RAPPORT DETALJREGULERING AV RÅKENÅSEN I ENEBAKK KOMMUNE NATURMILJØRAPPORT VIK TOMTELAG AS OSLO SKI PLAN OG LANDSKAP

Transkript

1 repo001.docx VIK TOMTELAG AS DETALJREGULERING AV RÅKENÅSEN I ENEBAKK KOMMUNE NATURMILJØ OSLO SKI PLAN OG LANDSKAP ANITA MYRMÆL, CAND SCIENT, SENIOR PLAN- OG MILJØRÅDGIVER/BIOLOG

2 repo001.docx Sammendrag Et areal ved Ytre Enebakk kalt Råkenåsen i Enebakk kommune ønskes regulert til boliger. Sweco Norge As har fått i oppdrag fra grunneier å utarbeide en rapport om naturmiljø. Regulering av Råkenåsen til boliger vurderes å gi liten konsekvens for naturmiljø. Det er ikke påvist naturtyper, utvalgte naturtyper, rødlistearter eller prioriterte arter som gir planområdet spesiell verdi. Terrenginngrep anbefales generelt å gjøres skånsomt. Ei storvokst gran øst i planområdet og store osper som kan være eller bli leveområde for hulerugere anbefales tatt vare på så langt det er mulig. Avrenning til bekken sør for planområdet bør forebygges både i anleggsfase og driftsfase. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, massehåndtering m.m. i anleggsfasen. Figur 1 Utsikt retning Våg. Alle foto i rapporten er tatt av Anita Myrmæl, Sweco. Sweco Jernbaneveien Ski Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Anita Myrmæl Mobil anita.myrmael@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Metode 3 3 Beskrivelse av planområdet Geologi og jordsmonn Vegetasjon og dyreliv Vann og vassdrag Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter 8 4 Vurdering av konsekvenser for naturmiljø 8 5 Vurdering etter naturmangfoldlovens Avbøtende tiltak 10 7 Usikkerhet 10 8 Konklusjon 11 9 Artsliste Referanser 12 Utarbeidet av: Anita Myrmæl Versjon 00, Kvalitetssikret av: Ragnar Indrebø (12)

4 repo001.docx Bakgrunn Et område kalt Råkenåsen i Enebakk kommune ønskes regulert til bolig. Arealet er 113,3 daa og ligger ved Vik, på vestsiden av Osloveien, se Figur 2. Sweco Norge As har fått i oppdrag å utarbeide en rapport om naturmiljø i forbindelse med planforslaget. Arealet er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligformål (BY18). Det er ikke stilt krav om konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften. Denne rapporten inneholder registrering av naturmiljøet i planområdet, en vurdering av mulige konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak. Videre gis vurdering etter naturmangfoldloven Figur 2 Flyfoto med varslet planavgrensning. 2 (12)

5 2 Metode Det ble gjort søk i Naturbase, i Enebakk kommunes kartportal Follokart, i Artskart og i Skandobs Det skandinaviske rapportsystemet for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv pr. april og juni Det ble gjennomført en foreløpig befaring i hele planområdet 18. april 2016 og en registrering 29. juni Det ble sett spesielt etter områder som oppfyller krav til naturtyper beskrevet i DN håndbok (oppdatert 2007). Det ble også sett etter arter som står oppført på Norsk rødliste 2015 og arter på Norsk svarteliste Beskrivelse av planområdet Planområdet er avsatt til boligområde i gjeldende kommuneplan. Planområdet består i hovedsak av ubebygd og delvis kupert skogsterreng. 3.1 Geologi og jordsmonn NGUs berggrunnsdatabase dekker ikke området, men det er å anta at bergarten i planområdet i all hovedsak består av granat-biotittgneis, biotitt-muskovittgneis, stedvis amfibolitt og kalksilikatlinser, stedvis migmatittisk (Stora Le-Marstrandformasjonen) tilsvarende som for kartlagte nærområder retning Gran. Gneis forvitrer sakte og gir jord med lite næringsstoffer. Om lag halvparten av planområdet er i NGUs løsmassedatabase registrert som «Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen som bart fjell. Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk». Se Figur 3. Andre halvparten av planområdet er bart fjell, stedvis med tynt dekke. 3 (12)

