PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV. Jørgen Skei

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Sandvika Hytteutvikling AS Storholmen hyttefelt Vurdering av naturmangfold PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET AV Jørgen Skei DATO REV. DATO Storholmen hyttefelt - vurdering av naturmangfold I forbindelse med planendringen av Storholmen hyttefelt i Verdal kommune, er Sweco bedt om å beskrive og vurdere verdier for naturmiljø i området. Planendringer omfatter omlegging av vei langs strand og utvidelse av parkeringsplass, samt en ny vei og etablering av ny parkeringsplass (figur 1). To myrområder som ligger i nærheten av inngrepsområdene på den nordlige delen av Storholmen ble også undersøkt, for å avgjøre om de har verdi og om inngrepene kan føre til forringelse av disse myrene (figur 1). Det er ingen informasjon om området i Naturbase, og ingen registreringer av rødlista arter i Artskart. I karttjenesten GINT er myra nord i planområdet markert som «mulig rikmyr». NIBIOs kartløsning Kilden har heller ingen registreringer på Storholmen. Ut ifra berggrunns- og løsmassekart inneholder grunnen sandstein, leirskifer og morenemasser. Dette kan gi potensiale for noe næringskrevende arter. Biolog Jørgen Skei gjennomførte en feltbefaring 5. oktober 2018 for å dokumentere verdiene, og befaringen tok for seg arealene nevnt i avsnittet over, vist på figur 1. Det påpekes at befaring er utført sent i sesongen, og at en del plantearter da er vanskelige å bestemme eller er helt avblomstret. Befaringen gir likevel et inntrykk av naturverdier i området. Sweco Norge AS 1 (10)

2 Figur 1: Flyfoto som viser områder av Storholmen hyttefelt (Sandvika, Verdal kommune) som ble undersøkt mtp. naturmiljø. Grønne sirkler markerer myrområder med mulig verdi, røde sirkler viser hvor nye parkeringsplasser vil være, og blå linjer markerer nye veitraséer. 2 (10)

3 Naturverdier og påvirkning Det ble på befaring ikke registrert naturverdier av spesiell verdi. Planområdet er i dag en del preget av inngrep i form av veier og hytter, nedgravde kabler/rør, m.m. Vegetasjon og naturtyper Planområdet består av hovedsakelig av granskog med lyngarter i bunnsjiktet, men skogen har også innslag av furu, einer, bjørk og rogn. Den planlagte veitraseen til ny parkeringsplass i nord følger en allerede opparbeidet traktorvei, og arter langs denne består blant annet av blåbær, blokkebær, krekling, skrubbær, tyttebær, sølvbunke og bringebær. Vegen passerer også enkelte sig/områder med fuktigere grunn. Parkeringen i nord vil plasseres i et område med vegetasjon i overgang mellom myr og skog (se figur 2). Her stopper traktorveien, og mindre stier fører videre til hytter i området. Området er påvirket av ferdsel og tilrettelegging, som forventet i et hyttefelt. For områdene som direkte omfattes av oppgradering av vei og etablering av parkeringsplass nord i hyttefeltet er det ikke gjort funn av rødlistede arter verdifulle naturtyper eller andre spesielle naturverdier. Figur 2: Område for etablering av ny parkeringsplass mot nord. Bildet er tatt i nordlig retning. Nordøst for den nordlige parkeringen er det et større myrområde som kategoriseres som en intermediær jordvannsmyr, og som har trekk som kategoriserer den som en streng- og blandingsmyr (figur 3 og figur 4). Jordvannsmyr får næring fra grunnen, og i området består berggrunnen av sandstein og leirskifer som potensielt gir middels næringsrikt grunnforhold. Myra framstår som relativt artsfattig, spesielt mot midtre deler der det er fuktigere. Det ble funnet starrarter, torvmoser, bjørneskjegg, kvitlyng, myrklegg og blåknapp på myra. I karttjenesten GINT er myra markert som «mulig rikmyr». Blåknapp og myrklegg som ble funnet i myrkanten indikerer 3 (10)

