NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 NOTAT Verdivurdering av naturmiljø Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Prosjektnr Utarbeidet av: Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Dato: Bakgrunn Strømsheia er et prioritert utbyggingsområde i vedtatt Regional plan for Kristiansandsregionen ( ) som er en del av Areal og transportplanprosjektet. Utarbeiding av detaljreguleringsplan for Strømsheia utløser krav om konsekvensutredning (KU). Kravet om konsekvensutredning følger av Forskrift om konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven 4-2. Vedtatt planprogram angir naturmiljø som et av flere utredningstemaer. Agder naturmuseum (AMN) v/biolog Asbjørn Lie ble våren 2012 engasjert av Rambøll for kartlegging av biologisk mangfold/viktige naturtyper i planområdet. Kartleggingen ble gjennomført 26. juni 2012, og rapportert i eget notat; «Biologisk mangfold. Reguleringsplan Strømsheia. Kristiansand kommune. Asbjørn Lie. Agder Naturmuseum og botaniske hage IKS. 2012». Notatet gir en beskrivelse av verdisatte naturtypelokaliteter, registrerte rødlistearter og generelle vegetasjonsforhold innenfor planområdet. Beskrivelsen av lokalitetene og verdibegrunnelsen er å anse som noe mangelfulle i forhold til nasjonale krav til naturtypebeskrivelser og verdibegrunnelse. I tidlig utredningsfase høsten 2012 ble det derfor som følge av detaljnivået i planleggingen ansett å være et behov for økt presisjon på lokalitetsbeskrivelse, verdibegrunnelse og avgrensning av registrerte naturtypelokaliteter. Det ble gjennomført en supplerende registrering innenfor arealet til de utfigurerte naturtypelokalitetene 22. november Registreringen ble gjennomført av biolog Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Foreliggende rapport oppsummerer resultater og konklusjoner fra denne registreringen, og gir en samlet vurdering av naturtypeverdier på nordvestre del av Strømsheia. Metode Verdisetting av naturtyper bygger på metode gitt i DN-håndbok 13 (2006). Rødlistekategorier som er referert følger Norsk rødliste for arter (2010) og Norsk rødliste for naturtyper (2011). Det ble anvendt håndholdt GPS for stedfesting av verdisatte naturtypelokaliteter og enkeltelementer (grove, gamle eiker). Kilder og kunnskapsgrunnlag Rapporter: Biologisk mangfold. Reguleringsplan Strømsheia. Kristiansand kommune. Asbjørn Lie. Agder Naturmuseum og botaniske hage IKS Digitale kilder: DN sin naturdatabase Artsdatabanken sin tjeneste Artskart NGU løsmassekart 1

2 Resultater Innledning Biolog Ingunn Løvdal (Rambøll) gjennomførte en kort dag med registering av de utfigurerte naturtypelokalitetene fra rapporten til Agder Naturmuseum (ANM). Værforholdene var brukbare med bar bakke og mild temperatur for årstiden. Noe regn og lavt skydekke den første timen, men ut over dagen oppholdsvær og klart. Kartleggingstidspunktet er for sent på høsten til å kunne få med vår- og sommeraspektet av karplanter, men akseptabelt for vurdering av tilstand og naturtype. Registrerte naturtypelokaliteter av Agder naturmuseum I notatet fra Agder naturmuseum avgrenses og verdisettes to naturtypelokaliteter; lokalitet A og B, med arealer på henholdsvis 1 og 12 dekar. Avgrensning og begrunnelse for verdisetting er som følger (sitat fra notatet): Lokalitet A: «Rik sumpskog (F06), utforming: Svartorstrandskog (F0602). Liten nordvendt dal som munner ut i strandeng med havstarr. Rik karplanteflora med arter som slakkstarr, vendelrot, sløke, skjoldbærer, mjødurt, mye åkersnelle, sverdlilje, sølvbunke, vivendel, gaukesyre, maiblom og en del storbregner (bl.a. geittelg). Litt korsved, ask, hegg. Verdi: Alle svartorstrandskoger skal verdisettes som svært viktig.» Lokalitet B: «Variert skog dominert av eik med innslag av bjørk. I busksjiktet forekommer trollhegg. Vivendel er vanlig. Smylerikt, med partier gulaks, liljekonvall, maiblom, og storbregner. Lågurteikeskog vurderes til naturtypen «rik edelløvskog». Det er i tilknytning til denne vegetasjonstypen at de registrerte rødlistartene av sopp og sommerfugl kan tenkes å forekomme. Vi vurderer denne naturtypen til å ha verdi «Viktig». Verdi: Alle områder med rik edelløvskog skal verdisettes som (minst) viktig.» Figur 1: Avgrensning av naturtypelokaliteter i rapport fra Agder Naturmuseum. Lysegrønt område er beskrevet som lokalitet A, med verdi A (nasjonal verdi). Mørkegrønt område er beskrevet som lokalitet B, med verdi B (regional verdi). Stiplet svart grense er plangrense. 2