6 repo001.docx Figur 3 Løsmasser i planområdet. Kilde NGU nasjonal løsmassedatabase. 3.2 Vegetasjon og dyreliv Planter I planområdet er det blandingsskog med gran, furu, bjørk, selje, rogn, osp og med innslag av vier og einer. En liten plante eik ble også observert. Deler av skogen er avvirket i form av flatehogst, og andre deler av skogen har spor etter plukkhogst. Sørøst i planområdet står det ei gran med svært stor dimensjon. Ei stor osp med hull etter hulerugere ble også observert sørvest i planområdet. I et parti midt i planområdet er det tynnet og bare satt igjen stor bjørk. Vegetasjonen på kollene og i skrentene framstår relativt fattig med plantearter alminnelig for Østmarka, herunder bl.a. blåbær, tyttebær, røsslyng, frytler, tepperot, bjørnemoser, etasjehusmose, reinlav og kvitkrull. Det var svært få læger og ingen store med ulike nedbrytingsstadier som ellers kan være viktige småhabitater for rødlistede arter av moser, lav, sopp og insekter. 4 (12)

7 Figur 4 Ei storvokst gran lengst øst i planområdet. Figur 5 Gran med strylav. Dyr Det er ikke registrert rødlistede dyrearter eller viltområder innenfor planområdet i noen av de offentlig tilgjengelige databasene. Streifende individ av ulv er registrert i Scandobs nord og øst for planområdet i Det ble under befaringen i april observert elg. Under befaringen i juni ble det observert skjære, hørt sang av bokfink og hakkespett og sett spor etter ekorn. Det ble ikke undersøkt spesielt på dyreliv utover det som ble observert underveis i naturtype- og vegetasjonskartlegging i form av fugl og insekter. Artsliste for både planter og dyr går fram av kap (12)

8 repo001.docx Figur 6 Eldre hogstfelt nord i planområdet. Figur 7 Skogbonitet i planområdet. Kilde: NIBIO, Kilden. 6 (12)

9 3.3 Vann og vassdrag Det er ingen bekker med årssikker vannføring i planområdet. Området drenerer mot en mindre bekk i sør som drenerer ut til Råkendalsbekken og videre ut til Vågsvann. Midt i planområdet er det imidlertid en grøft som det går vann i når det er tilstrekkelig fuktighet. Figur 8 Grøft /bekkesig i midten av planområdet. Figur 9 Stubber etter hogst i ulike nedbrytingsstadier. Flere steder var det spor etter dyr som har gravd. 3.4 Naturtyper Det er ikke registrert naturtyper i planområdet i Naturbase eller i Enebakk kommunes kartportal Follokart. Det ble ikke funnet arealer under befaringen som kvalifiserer til naturtype etter DN håndbok 13. Det er tidligere gjort Miljøregistreringer i skog i planområdet, men uten at det ble funnet MIS-figurer (grunneier pers. medd. og innsyn i kart). 3.5 Rødlistearter Det er ikke registrert arter på rødlista i Artskart. Det ble heller ikke funnet rødlistearter i planområdet under befaringen. Det utelukkes likevel ikke at det kan være truede arter i området. Vegetasjonen, fattig berggrunn og mangel på dammer, bekkekløfter, hule eiker m.m. tilsier imidlertid at det ikke er spesielt stort potensiale for sjeldne arter. 7 (12)

10 repo001.docx Svartelistearter Det ble registrert to svartelistearter under befaringen i juni. Dette var rødhyll og junisøtmispel (blåhegg). Junisøtmispel ble funnet i enden av tømmerveltplassen nord i planområdet og har kategori svært høy risiko. Arten er også oppført i vedlegg V (organismer som krever tillatelse for utsetting) i forskrift om fremmede organismer. Rødhyll ble registrert flere steder og har høy risiko (HI). Det er ikke registrert ytterligere svartelistearter i Artskart. 4 Vurdering av konsekvenser for naturmiljø Planområdet inneholder kun trivielle arter og har naturmangfold som er representativt for distriktet. Planområdet, som i dag i hovedsak består av skog og avvirket skogsterreng, vil bli endret til et boligområde med adkomstveier og annen nødvendig infrastruktur. Slik sett vil et 113 daa stor areal med «hverdagsnatur» som er leveområde for alminnelige plante- og dyrearter falle bort. Dyr må konkurrere seg til plass på andres territorier og planters areal vil reduseres. I planområdet er det likevel ikke registrert verdifulle naturtyper eller rødlistearter, og tilsvarende artsmangfold finnes i resten av Østmarka og Sørmarka. Konsekvensen for naturmiljø vurderes derfor å være relativt liten. 5 Vurdering etter naturmangfoldlovens kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget anses tilfredsstillende. Det er gjennomført naturtypekartlegging i Enebakk kommune i flere omganger, senest i 2012 (Jansson 2013). Det ble i 2004 gjort MiS-registreringer (Miljøregistreringer i Skog), og kartleggingen i planområdet i forbindelse med denne reguleringsplanen er gjennomført av biolog. 9 føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på 8 (12)

