OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

Transkript

1 Beregnet til Grunnlag for områderegulering m/ku for Stykkene i Lillesand Dokument type Rapport fra befaring, naturmiljø. Dato OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

2 OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD Revisjon 01 Dato Utført av Lars Jøran Sundsdal Kontrollert av EHO Godkjent av Beskrivelse EHO Kartlegging av biologisk mangfold, Stykkene i Lillesand Rambøll Henrik Wergelandsgt mapping Pb 727 N-4666 Kristiansand T F

3 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. METODE Kartleggingsmetodikk Produkter av kartleggingen 1 3. Resultater Områdebeskrivelse Naturtyper Generelle naturområder: 7 4. VERDIVURDERING ReferanseR 11

4 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 1 1. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag av Lillesand kommune fått i oppgave å utarbeide delleveranser i forbindelse med områdeplan for Stykkene. I det vedtatte planprogrammet er formålet med reguleringen «å legge til rette for at man over tid kan omdanne et område langs gamle E18 til et kvalitativt godt område for blandet arealbruk, med primært boligformål med høy utnyttelse og næringsformål. Områdereguleringer skal avklare den best mulige arealbruken for området under ett, hvorav avklaring av fremtidig infrastruktur i området vil være en grunnleggende premiss. Planen skal også legge stor vekt på å skape et godt bomiljø med funksjonelle grøntområder. I planprogrammet for områderegulering for Stykkene er det definert behov for utredninger. Biologisk mangfold er et av temaene som «skal vurderes og avklares i forhold til områdeplanens samlede virkning». - Biologisk mangfold: Eventuelle viktige områder for biologisk mangfold beskrives, verdivurderes og settes opp mot foreslått arealbruk. Rambølls oppdrag har vært å beskrive biologisk mangfold gjennom kartlegging samt å gi en verdivurdering. 2. METODE 2.1 Kartleggingsmetodikk Metoden for kartlegging følger DN-håndbok 13 (revidert versjon 2007). Det ble søkt etter viktige naturtyper, aktuelle rødlistearter og svartelistearter med høy risiko. Den utvalgte naturtypen hule eiker (Direktoratet for naturforvaltning 2012) var også aktuell i kartleggingen. Det er ikke gjort undersøkelser av fisk/ferskvannsorganismer i Moelva. Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området. Det er i 2012 gjennomført naturtypekartlegging i Lillesand kommune (Biofokus-rapport ) og et funn fra denne kartleggingen faller innenfor planområdet. Feltbefaring av planområdet ble utført av cand.mag i naturforvaltning, Lars Jøran Sundsdal, Rambøll i to omganger, første gang 13. september 2013 og en supplerende befaring 11. oktober Befaringene ble til sammen utført på ett dagsverk. Værforholdene var på begge feltdagene gode, med oppholdsvær og delvis sol. Funn ble registrert med håndholdt GPS. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok Produkter av kartleggingen Fysiske produkter av denne kartleggingen er denne rapporten, shapefiler med lokalisering av funn, samt faktaark og bilder for de enkelte lokalitetene. Rapport med oversiktskart og lokalitetsbeskrivelser sendes til Lillesand kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust- Agder mtp. innlegging i Naturbase.

5 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 2 3. RESULTATER 3.1 Områdebeskrivelse Planområdet utgjør ca 205 daa. Det ligger langs tidligere E18, nå Rv 420 drøyt 1 km nordøst for Lillesand sentrum. Sentralt i området er veikrysset mellom Rv 420 og Fv 402 i retning Møglestu og Birkeland. Figur 1: Planområdet. Området er for det meste flatt og ligger på et tykt dekke av marin sjøbunn og på gamle breelvavsetninger (NGU løsmassekart, 2013). Moelva har gravd sitt løp ned i avsetningene og danner i dag en markert bekkedal som renner hovedsakelig fra nordvest mot sørøst. Der elva krysser Rv 420 endrer den retning til sørvest helt til den renner ut i fjorden utenfor planområdet. Mesteparten av området er sterkt preget av tekniske inngrep som veganlegg, bebyggelse i form av bolig og industri/næring. Det forekommer noe dyrket mark. Bekkedalen som Moelva renner i skiller seg kart ut som en sammenhengende grønn korridor, riktignok med enkelte inngrep som utfyllinger, hogst og kryssende ledninger. Øvrig natur i området er restområder, kantsoner og en del skrotemark som bærer preg av å bli jevnlig påvirket av nye tekniske inngrep.