3 Presisert vurdering av verdi og avgrensning Generell beskrivelse av området De registrerte naturtypelokalitetene er del av et større, sammenhengende område på pynten av Strømsheia som er registrert med særs høy bonitet i det sentrale markslagsregisteret (AR5, Skog og landskap), se figur 2. Dominerende treslag i området er eik, med varierende innslag av furu, bjørk, gran, gråor og svartor. Lønn, kirsebær, hassel, trollhegg og kristtorn forekommer sjelden og generelt i små dimensjoner. Ask forekommer i fåtall i søkket som grenser mot sjøen i nordvest. Området fremstår som relativt ensartet både med hensyn på skogtype og tilstand innenfor arealet som i henhold til AR5-klassifikasjonen er kartlagt med «svært høg bonitet». (se figur 2), men med noen stedsbetingede variasjoner i fuktighetsforhold og tredimensjoner. I søkket mot sjøen i nordvest er det høyere forekomst av svartor, særlig nær sjøkanten (lokalitet A i ANM sitt notat). Vegetasjonsbildet er preget av en blanding av gras, urter, lyng og storbregner som einstape og sau-/geittelg. Vegetasjonstyper ANM har registrert naturtypelokalitet B som lavurt-eikeskog (vegetasjonstype D2a i Fremstad), Aktuelle skillearter mellom lavurt-eikeskog og den fattigere blåbær-edelløvskogen er bl.a. myske, ramsløk, skogfredløs, skogsvingel, storkonvall, tannrot og trollbær. Karakterarter for blåbæreikeskog er trollhegg, liljekonvall, einstape, blåtopp, furu, og knollerteknapp, og skogbunnen domineres gjerne av blåbær, smyle og moser. Vegetasjonsbildet under kartleggingen i november var preget av stedvis mye blåbærlyng, spredt tyttebær, mye smyle, storbregner som einstape og sau-/geittelg, sisselrot, vivendel, spredte forekomster av gjøkesyre, samt mye moser som kystjamnemose og bjørnemoser. Ingen av de nevnte skilleartene mellom lavurt-eikeskog og blåbær-eikeskog er dokumentert i foreliggende registreringer. Artene som er nevnt av ANM i vurdering av vegetasjonstype er vivendel, gulaks, liljekonvall, maiblom, og storbregner. Tidspunktet for siste registrering (november) innebærer imidlertid usikkerhet for å fastslå vegetasjonstyper fordi vår- og sommerarter vanskelig kan fanges opp tilfredsstillende. I sum peker imidlertid ANM og tilleggsregistreringene mot at vegetasjonstypen ligger i overgangen mellom blåbær-eikeskog og lågurt-eikeskog, og at en eventuell forekomst av lavurt-eikeskog er en fattig utforming. Naturtypelokalitet A er av ANM registrert som rik sumpskog, utforming svartor-strandskog (vegetasjonstype E6 i Fremstad). I faggrunnlag for nasjonal handlingsplan for naturtypen rik sumpskog (Biofokus-rapport ) er rik sumpskog definert som «skoger (eller kratt) hvor grunnvannet går helt eller nesten helt opp til markoverflaten, og der markvegetasjonen domineres av næringskrevende og fuktighetselskende urter, bregner, gress og moser». Artene som er nevnt av ANM i vurdering av vegetasjonstype er slakkstarr, vendelrot, sløke, skjoldbærer, mjødurt, mye åkersnelle, sverdlilje, sølvbunke, vivendel, gaukesyre, maiblom og en del storbregner (bl.a. geittelg). Litt korsved, ask, hegg. Flere av disse artene er nevnt av Fremstad som karakterarter for svartor-strandskog. Lokaliteten ligger imidlertid i skrånende terreng ned mot sjøen med lav løsmassedekning, og har ikke karakter av høy grunnvannsstand. Forekomsten må på dette grunnlag vurderes som en lite