11 naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vurdering: Det vurderes i dette tilfellet å foreligge tilstrekkelig kunnskap til å ta en beslutning og iverksette eventuelle nødvendige forvaltningstiltak. Det foreligger ikke risiko av betydning for alvorlig eller irreversibel skade på naturmiljøet. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vurdering: Planområdet er i dag relativt lite belastet, men det er noe arealbeslag i form av adkomstvei med tømmervelteplass, to eldre hytter og ei kraftlinje. Skogen er påvirket av flatehogst, plukkhogst, tynning og kjørespor fra hogstmaskin. Området vil, som følge av tiltaket, bli ytterligere belastet i form av utbygging, transport og aktivitet knyttet til boligområder. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vurdering: Planen og avbøtende tiltakene skal i samsvar med det etablerte prinsippet forurenser betaler og 11 naturmangfoldloven bekostes av tiltakshaver (se også kap 6). 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering: Teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet kan beskrives i et eventuelt miljøoppfølgingsprogram (MOP) (se kap. 6). 9 (12)

12 repo001.docx Figur 10 Del av planområdet på grunnlendt mark, utsikt retning sør. Gjennom området går en kraftlinje og en traktorvei. 6 Avbøtende tiltak Terrenginngrep anbefales generelt å gjøres skånsomt slik at landskapet og en del av den naturlige vegetasjonen beholdes. Den storvokste grana øst i planområdet og store osper som kan være eller bli leveområde for hulerugere anbefales tatt vare på så langt det er mulig. Avrenning til bekken sør for planområdet bør forebygges både i anleggsfase og driftsfase. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram (se kap. 5) som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, gamle trær, massehåndtering m.m. i anleggsfasen. MOP bør være godkjent av kommunen før igangsettingstillatelse. 7 Usikkerhet Det ble ikke gjennomført nærmere undersøkelser av fugler og insekter. Det er heller ikke gjort grundige undersøkelser av moser, lav og sopp. Området framstår imidlertid relativt ordinært og uten større områder med gammelskog, læger, hule eiker m.m. Berggrunn og 10 (12)

13 løsmasser gir lite grunnlag for en rik vegetasjon, og lite tyder på at det er hotspots for rødlistearter innenfor planområdet. 8 Konklusjon Regulering av Råkenåsen til boliger vurderes å gi liten konsekvens for naturmiljø. Det er ikke påvist naturtyper, utvalgte naturtyper, rødlistearter eller prioriterte arter som gir planområdet spesiell verdi. Det anbefales å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, fremmede arter, bevaring av trær massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. 9 Artsliste Karplanter Tre- og busksjikt: Feltsjikt: Moser, lav og sopp Dyr Gran Furu Bjørk Selje Osp Rogn Einer Eik Rødhyll Junisøtmispel Grønnvier Tyttebær Blåbær Røsslyng Smyle Småmarimjelle Hårfrytle Hundekjeks Tistel sp. Engsyre Grasstjerneblom Sølvbunke Gullris Knappsiv Rødkløver Hundegras Mjødurt Tiriltunge Åkersnelle Hestehov Fuglevikke Engsoleie Geitrams Prestekrage Bringebær Timotei Krushøymole Stornesle Løvetann Småsmelle Burot Sveve sp. Einstape Furumose Engkransemose Heigråmose Etasjemose Blanksigd Torvmose sp. Bjørnemoser sp. Vanlig kvistlav Gullroselav Strylav sp. Kvitkrull Grå reinlav Islandslav Elg Ekorn Skjære Bokfink Hakkespett sp. Neslesommerfugl Blåvinge Rød skogmaur Gresshopper sp. Skumsikade sp. 11 (12)

14 repo001.docx Blokkebær Slåttestarr Mannasøtgras Bakkestarr Trådsiv Fugletelg Tepperot Skogsnelle Gauksyre Bittekonvall Kvitveis Sauetelg Skogburkne Sisselrot 10 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Jansson, U., Naturtypekartlegging i Enebakk kommune BioFokus-rapport ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Mossberg, B. og Stenberg, L Gyldendals store nordiske flora. S Olsen, K. M., Siste Sjanse-rapport Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Enebakk kommune Databaser Artsdatabanken, Artskart Artsdatabanken, Fremmedartsbasen og Norsk rødliste Enebakk kommune, Follokart Miljødirektoratet, Naturbase Norsk institutt for naturforskning (NINA), Scandobs Norges geotekniske undersøkelser (NGU), Nasjonal berggrunnsdatabase og Løsmassedatabase Skog og landskap, Kilden til arealinformasjon 12 (12)