4 intermediær myr, men for å kunne vurdere om myra kan registreres som naturtypen rikmyr må den undersøkes tidligere i vekstsesongen. Det ble ikke registrert rødlistearter på myra. På bakgrunn av størrelse (drøyt 10 daa) og en del inngrep (se neste avsnitt), må det registreres rødlistearter eller flere arter som indikerer ekstremrik myr for at den skal kunne kategoriseres som naturtypen rikmyr, jfr. kriterier i faktaark (Miljødirektoratet 2014a). Den planlagte parkeringsplassen er skissert ca. 30 meter ifra kanten på myra, og vil påvirke myra i liten grad, da den ligger på motsatt side av en liten høyde i terrenget. Dette medfører at hydrologien i myra vil påvirkes i ingen til liten grad. Myra er for øvrig fra før berørt av menneskelig aktivitet. Det er gravd en liten drenering langs midten i nord-sør retning, det er lagt ned kabel/rør på tvers av myra, og langs ene siden på myra er det bygd klopper for lettere tilkomst til hyttene. Det er også kjørt med firhjuling som har satt spor langs kantene på myra. Figur 3: Myr nordøst for planlagt parkering. Myra har noe inngrep i form av nedgravde kabler/rør og bruk av firhjuling. 4 (10)

5 Figur 4: Bilde viser myra lengst nord på Storholmen. Midt i bildet vises strenger/forhøyninger som demmer opp og skaper våte, flate partier. Vest for planlagt ny vei er det ei mindre myr som også klassifiseres som en intermediær jordvannsmyr, men denne kategoriseres som en bakkemyr (figur 5 og figur 6). Grunnforholdene er lik som for tidligere nevnte myr. Det ble funnet myrsauløk, tepperot, flaskestarr, gulstarr, klubbestarr og sølvbunke. Flere av artene (myrsauløk, gulstarr og klubbestarr) er kalkkrevende, og det er potensial for andre kalkkrevende arter her. Lokaliteten er liten (ca. 1 daa) og noe påvirket (se avsnitt under). Det må derfor registreres spesielt verdifull vegetasjon her (rødlistearter i høyere kategori) for at den skal kartlegges som naturtype rikmyr (jfr. Miljødirektoratet 2014a). Myra blir ikke direkte berørt av planlagte tiltak, men ble undersøkt for å si noe om ny veg og parkeringsplass vil endre vanntilførsel til myra. Dagens traktorveitrasé går noe vest for en svak høyde i terrenget, noe som begrenser avrenningen til myra fra oversiden av veien. Parkeringsplassen vil plasseres tett mot høyden i terrenget, nær en kolle. Dette vil være en god løsning sammenlignet med å benytte områder som er lavere i terrenget hvor utvidelsen i større grad kan påvirke vannets bevegelse i området. Den planlagte veien og parkeringen vurderes ikke å ville påvirke vanntilførsel til rikmyra i betydelig grad. Det bør imidlertid etableres stikkrenner med avrenning ned mot myra ved parkeringen og langs veien, slik at sigevann fra oversiden av parkering/vei fortsatt vil drenere til myra. Også denne myra er påvirket av tidligere inngrep (nedgravd kabel/rør, stier, firhjulingspor, samt et mindre gruslass. Disse påvirkningene kan føre til endringer i myra på sikt, og vurderes som en større påvirkende faktor enn planendringen. 5 (10)

6 Figur 5: Myr 60 meter vest for planlagt vei. Denne er også påvirket pga nedgravde kabel/rør og dumping av grus. Figur 6: Bilde viser myra som ligger vest for vei/parkeringsplass nord på Storholmen. Myra inneholder ulike gress- og starrarter som indikerer næringsrik grunn. Myra størrelse og graden av påvirkning fører til at den ikke kartlegges som naturtype. Utvidelse/flytting av parkeringsplass i sør befinner seg i enden av en eksisterende vei, og vil berøre i et område som har en liten myr og et lite areal med tørrere grunn (figur 7). Et område på ca 0,2 mål på sørside av veien ble befart. På myra ble det registrert sølvbunke, engkvein, blåtopp, 6 (10)