velutviklet, svak utforming av vegetasjonstypen svartor-strandskog. Skogtilstand Skogen er generelt flersjiktet og fleraldret, men likevel med preg av å være et relativt jevnaldret eikebestand. Dominerende tresjikt av eik er klart i hogstklasse V, men ikke spesielt høy alder. Enkelte, spredte overstandere av eik med vesentlig høyere alder og dimensjoner forekommer. Overstanderne av grov, gammel eik opp mot 1m i brysthøydediameter (bhd) bærer preg av å ha vokst opp i åpnere landskap, med velutvikla, vide kroner. Trærne vitner om at området er gjenvokst hagemark, som tidligere har vært i mer intensiv drift, f.eks. gjennom beite. Død ved forkommer spredt, både stående (gadd) og liggende (læger) i ulike nedbrytningsstadier. Det er ingen større ansamlinger av død ved, og dimensjonene er i hovedsak små sammeholdt med den høye boniteten. En grov gran med opp mot 50 cm i bhd står sentralt i området, og en del furuer 3

4 har dimensjoner opp mot cm bhd. Svartora i søkket mot sjøen (lokalitet A i ANM sitt notat) har generelt dimensjoner mellom cm; de groveste nærmest sjøkanten. Figur 2: Markslag i henhold AR5-klassifikasjon hentet fra sentralt register (Skog og landskap). Mørkegrønt område er arealer med særs høg bonitet, mellomgrønne har høg bonitet og lysegrønne middels bonitet. Naturtypetilknytning, avgrensning og verdi Rik edellauvskog er i DN-håndbok 13 definert som skog av varmekjære lauvtrær som ask, alm, ask, hassel, lind, bøk, svartor og spisslønn. Lågurt-eikeskog er en av de aktuelle utformingene innen naturtypen. Alle forekomster av rik edelløvskog skal i henhold til håndboka kartlegges som viktige (tilsvarende B-verdi; regionalt viktige). Forekomsten på Strømsheia ligger i grenseland mellom blåbær-eikeskog og lavurt-eikeskog. Skogen er ikke spesielt gammel eller grovvokst, og det er ikke rike forekomster av død ved. Det er ikke registrert innslag av kalkkrevende arter. Avgrensningen som er registrert av ANM kan ikke sies å følge naturlige topografiske variasjoner, og særlig grensene mot sør, vest og nordvest er utydelige mhp. overganger for skogtilstand og vegetasjonstyper. «Loben» som løper sørover helt i østre del av B-lokaliteten har klart preg av blåbær-eikeskog, og er mer småvokst enn resten av lokaliteten. Sett i et regionalt perspektiv er det registrert en rekke forekomster av både rik edelløvskog med utforming lågurt-eikeskog og av gammel fattig edellauvskog med innslag av lågurt-eikeskog i Agder. En rekke av de registrerte B- lokalitetene har vesentlig rikere karplanteflora, klart høyere forekomst av nøkkelelementer, og har vesentlig bedre avgrensning mhp. topografi (jf. f.eks. lokaliteter registrert i Naturbase på Timenes (BN Kjeåsen nord), ved Isefjærfjorden (BN Grendalen-Opseng), Skråstadheia (BN Budalen i Gjelskogen) og Grovatn (BN Østskråning av Havsåsen, BN Buråskollens østskråning). Forekomsten på Strømsheia fremstår i denne sammenhengen å ha lite areal og være av mer triviell karakter. Søkket opp fra svartorforekomsten skiller seg imidlertid marginalt fra resterende arealer. Søkket har en topografisk avgrensning som bidrar til jevnere fuktighet og bærer preg av noe høyere produktivitet med noe høyere variasjon i treslag og noe høyere forekomst av nøkkelelementer enn resterende arealer. Samlet sett ansees det at det aktuelle søkket kan avgrenses som en naturtypelokalitet med lokal verdi (C). Resterende arealer som er avgrenset av ANM som naturtypelokalitet B med verdi B ansees på denne bakgrunn å være av triviell karakter med stor utbredelse i Agder uten kvaliteter som kvalifiserer som naturtypelokalitet. Rik sumpskog er i DN-håndbok 13 definert som næringsrike typer av lauvskog som vokser på sumpjord, gjerne tilknyttet forsenkninger i landskapet. Vegetasjonstypen svartor-strandskog er listet som en av utformingene som naturtypen omfatter. Sumpjorda i den aktuelle utformingen av svartor-strandskog på Strømsheia er svakt utviklet. Terrenget er hellende, og løsmassedekningen er lav. Området har ikke karakter av å ha permanent høy grunnvannsstand, men det passerer en 4

