Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune

Transkript

1 Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendommene 33/1 og 33/34 på Røeodden, Sandøy i Porsgrunn kommune. Utgangspunktet for undersøkelsene er igangsatt reguleringsplanarbeid. Det ble kartlagt tre ulike naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. Nøkkelord Røeodden Sandøy Porsgrunn Telemark Reguleringsplan Naturtyper Skjøtsel BioFokus-notat Tittel Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Forfatter Terje Blindheim Dato 1. november 2011 Antall sider 10 sider Refereres som Blindheim, T Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune. BioFokus-notat. ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Arkitektkontoret Børve og Borchsenius Omslag Blomsterflora på Røeodden Foto: Terje Blindheim Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Arkitektkontoret Børve og Borchsenius as v/ Torstein Synnes foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendommene 33/1 og 33/34 på Røeodden, Sandøy i Porsgrunn kommune. Utgangspunktet for undersøkelsene er igangsatt reguleringsplanarbeid innenfor planområdet slik det er avgrenset i figur 1 nedenfor. Metode Metoden som er brukt for undersøkelsen er naturtypekartlegging etter DN håndbok 13 fra Direktoratet for naturforvaltning. Arter innen gruppene sopp, lav, moser og karplanter er registrert, men det er ikke gjort detaljerte artsundersøkelser på eiendommen. Det ble brukt ca. 5 timer til befaringer på eiendommen, samt 10 timer til skriving av rapport. Feltarbeidet ble utført 5. juli 2011 av Terje Blindheim. I følge Naturbase ( eller Artskart ( er det ikke registrert naturtypelokaliteter eller rødlistede arter innenfor planområdet. Figur 1 viser avgrensningen av planområdet på Røeodden med hvitstiplet linje og registrerte naturtyper med røde avgrensninger. Nummereringen henviser til naturtypefaktaarkene.

4 Resultater Naturen innenfor planområdet er generelt preget av suksesjoner etter tidligere mer aktiv hevd som beite og slått. Tidligere åpnere engsamfunn har grodd igjen eller er i ferd med å gro igjen med einerkratt og tett løvskog. De biologiske verdiene som er knyttet til kontinuerlig hevd over tid er derfor på vikende front i forhold til mer skyggetilpassede skogsarter. Det er registrert totalt 3 naturtypelokaliteter innenfor planområdet. Alle lokalitetene er avhengige av skjøtsel for å bevare naturverdiene på sikt. Tabell 1 oppsummerer hoveddataene om lokalitetene, mens hver enkelt lokalitet er presentert mer utførlig i faktaarkene bakerst i notatet. Tabell 1 viser viktige egenskapsdata for de tre registrerte naturtypene Lokal nr. Navn Naturtype Utforming Verdi Areal (daa) 500 Røeodden I Store gamle Gammel eik og B 0,3 trær hul eik 501 Røeodden Rikt Sørlig B 8,7 II strandberg 501 Røeodden III Slåttemark Fuktig fattigeng B 0,45 Diskusjon Ut over de arealene som er kartlagt som naturtyper finnes kanter med gammel engvegetasjon, særlig i tilknytning til plenarealene, se fig. 2. Selve plenen kan stedvis ha slåttemarkskvaliteter, men har trolig vært markbearbeidet før området ble overtatt som feriested. Det vil imidlertid være positivt for områdets biologiske mangfold om kanter holdes forholdsvis åpne ved jevnlig rydding. Selve Røeodden hvor lokaliet 501 ligger kan med fordel ryddes i sin helhet. Skjøtsel for de skrinne delene av denne er beskrevet på faktaarket for denne lokaliteten. De nordlige delene av odden har dypere jordsmonn og her har allerede skogen rukket å etablere seg. For å få frem en mer åpen skog med engpartier anbefales det å rydde krattskog. Eik, furu og osp bør fortrinnsvis spares spredt i dette området. Enkelttrær bør få bli gamle. Figur 3 viser Dersom beite er et alternativ på Røeodden vil et gjerde fra Orebukta og langs plenen til bukta i sørvest være tilstrekkelig. Figur 2 viser de sentrale delene av planområdet med plen og kantvegetasjon. Generelt bør det være fokus på å sette igjen furu, eik og osp, mens gran og lønn kan fjernes for å få inn mer lys. All

