosaikk med B1 lågurtskog med sterkt innslag av osp men av spinkle dimensjoner. Enga har ikke naturtypekvalitet/artssammensetning av høy verdi. ingen Sein slått,( hvis fortsatt slått) Vei og boligbebyggelse gir kantsoner av forstyrrelse og pionerarter. Ingen Ingen Registrerte arter: Skogen: markjordbær, teiebær, hengeaks, liljekonvall, røsslyng, blåbær. Enga: engsyre, engsmelle, seterarve, rødsvingel, hundegras, høymol. Vurdering (potensial for biologisk Potensial: ++ Området er delt i to teiger, en tresatt med bjørk og osp og noe rikbakkearter i feltsjiktet, og en kulturbetinget eng. Artssammensetningen i enga gir ikke noe klart bilde av tidligere bruk, men har antagelig vært både beitet, slått og gjødslet. Middels potensial for begge områdene. Faun Naturforvaltning AS 5

6 2 Ånundsbuoddane, Gaurak Sørvestenden av Nisser, ca 2,3 km fra Tveitsund bru. Røsslyng/blokkebær furuskog A4/A3, knausskog(grunnlendeskog) A6 med innslag av fattig fastmattemyr. Ingen Odden er avskåret av fylkesveien. Ingen Ingen Registrerte arter: Røsslyng, blåbær, rome, pors, furu Vurdering (potensial for biologisk Åpent, dels usammenhengende feltsjikt av lyngarter og tørketålende grasarter, mest heigråmose i blanding med røsslyng. Fuktigere parti av fattige fastmattemyrer med rome, pors og smalsoldogg.. Potensial: + Faun Naturforvaltning AS 6

7 3 Stegaråsen- Ilekleiv, Høgefoss På begge sider av riksvei 41, mellom Tjønnefoss og Haugsjåsund Ren A4 blåbærfuruskog øst for veien. Hogstfelt med blåbær, smyle og småmarimjelle som dominerende arter, einstape på framgang. Hogst. ingen ingen Registrerte arter: Furu, blåbær, smyle, krekling, furumose, fjærmose, etasjemose, småmarimjelle, tyttebær, stri kråkefot, linnea. Vurdering (potensial for biologisk Lite. Potensial: + Faun Naturforvaltning AS 7

8 A1 Gamlehaug Fjone Vestsiden av Nisser ved Fjone, 150 m nordøst for Holerbrua. Hogstflate av blandingsskog av gran, furu og lauvblanding. Stedvis rikt på bakken, men mest pionerarter. Nylig hogd. Området grenser til naturtypelokaliteten «Frøysdølas utløp i Nisser», et deltaområde med B-verdi (viktig). Deltaområdet er viktig for andefugl, og gyteområde for ørret, sik og røye. Registrerte arter: Vurdering (potensial for biologisk Potensial: + (++) ingen Engfrytle, blåfjær, blåknapp, fuglevikke Som rik blandingsskog i lavlandet med et artsrikt feltsjikt ville skogen på sikt kunne nådd et høyt potensial for biologisk mangfold. Faun Naturforvaltning AS 8

9 A2 Berlihaugen, Fjone Registrerte arter: Vestsiden av Nisser ved Fjone, 200 m øst for Fjone skule. Kulturbetinget engvegetasjon, mosaikk i G, og A4 blåbærskog med gran, furu og bjørk. Preg av hagemark i øst, men ikke stor nok og «ren» nok utforming til å lage naturtypelokalitet av. Ulik grad av beite preger lokaliteten Hogst, beiting, steingjerder, dyrka mark (drenert) rundt hele området. Bjørk, gran, furu, blåbær, småmarimjelle, smyle, hårfrytle, skogfiol, einstape, rogn, einer, osp. Vurdering (potensial for biologisk Lokaliteten er en svært oppstykket mosaikk av ulike vegetasjonstyper, noe som gir små areal av de ulike. Mot øst er det antydning til hagemark med bjørkehage, og her er potensialet vurdert noe høyere enn i den lyngbevokste skogen i resten av lokaliteten. I hagemark med lang kontinuitet kan det være potensial for sjeldne arter. Bjørkehager kan også i noen tilfeller ha en reliktpreget soppflora, og løvskogen kan fungere som viktige biotoper for fugl og insekt. Her er potensialet satt til middels, da det er en liten del av lokaliteten som har et slikt hagemarkpreg. Potensial: ++ Faun Naturforvaltning AS 9