5 bekk gjennom lokaliteten som antas å periodevis tilføre mye fuktighet, avhengig av nedbørsforholdene. Av mer krevende arter er kun slakkstarr registrert, og det er ikke dokumentert sjeldne eller rødlista arter. Det lille arealet for lokaliteten (1 dekar) tilsier at det ikke er spesielt rike forekomster av slakkstarr. DN-håndbok 13 peker på at forekomster av rik sumpskog som ligger i mosaikk med andre naturtyper, som «rike edelløvskoger» kan være naturlig å kartlegge sammen med disse. Den aktuelle lokaliteten utgjør en naturlig sammenheng med det øvrige nordvestsørøst-gående søkket som stiger jevnt fra sjøkanten og opp til endepunktet for vegen inn til området, og det er en glidende overgang mellom de aktuelle vegetasjonstypene, se figur 1. I sum vurderes det derfor som naturlig å kartlegge hele den aktuelle naturtypelokaliteten samlet. Samlet areal for den aktuelle naturtypelokaliteten i søkket er i overkant av 4 dekar, og den svartordominerte delen utgjør i underkant av 1 dekar. Både i lokal og regional sammenheng er dette svært beskjedne arealer for de aktuelle naturtypene. Lågurt-eikeskog er en rødlistet naturtype i kategorien nær truet (NT), og slakkstarr-svartorskog er en utforming av varmekjær kildelauvskog som er rødlistet som sårbar (VU). På grunn av fattig utforming av lågurt-eikeskogen, svak utforming av svartor-strandskogen og beskjeden utstrekning av naturtypene tillegges statusen som rødlistede naturtyper liten vekt i verdisettingen av lokaliteten. På bakgrunn av den svake utformingen, begrensa utstrekning, fravær av både mektige løsmasser og høg grunnvannsstand, samt begrensa forekomster av krevende arter vurderes verdien av lokaliteten å være nærmere lokal (C) enn nasjonal. Konklusjoner Den aktuelle sumpskoglokaliteten utgjør en naturlig sammenheng med hovedsøkket som hever seg gradvis fra nordvest mot sørøst, og det er en glidende overgang mellom de aktuelle vegetasjonstypene (se figur 3). Det vurderes derfor som naturlig å kartlegge hele den aktuelle naturtypelokaliteten samlet. På bakgrunn av den svake utformingen, begrensa utstrekning, fravær av både mektige løsmasser og høg grunnvannsstand, samt liten forekomst av krevende arter, vurderes verdien av lokaliteten å være nærmere lokal enn nasjonal. Samlet sett ansees det nevnte søkket å kvalifisere som en naturtypelokalitet med lokal verdi (C). Resterende arealer som er avgrenset av ANM som naturtypelokalitet med verdi B ansees på denne bakgrunn å være av triviell karakter med stor utbredelse i Agder uten kvaliteter som kvalifiserer som naturtypelokalitet. Se tabell 1 for oppsummering av KU-verdi for kartlagte arealer. Figur 3: Kart over registrert naturtypelokalitet, verdi C, Strømsheia 5

6 Tabell 1 redegjør for verdisatt naturtypelokalitet nordvest i planområdet. Lokaliteten er avgrenset og verdisatt i henhold til en samlet vurdering på bakgrunn av notat fra Agder naturmuseum og eget feltarbeid. Kartr ef. Lokalit etsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi I Strøms heia Lokaliteten består av en mosaikk av fattig utforming av rik edellauvskog (lågurt eikeskog) og rik sumpskog. Søkket skiller seg marginalt fra tilgrensende arealer, men har en topografisk avgrensning som bidrar til jevnere fuktighet og bærer preg av noe høyere produktivitet med noe høyere variasjon i treslag, samt noe høyere forekomst av nøkkelelementer. Lågurt-eikeskogen glir gradvis over i rik sumpskog (svartor-strandskog) mot sjøkanten. Sumpskogen har imidlertid svak utforming, svært begrensa utstrekning, fravær av både mektige løsmasser og høy grunnvannsstand, samt begrensa forekomster av krevende arter. I sum vurderes søkket som en naturtypelokalitet med lokal verdi (C). KU-verdi settes til middels verdi i nedre del av skalaen. 6