5 bebyggelse bør søkes å legges slik at man slipper utsikt/solhogster som ofte bare skaper et evig kratt som kun er beboelig for et fåtall arter. En skjøtsel med fokus på å fremme åpne enger og et åpent skogbilde vil også minske behovet for å utføre denne typen hogster. Det er også viktig å huske på at for hvert litt større tre som felles kommer det opp hundre skudd med aggressive løvtrær som det ofte er mye jobb og holde nede. De fleste av de skrinne kollene har fattig vegetasjon eller er uten vegetasjonsdekke. Rikere partier finnes imidlertid og disse bør ikke bebygges om det er mulig å velge andre løsninger. Disse forholdene er ikke detaljkartlagt, men de åpne partiene nord for og rett vest for lokalitet 500 har noe rikere vegetasjon av samme type som i lokalitet 501. Lenger nordvest på samme kolle er imidlertid vegetasjonen fattig med få interessante arter. Figur 3 viser gjenvoksende tidligere mer åpen skog i området nord på Røeodden. Området kan med fordel ryddes for einer og yngre løvskog, men eldre eik, furu og osp kan få bli stående. Det ble i liten grad registrert fremmede arter i området, men det står lupiner i hagen nedenfor det store hvite huset i sørvest. Lupiner sprer seg svært effektivt og bør derfor skjæres ned umiddelbart etter blomstring og komposteres. Ved evt. tilkjøring av masser eller flytting av masser på eiendommen bør utbygger forvisse seg om at disse er frie for fremmede arter som ikke naturlig hører hjemme i området. Masseforflytning er i dag den viktigste direkte årsaken til spredning av uønskede karplanter i Norge. Dersom det gjennomføres rydding av einer og løvkratt, samt slått, på eiendommen bør det opprettes egne områder for kompostering og brenning av plantemateriale. Dersom alt som felles eller slås blir liggende vil det gi økt krattvekst og dårlige forhold for den vegetasjonen som er ønsket i området. Det vil også gjøre det vanskeligere å utføre skjøtsel ved senere anledninger. Konklusjon En opprustning av eksisterende hytter og evt. bygging av flere hytter trenger ikke å komme i konflikt med biologiske verdier innenfor planområdet. Dette

6 avhenger imidlertid av at de avgrensede naturtypelokalitetene ivaretas og at foreslåtte skjøtselstiltak gjennomføres. Dersom økt bruk av området også medfører økt skjøtselsaktivitet generelt innenfor planområdet vil dette kunne utgjøre en positiv effekt for mangfoldet på sikt. Ut fra hva som er praktisk mulig å få til av skjøtsel og hvilke muligheter som finnes for økonomisk støtte til gjennomføring av skjøtselstiltak bør det lages en enkel og målrettet skjøtselsplan for området. Vedlegg: faktaark for lokalitetene 500, 501 og 502.

7 Lok. nr. 500 Røodden II Viktig B Todelt eik med hulrom. Foto: BioFokus Naturtyperegistreringer Naturtype: Store gamle trær Utforming: Stor eik Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Store gamle trær D12 - Hul eik D1205 (50%), Store gamle trær D12 - Stor eik D1206 (50%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Terje Blindheim, BioFokus, 5. juli 2011 i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Røeodden, Porsgrunn kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en liten kolle og skrent med eik ved Røeodden sørøst på Sandøy i Porsgrunn kommune. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten inneholder en hul eik i nord og en eik som ikke er hul i sør. Den hule eika er todelt med en diameter på stammene på ca. 35 cm. Hulhetene er i rothalsen mellom stammene og i tilknytning til greinbrekk høyere oppe. Stammene er rikt mosedekt opp til et par meter. Trærne har lite utviklet grov bark. Det sydligste treet en av den vidkronete typen og står et stykke oppe i skrenten ovenfor plen. Treet måler 90 cm i diameter h i till 2 d kk b k lit l d k i