6 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 3 Figur 2: Bildet er tatt vest i planområdet og er representativt for de mange, små restarealene av skog som står igjen i bolig og næringsområdene. Her står stort sett ung furu og vegetasjonen ellers består av trivielle arter. 3.2 Naturtyper Det ble registrert èn naturtypelokalitet, som er en bekreftelse av lokaliteten Biofokus kartla i forbindelse med naturtypekartlegging i Lillesand kommune i Naturtypen «viktig bekkedrag» forekommer langs hele forløpet av Moelva som er innenfor plangrensa. Lokalitetsbeskrivelsen nedenfor er hentet fra naturtypekartleggingen i 2012, men med presisering i henhold til at vår kartlegging tar for seg en mindre del av lokaliteten fra kartleggingen i Lokalitetsnavn: Skjerpe-Moland (del av) Kartreferanse: N1 Type naturmiljøverdi: Naturtypelokalitet Naturtype: Viktig bekkedrag Utforming: Bekk i intensivt drevet kulturlandskap Mosaikk: Viktig bekkedrag E06 Bekk i intesivt drevne kulturlandskap E0605,Gammel fattig edelløvskog F02 Svartorskog F0203, Rik edelløvskog F01 Or-askeskog F0107. Verdi (DN): B Verdi (KU): Middels Lokaliteten er kartlagt av BioFokus ved Jon T. Klepsland juni 2011 og bekreftet av naturforvalter Lars Jøran Sundsdal, Rambøll, 13. september Beliggenhet og naturgrunnlag: Avgrensingen omfatter Moelva med kantsoner gjennom hele planområdet. På nesten hele strekningen består bunnsubstratet av løsmasser, fremst i form av

7 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 4 breelvavsetninger og yngre elveavsetninger, men i søndre deler også marine sedimenter. Gjennom åpent kulturlandskap, som stort sett forekommer nord for planområdet, gjelder avgrensingen vassdraget og den nærmeste ikke oppdyrkete kantsonen, mens avgrensingen er gjort bredere hvor bekken går gjennom eldre skog for å fange opp og sikre spesielle lokalklimatiske forhold og naturverdier tilknyttet vassdragsnær gammelskog i skrenter og på løsmasser. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter elementer av følgende prioriterte naturtyper; viktig bekkedrag, gammel edelløvskog (svartor) og rik edelløvskog (oraskeskog). Kantsonene langs elva er stort sett bevart, stedvis er de imidlertid ødelagt av fyllmasser eller andre inngrep (hovedsakelig veier). I øvre del av planområdet drives det landbruk, men med en skogsatt kantsone på opp til 30 meters bredde på hver side av elva. Kantsonene mellom jordbruk og skog er stedvis preget av næringstilførselen fra jordbruk og stornesle, geitrams, bringebær m.fl. forekommer hyppig. I kantsonen er det rikere vegetasjonstyper og tresjiktet er variert med svartor, ask, spisslønn, morell og hassel. Krossved forekommer også. Spesielt svartor forekommer i ganske grove dimensjoner på opptil cm i brysthøydediameter. Feltsjiktet domineres av bregner. Der elva når om lag midtveis i planområdet, vier elvedalen seg ut og en mer blandet skog overtar. En del grov furu og eik forekommer sammen med bjørk og selje. Det er lite liggende og stående død ved. Forholdsvis grov svartor dominerer langs elvekantene. Busksjiktet domineres av trollhegg. Feltsjiktet domineres av ulike bregner, noe blåbær og bjørnebær. I nedre del av planområdet langs elva får tresjiktet igjen mer preg av rikere skog med dominans av svartor (tidvis grove dimensjoner), spisslønn, ask og hassel. Det forekommer rogn og også en del trollhegg. Feltsjiktet domineres også her av ulike bregner. Flekkvis forekomst av liljekonvall. Vannkvaliteten er ikke kontrollert, men pga store mengder duskelvemose (kartlegging 2012) tyder på god kvalitet. Artsmangfold: Spesielt krevende arter er ikke påvist, men vassdraget er lite undersøkt (men påvist store mengder duskelvemose), og det er potensial for enkelte moderat krevende gammelskogsarter. Bruk, tilstand og påvirkning: Vassdraget og kantsonene er negativt berørt av inngrep flere steder på strekningen, både i form av fyllmasser, ekspanderende næringstomter, forsøpling og næringstilsig fra jordbruket. Verdivurdering: Intakte kantsoner langs vassdrag er viktig for mange organismer. Mellomstor bekk med rimelig god vannkvalitet og varierende bunnsubstrat (mye grus og sand) i kombinasjon med intakte kantsoner med elementer av flere prioriterte naturtyper gjør at lokaliteten vurderes som viktig. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten (vassdrag + kantsoner) bør avsettes til fri utvikling uten unødige inngrep eller ytterligere negativ belastning.