10 A3 Århusodden, Meinstad På østsiden av Nisser, 1,5 km sør for Nissedal kirke, langs riksvei 41. Gran og furublåbærskog A4 med rikere striper av fuktmiljøpreget granskog med noe storbregnevegetasjon. De frodigere partiene med granskog anses som for små og ikke rike nok til å settes i F06 Rik sumpskog og for ung skog til å plasseres som en høgstaudegranskog versjon av F08 Gammel barskog. Registrerte arter: Skogburkne, ormetelg, geitrams, mjødurt, tyrihjelm, skogstorkenebb, selje, rogn, gran, gråor. Vurdering (potensial for biologisk Lokaliteten kan over tid utvikle et større biologisk mangfold om den blir stående urørt. Potensial: ++ Faun Naturforvaltning AS 10

11 B1 Framnes - Kyrkjebygda På østsiden av Nisser, i nordenden av Kyrkjebygda, noen km sør for Fjonesundet. Området er en utvidelse av eksisterende byggefelt. A4 blåbærskog med furu og gran ingen skogbruk De rødlistede fugleartene tårnseiler og hønsehauk (begge nær truet) er registrert en snau km sør for lokaliteten. Registrerte arter: Furu, blåbær, smyle, røsslyng, bjørk Vurdering (potensial for biologisk Lite Potensial: + Faun Naturforvaltning AS 11

12 C1 Steinufsknatten, Treungen Registrerte arter: Vurdering (potensial for biologisk Sørenden av Nisser, på østsiden, 600 m nord for Tveitsund bru. Blåbærfuruskog A4 ingen Kulturskog i hogstklasse 4-5, nabobestandene i nord er nylig hogd. Blåbær, røsslyng, hengeving Åpen furuskog med tett, heldekkende feltsjikt av blåbær med noe røsslyng. Bunndekket består for det meste av strø. Lite potensial. Potensial: + Faun Naturforvaltning AS 12

13 D1 Bakkane, Felle Ved Felle, øst for fylkesvei 515 rett sør for massetak. Blåbærfuruskog A4 med store innslag av røsslyng ingen Boligbebyggelse m adkomstveier. Registrerte arter: Furu, røsslyng, partier med fattigmyr, pors, Vurdering (potensial for biologisk Potensial: + rome. Flekkmarihånd langs riksveien. Fattig berggrunn, mager jord, noe forstyrret mark av bygging, kun trivielle arter. Lite potensial. Faun Naturforvaltning AS 13

14 D2 Damholta, Felle Mellom Hustjønn og fylkesvei 515, sør for vei inn til Hustjønn. A4 blåbærgranskog. Områdene nærmest bebyggelsen er preget av/ i gjengroing etter anleggs/bygge-arbeid. Av registreringer i nærheten er kun ørret, røye og abbor i Hustjønn. De rødlistede fugleartene tårnseiler og hønsehauk (begge nær truet) er registrert ca en km sør-øst for lokaliteten. Registrerte arter: Blåbær, gran, gåsefotskjeggmose, gullris, hengeving. Hvit nøkkerose i Hustjønn inngår i utkanten av lokaliteten. Vurdering (potensial for biologisk Lite. Potensial: + Faun Naturforvaltning AS 14

15 Referanser og kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13 2.utgave 2006 (revidert 2007). Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A. (red) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport bot. Ser : Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 480 s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim Statens vegvesen, Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabanken: Artskart: Naturbase: Berggrunn- og løsmassedatabaser: Karplantedatabasen: Lokalitetsdatabase for skogområder: Skog & Landskap: Faun Naturforvaltning AS 15