8 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 500 Røodden II forts. og har intill 2 cm dyp sprekkebark og liten lav- og mosedekning. Artsmangfold: Det er ikke funnet noen spesielle arter knyttet til trærne, men gamle og da spesielt hule eiker kan ha et rik mangfold av insekter, sopp, lav og moser knyttet til seg i løpet av sitt livsløp. Bruk, tilstand og påvirkning: Begge trærne er i ferd med å gro igjen, særlig av lønn. Fremmede arter: Ingen registrerte. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredt med eik i skog og engkanter rundt om på den søndre delen av Sandøy. Verdivurdering: Store gamle eiker er et viktig element for mange arter. Selv om trærne ikke er veldig grove og spesielle arter ikke er påvist gis lokaliteten verdi som viktig (B verdi) da det ene treet er hult. Skjøtsel og hensyn: Alle trær som vokser opp i greinverket til de to trærne bør fjernes. Utenfor kronebredden til trærne bør det holdes rimelig åpent mot plenarealene. Enkelttrær av eik bør få komme opp dersom slike finnes. Man bør finne et passende tidsintervall for rydding rundt trærne. Områdene i tilknytning til plenarealene bør kunne gjøres om til det som nok tidligere har vært eng. Dette krever i så fall årlig skjøtsel. Litteratur Blindheim, T Naturverdier ved Røeodden på Sandøya, Porsgrunn kommune. BioFokus notat

9 Lok. nr. 501 Røodden I Viktig B BioFokus 2011 Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikt strandberg Sørlig (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Terje Blindheim, BioFokus, 5. juli 2011 i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Røeodden, Porsgrunn kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter de sørlige delene av Røeodden/Olas ås sørøst på Sandøy i Porsgrunn kommune. Lokaliteten omfatter mye nakent berg med mellomliggende sprekker og flater med grunnlendt mark. Berggrunnen er syenitt og ikke kalk. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det avgrensede området er forholdsvis homogent med variasjon mellom nakent berg, mosedekket berg, berg med grunnlendt mark med urter og mellomliggende sprekker med noe dypere jordsmonn. Særpreget er de store forekomstene av einer som har ekspandert veldig etter opphør av beite for noen tiår tilbake. Eineren dekker stedvis tett, men det er de områdene av Røeodden som er minst gjengrodd som avgrenser denne lokaliteten. T li h d dli d l d kk j d h l d j D