8 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 5 Figur 3: Naturtypelokaliteten Skjerpe-Moland (del av) vises innenfor plangrensa. Utenfor plangrensa brer lokaliteten seg videre både oppstrøms og nedstrøms langs Moelva.

9 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 6 Figur 4: I øvre del av planområdet omkranses Moelva av svartor og også noen grovere eksemplarer av eik som til venstre i bildet her. Bhd er ca cm. Figur 5: Bekkedraget preges av nærheten til kulturpreget mark, her vises en stor forekomst av strandvindel som sansynligvis stammer fra jordbruksmarka like ved. Figur 6: I bekkedalens videre og flatere partier midtveis i planområdet, finnes blandingsskog med furu, bjørk, eik, or og med et dominerende busksjikt av trollhegg. Feltsjiktet er rik på fredløs. Noe død ved forekommer.

10 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 7 Figur 7: Langs elva i nedre del av planområdet kommer hassel inn som viktig tresort. 3.3 Generelle naturområder: Hele området er preget av trivielle vegetasjonstyper og ikke minst skrotemarkpregede områder uten spesielle verdier. Skogen er aldersblandet, men med stor overvekt av ung skog. Veianlegg tar mye plass sentralt i planområdet, og grøntanleggene i forbindelse med disse er ikke spesielt kartlagt. Observasjoner i september måned tyder på at potensialet for sjeldne arter knyttet til veikant er liten. I et lite område i nordvest, ved Solkollen, forekommer det knauseskog med eldre eksemplarer av eik og furu. Langs sørsiden av Rv 420 forekommer en del skrotemark. Det er ikke registrert spesielle verdier her og store deler er i ferd med å gro til på grunn av til dels kraftig oppslag av ung bjørk. Det ble søkt spesielt etter den utvalgte naturtypen hule eiker i planområdet. To trær ble vurdert, men på grunn av manglende hulhet og noe for liten omkrets, oppfyller de ikke kriteriene til naturtypen. Trærne er likevel av en slik størrelse og alder at de har en viss verdi. Det er søkt etter, men ikke funnet arter som er oppført på norsk svarteliste.

11 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 8 Figur 8: Karakteristisk eik som på grunn av noe for liten stammeomkrets ikke innfrir kravet til naturtypen hule eiker. Treet har likevel, på grunn av forholdsvis høy alder, en viss verdi for biologisk mangfold. Figur 9: Lokaliseringen av to eiketrær som har en viss verdi for biologisk mangfold, selv om de ikke oppfyller kriteriene for den utvalgte naturtypen «hule eiker».

12 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD 9 Figur 10: Skrotemark sør for Rv Oppslag av svartsøtvier i tipphaugen. Figur 11: Øst i planområdet ligger en nå nedlagt hyttecamping med engpreget vegetasjon. Artsmangfoldet er ikke kartlagt, men siden det er få år siden området framstod som gressplen, er potensialet for funn av sjeldne arter ansett som foreløpig liten. Figu12: I nordvest drives jorda aktivt. Kantsonene til Moelva ses i jordekanten i bakgrunnen.

13 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD VERDIVURDERING Det er registrert og verdisatt èn naturtypelokalitet i planområdet. Ingen utvalgte naturtyper eller prioriterte arter ble registrert. Det er heller ikke registrert rødlistearter. Naturverdiene i områdene utenfor naturtypelokaliteten er å anse som representativ for området. Verdien for det resterende arealet innenfor undersøkelsesområdet settes på denne bakgrunn som liten, jf. kriterier i SVV hb 140 (2006). Nasjonal okalitets ID Ingen foreløpig Kartr eferan se N1 Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse KU-verdi Skjerpe-Moland Lokaliteten er et viktig bekkedrag med (del av) innslag av gammel edelløvskog og rik edelløvskog. Alle disse er prioriterte naturtyper. Vegetasjonstypene er velutviklet og verdiene innenfor lokaliteten er klart høyere enn omkringliggende områder og kvalifiserer som viktig naturtype. Det er ikke registrert rødlistede arter i lokaliteten. Påvirkning i form av forsøpling, utfylling og næringstilførsel fra jordbruk trekker ned. Kantsonen er likevel ganske stor i denne delen av vassdraget og det trekker opp. KU-verdi settes til middels. Figur 12: Verdikart for naturmiljø.

14 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD REFERANSER Artsdatabanken, Norsk rødliste for arter. Artsdatabanken, Internettportal for Norsk svarteliste. Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart Høitomt, T. og Klepsland, J.T. og Olberg, S Naturtypekartlegging i Lillesand kommune 2011 BioFokus-rapport Miljødirektoratet, Naturbase