7 røsslyng, geiterams, kvitlyng, torvmoser og enkelte små bjørk og furu. På det tørrere arealet vokser store furutrær, ryllik, groblad, hestehov, harerug, skogstorknebb, blåbær, bringebær, blokkebær, bjørnemose, sigdmos, fjørmose, furumose, gran, einer og rogn. Det er ikke gjort funn av rødlistede arter i dette området, og området vurderes ikke å ha spesiell verdi for naturmangfoldet. Myrområder har fått større fokus de siste årene, da de har egenskaper som sørger for vannfordrøyning og karbonlagring. Det kan ev. vurderes å flytte parkeringen bort fra myr ved å trekke den noe lenger vest enn det som er tegnet inn på planbeskrivelsen. Figur 7: Utvidelse av parkering sør i Storholmen hyttefelt. Området har både tørrere areal med store trær og lyngvegetasjon, og ei myr med stort innslag av gress. Flytting av vei langs strandsonen på Storholmen er allerede blitt utført (figur 8). På befaringen var den gamle veien stengt av med steinblokker, og langs stranden var den gamle veien delvis borte. Strandsonen har et glissent med vegetasjon,blant annet sølvvier, bjørk, furu, tyttebær, hvitkløver og burot. Disse artene vil raskt kunne etablere seg på den gamle veitraseén, som bør fjernes fullstendig for å tilrettelegge for raskere naturlig revegetering og tilbakeføring til naturlig tilstand. Ny vei er lagt i bakkant av strandsonen, i et område med lignende vegetasjon. Det ble ikke funnet rødlistede arter i dette området. 7 (10)

8 Figur 8: Ny vei er etablert langs strandsonen, og spor av den gamle vises til høyre i bilde Akvatisk miljø Det er ingen bekker/vann å ta særskilt hensyn til i området. Vilt Planområdet vurderes å ha ordinær funksjon for dyr og fugl. Fylkesmannen kjenner ikke til informasjon om sensitive arter (unntatt offentlighet) som er relevant for området. Det bemerkes at økt bebyggelse med antatt påfølgende økt ferdsel på både vann og land vil imidlertid ha en negativ påvirkning på omkringliggende forekomster av trua art som bruker Innsvatnet, og bredden av vannet, og tilhørende myrdrag som jaktområde (Bjørn Rangbru pers. medd.). Oppsummering Ingen områder av spesiell verdi for naturmangfold vil bli berørt av planlagt tiltak. Myrområdene nordøst og vest for ny vei/parkeringsplass i nord har arter som indikerer at de kan være minst intermediært rike. For å vurdere verdi/ev. naturtype må disse undersøkes i vekstsesongen. Ingen av myrene forventes imidlertid å bli betydelig påvirket av de planlagte tiltakene. Forslag til tiltak 8 (10)

9 Etablering av vei og parkeringsplass mot nord Det bør etableres stikkrenner med avrenning ned mot myra ved parkeringen og langs veien, slik at sigevann fra oversiden av parkering/vei fortsatt vil drenere ned til myra. Størrelsen på parkeringsplassen bør vektes mellom det reelle fremtidige parkeringsbehovet og det å skape et minimalt fotavtrykk. Gammel vei langs strandsone: Gammel veg bør fjernes fullstendig for å tilrettelegge for tilbakeføring til naturlig situasjon. Flytting av parkeringsplass P8: Størrelsen på parkeringsplassen bør vektes mellom det reelle fremtidige parkeringsbehovet og det å skape å skape et minimalt fotavtrykk. Kan med fordel trekkes noe vest for å unngå å berøre myr. Vurdering etter naturmangfoldloven kunnskapsgrunnlaget Det er gjennomført befaring i forbindelse med dette notatet. Befaringstidspunkt var sent i sesongen. Kunnskapsgrunnlaget regnes som godt ettersom det i de områdene som vil bli berørt var mulig å vurdere verdi for naturmangfold tilfredstillende. De to myrområdene i nord kan ha større verdi for naturmangfold pga. rikere vegetasjon. Her kan arter ha blitt oversett på grunn av sent befaringstidspunkt. Disse myrene vil imidlertid ikke bli betydelig berørt. 9 føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget er godt for de berørte områdene, og vi mener at det ikke foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på spesielt verdifulle naturverdier. Det anses derfor ikke å være behov for å vektlegge føre-var-prinsippet i denne saken. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Naturverdiene i området er ordinære og vanlig forekommende både lokalt i nærområdet og ellers i regionen. Tiltaket anses dermed ikke å bidra betydelig til samlet belastning på naturverdier. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnadene ved gjennomføring av avbøtende/kompenserende tiltak dekkes av tiltakshaver. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Tiltaket vil bli gjennomført med de miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som er vanlig praksis ved denne typen tiltak. Referanser Artsdatabanken, Rangbu, Bjørn, mailkorrespondanse Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 Oppdatert (10)

10 Miljødirektoratet. 2014a. Utkast til faktaark som skal brukes ved kartlegging i Våtmark. Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Miljødirektoratet. 2014b. Utkast til faktaark som skal brukes ved kartlegging i Skog. Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, løsmassekart, Norges geologiske undersøkelse, berggrunn, Geografi I Nord-Trøndelag, 10 (10)