10 Lok. nr. 501 Røodden I forts. Trolig har de nordlige delene med tykkere jordsmonn hatt en noe annerledes vegetasjon. De urterike partiene dominerer stedvis og finnes spredt i mindre grupper innenfor hele lokaliteten. Mange av artene går igjen over hele arealet, mens andre er mindre frekvente. Rundt 50 karplantearter ble registrert, men dette er ikke en uttømmende liste: engtjæreblom, olavsskjegg, ormetelg, sisselrot, småsyre, storarve, flerårsknavel, strandsmelle, grasstjerneblom, bergskrinneblom, bitterbergknapp, broddbergknapp, markjordbær, sølvmure, tepperot, bringebær, tiriltunge, harekløver, stankstorkenebb, blodstorkenebb, prikkperikum, stemorsblom, bakkemynte, bergmynte, lintorskemunn, stormarimjelle, legeveronika, bergflette, hundekjeks, røsslyng, blåbær, ryllik, kattefot, hårsveve, skjermsveve, gullris, ask, strandløk, liljekonvall, kantkonvall, vårmarihand, fingerstarr, engkvein, gulaks, hundegras, hengeaks. Artsmangfold: Det er ikke registrert noen sjeldne eller trua arter, men det forventes at det finnes interessante insektarter knyttet til lokaliteten og de ulike plantene. Bruk, tilstand og påvirkning: Området har mest trolig vært beitet tidligere, noe som har holdt hele Røodden mer åpen tidligere. Sterk gjengroding av løvskog og einer seneste tiår. Fremmede arter: Ingen registrerte. Verdivurdering: Området ligger ikke på kalk, men har likevel et forholdsvis rikt karplantemangfold og en noe annen sammensetning enn det som er typisk for de områdene som ligger på kalken. Størrelse, karplantediversitet og potensialet for sjeldne arter tilsier verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: I første omgang vil det være tilstrekkelig å rydde einer på denne delen av odden som er avgrenset som lokalitet. Det bør lages en egnet bålplass til brenning av einer og småkratt av løv. På sikt vil et slikt område kunne kanskje kunne skjøttes med ekstensivt beite av dyr som holder eineren nede. Noe krattvegetasjon av einer og roser kan settes igjen spredt og bør maks utgjøre 10 % av arealet innenfor lokaliteten. Dersom hele odden ryddes og hevdes på noe sikt bør en utvidelse av naturtypelokaliteten vurderes da den er satt ut fra hvor langt gjengroingen er kommet og ikke nødvendigvis ut fra hvor de viktigste kvalitetene finnes dersom hevden gjenopptas. Artsliste for lokaliteten Totalt 49 art(er) påvist:,,, Viscaria vulgaris, olavsskjegg, ormetelg, sisselrot, småsyre, storarve, flerårsknavel, strandsmelle, grasstjerneblom, bergskrinneblom, bitterbergknapp, broddbergknapp, markjordbær, sølvmure, tepperot, bringebær, tiriltunge, harekløver, stankstorkenebb, blodstorkenebb, prikkperikum, stemorsblom, bakkemynte, bergmynte, lintorskemunn, stormarimjelle, legeveronika, bergflette, hundekjeks, røsslyng, blåbær, ryllik, kattefot, hårsveve, skjermsveve, gullris, ask, strandløk, liljekonvall, kantkonvall, vårmarihand, fingerstarr, engkvein, gulaks, hundegras, hengeaks. Litteratur Blindheim, T Naturverdier ved Røeodden på Sandøya, Porsgrunn kommune. BioFokus notat

11 Lok. nr. 502 Røodden III Viktig B Enga sett nede fra sjøen. Foto: BioFokus Naturtyperegistreringer Naturtype: Slåttemark Utforming: Fuktig fattigeng Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Slåttemark D01 - Fuktig fattigeng D0101 (80%), Sand- og grusstrand G04 - (20%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Terje Blindheim, BioFokus, 5. juli 2011 i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Røeodden, Porsgrunn kommune. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør et mindre eng- og strandareal sørøst på Sandøy i Porsgrunn kommune. Enga er østvendt og ligger forholdsvis beskyttet innerst i Orebukta. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er todelt med en fuktig fattigeng i øvre del og en en forholdsvis ordinær sand- og grusstrand i nedre del innerst i Orebukta. Den grusdominerte stranda har lite tangvollrester og er trolig for lite eksponert for å kunne bygge opp noe særlig tangvoll. Vegetasjonsbeltet med typisk saltpåvirket strandvegetasjon er bare et par meter bredt og av arter finnes bl. a. havstarr, fredløs, høymole, strandrør, rødsvingel, krypkvein, t d t d i l å b t blåt åk ll åk ti t l E t j i k

12 Lok. nr. 502 Røodden III forts. strandrug, strandsvingel, gåsemure, burot, blåtopp, åkersnelle og åkertistel. Engvegetasjonen virker noe kildepåvirket i partier og er trolig noe skjellsandpåvirket selv om den må betegnes som kun fattig til intermediær i rikhet. Følgende arter ble registrert i enga: storblåfjær, rødkløver, tiriltunge, bleikstarr, sumpmaure, grasstjerneblom, gulaks, engsyre, hvitkløver, krypsoleie, blåkoll, fuglevikke, tepperot, åkersvinerot, mjødurt, harekløver, engsoleie, skjermsveve, knappsiv, smalkjempe, trådsiv, skogsiv, grønnstarr, blåknapp, lyssiv, englodnegras, knegras, slåttestarr, engkarse, engkvein, hundegras, myrtistel, kornstarr, rødsvingel, aurikkelsveve, blåklokke, prestegrakge, bråtestorkenebb, finnskjegg, sølvbunke, engfiol, osp, hvitveis og ryllik. Artsmangfold: Det er ikke registrert sjeldne og rødlistede arter på enga, men potensialet vurderes å være til stede, særlig for insekter som foretrekker gamle slåtteenger. Bruk, tilstand og påvirkning: Enga har siden 60-tallet vært en del av et feriested for fagforeningen for jern og metal. De årene det har vært tørt nok i bakken har enga derfor blitt klipt som plen og trolig ryddet for plantemateriale. Det er lite dødt plantemateriale i enga i dag noe som tyder på at det ikke er svært lenge siden sist den ble klippet og ryddet. Det er også et vist tråkk over enga som holder den noe åpen. Bløtbunnsområdene nedenfor grusstranda virket lite innbydende for bading og området er trolig lite brukt som strand med aktiv bading i dag. Kantsonen mot enga har trolig vært mer åpen tidligere, men vokser nå igjen med krattskog. Fremmede arter: Kun brunsnegl ble registrert. Del av helhetlig landskap: Store deler av søndre del av Sandøy var tidligere et større sammenhengende kulturlandskap i hevd med slått og beite. Disse hevdformene har satt sitt preg på vegetasjonen i lang tid. Opphør av driften for en god stund tilbake har ført til en generell gjengroing mange steder og en endring av vegetasjonen. Rester av engpreget vegetasjon finnes imidlertid spredt og det er viktig at så mange rester som mulig holdes i hevd for å opprettholde arealet lysåpen engvegetasjon som mange arter er avhengig av. Verdivurdering: Det er snakk om en liten slåtteengrest, men enga er forholdsvis artsrik med mange fuktengarter. Lokaliteten har ikke vært skjøttet på tradisjonell måte, men har tross alt vært klipt ned slik at gjengroing er forhindret. Lokaliteten gis derfor verdi som viktig (B verdi). Skjøtsel og hensyn: Enga bør slås en gang i året i perioden fra midten av juli til midten av august og plantemateriale bør fjernes fra engområdet. Dersom det er aktuelt å holde området åpen som plen i forbindelse med rekreasjon bør dette gjøres kun på halvparten av arealet slik at engplantene kan få spre seg fra det arealet som ikke brukes. Grusstrandvegetasjonen behøver ikke skjøtsel. Kantsonen mot enga som består av løvkratt kan med fordel holdes nede, men aller helst inkluderes i engaarealene på sikt ved å rydde ned høyere vegetasjon. Artsliste for lokaliteten Totalt 50 art(er) påvist: strandrør, Schedonorus arundinaceus, åkersnelle, matsyre, krushøymol, grasstjerneblom, engsoleie, krypsoleie, engkarse, mjødurt, gåsemure, tepperot, tiriltunge, harekløver, rødkløver, hvitkløver, fuglevikke, storblåfjær, blåkoll, åkersvinerot, smalkjempe, blåknapp, blåklokke, nyseryllik, myrtistel, aurikkelsveve, skjermsveve, prestekrage, fredløs, sumpmaure, skogsiv, knappsiv, lyssiv, trådsiv, engfrytle, slåttestarr, havstarr, bleikstarr, kornstarr, bråtestarr, engkvein, gulaks, hundegras, knegras, sølvbunke, rødsvingel, englodnegras, strandrug, blåtopp, finnskjegg. Litteratur Blindheim, T Naturverdier ved Røeodden på Sandøya, Porsgrunn kommune. BioFokus notat

13 ISSN ISBN BioFokus-notat