Skavika detaljregulering naturmangfoldvurdering

Transkript

1 Skavika detaljregulering naturmangfoldvurdering er engasjert av ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS til å utføre en naturmangfoldvurdering av planområdet Skavika. Lovgrunnlaget Et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag skal ligge til grunn før det offentlige tillater tiltak som påvirker det biologiske mangfoldet. Dette innebærer at det må foreligge kunnskap om hva som finnes og hvordan det vil gå med det biologiske mangfoldet etter at tiltaket eventuelt blir gjennomført. Dette fremgår både av forvaltningsloven 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt og naturmangfoldloven 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12. I denne utredningen blir det redegjort for prosessen. Det er foretatt en registrering av naturmangfoldet i området, og det er gjort en vurdering av forekomstene etter naturmangfoldlovens Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Stikkordsmessig omfatter naturmangfold: Arter og genetiske variasjoner innenfor artene Naturtyper Økosystem Geologi Landskap I henhold til 7 skal naturmangfoldet vurderes etter prinsippene i 8 til 12: 7.(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. For å foreta vurderingen etter 8 til 12 er det foretatt innsamling og vurdering av kjent kunnskap om naturmangfold i området. Så er det gjort tilleggsundersøkelser i form av befaringer for å sjekke opp kjente registreringer, og for å vurdere om det kan være viktige naturmangfold forhold som ikke er kjent fra før. Til slutt er så vurderingen av hvorvidt omsøkt tiltak er i strid med naturmangfoldlovens formål gjort. Naturmangfoldloven 8 til 12 omhandler følgende: 8 kunnskapsgrunnlaget.

2 9 føre-var-prinsippet. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. 11 at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Videre er også tiltaket vurdert i hht naturmangfoldlovens 28, krav til aktsomhet i forhold til fremmede organismer. Planområdet Fritidsboligene er plassert i terrenget der det er naturlige terrasser. Ingen nye hytter ligger i 100-meters beltet. Gjennomgang av naturmangfoldet i planområdet Det foreligger noe registreringer i området fra før. Det er et felt med ålegras i bukta. Videre er det en registrert naturbeitemark, og så er det en del artsobservasjoner i og rundt planområdet. Naturen i planområdet kan grovt deles i 8 ulike områder. Dette er gjort på grunnlag av feltbefaringen.

3 Figur 1. Kartet kategoriserer 8 ulike typer natur innenfor planområdet. Areal 1 er en større hei med vegetasjon preget av skrinn og næringsfattig jordsmonn. Det er mye bjørk og furu, og enkelte eiketrær. Feltsjiktet preges av blåbær- og røsslyng. Område 2 er en mindre ålegraseng ytterst i bukta. I område 3 inngår en grunn strandsone med et bekkeutløp og noen større og estetisk flotte svartortrær.

4 Figur 2. Fotoet viser svartor "aleen" langs sjøen i høyre kant. På det åpne partiet sees den best bevarte delen av naturbeitemarken. Dette planlegges benyttet til badeområde og rekreasjon. Areal 4 er tidligere naturbeitemark som er til dels betydelig endret ved at særlig einstape er svært utbredt og stedvis omtrent utgjør en monokultur. Rundt eksisterende fritidsbolig og videre mot nord til sjøen er det mere opprinnelig preg i området med ulike gressarter. Område 5 er også tidligere kulturmark. Stedvis er dette mere gjengrodd med bl.a. eik og selje, og ved overgangen til område 4 er det tre-fire eiketrær med diameter over 50 cm. Område 6 har skrint jordsmonn, men det ligger mer i solhelningen enn område 1 og har fattig edelløvskog med eik. Det er en del bjørk der det har vært drevet hugst eller er fuktigere partier. Tjernet er lite med myrete kanter på sørsiden og blankt fjell rett ned i vannet på nordsiden. Det er lite inngrep i tjernet ut over at det en gang i tiden er blitt senket noe. Tjernet har nr 7. I område 8 er det stort sett bart fjell med enkelte einerbusker og noe røsslyng. Figur 3. Markører viser plasseringen av de tre litt større eiketrærne i planområdet. Det følger her en grundigere gjennomgang av naturmangfoldet i rekkefølgen satt opp under gjennomgangen av lovgrunnlaget.

5 Blant registrerte arter i området er det i all hovedsak snakk om arter knyttet til relativt fattig bærlyngskog, eller kulturlandskap som er i gjenvekst. Det foreligger en registrering av norsk asal like utenfor planområdet. Dette er en norsk ansvarsart fordi en stor andel av Europas bestand finnes i Norge. I Norge har dette treslaget statusen livskraftig i rødlisten, og det ligger ikke spesielle føringer for forvaltningen av det. Av andre registreringer i nærområdet er det kun snakk om vanlige arter uten krav om at spesielle hensyn tas. Viktige naturtyper har to registrerte forekomster i naturbasen: En ålegraseng og en naturbeitemark. Ålegrasengen er forholdsvis lite beskrevet. Den er gradert som lokalt viktig. Det er i sammenheng med denne naturmangfoldvurdering kun foretatt kvalitetssjekk fra land. Enga ligger mellom de to oddene på hver side ytterst i bukta, der dypet er riktig. Den begrensede utbredelsen til enga gjør at lokalt viktig vurderes som riktig klassifisering. Naturbeitemarken er sterkt endret siden den sist ble beitet. Den er delvis sterkt gjengrodd, og delvis preget av at bl.a. einstape har tatt fullstendig over og dominerer. Den dele av beitemarka som ligger nærmest sjøen nord for bukta har mest autentisk preg som beitemark, men også her sees det at beitebruken har opphørt. Gjennom naturbeitemarken går det en liten men klart markert bekk som munner ut innerst i bukta. Den er estetisk viktig og har noen større svartor ved utløpet, men den har ikke årssikker vannføring, og den har relativt liten betydning biologisk. Det er ikke gjort registreringer av spesielle forekomster av arter knyttet til denne, men selv om den ikke kvalifiserer for kriteriene til å bli registrert som naturtype, er likevel et viktig element i landskapet. De litt grovere eiketrærne som står sørøst for naturbeitemarken ser ikke ut til å være hule, og er ikke så store at de automatisk registreres som store gamle eiketrær. De er likevel et viktig element. Økosystem er vurdert. Planområdet inngår i et kystlandskapsmiljø med relativt skrinn vegetasjon på land. I sjøen er det en lomme med ålegras som er vurdert som lokalt viktig. Planområdet inngår ikke i noe større og viktig økosystem. Geologisk sett er området preget av et grunnfjell av gneis. NGU angir bergarten til stripet granittisk gneis, stedvis båndet. Dette er en bergart som er vanlig forekommende. Den er hard med hovedkomponenter i feltspat og kvarts, og pleier normalt ikke legge til rette for spesielt næringsrik vegetasjon. Løsmassene i planområdet kan deles i to hovedgrupper. Alle knauser og høydedrag har bart fjell eller tynt humusdekke. I de lavereliggende områdene er det moreneavsetninger. Det har etter istiden og landheving bygd seg opp et humuslag, og i de lavereliggende områdene har det blitt benyttet til jordbruk i form av slåtteeng eller beitmark. Innenfor planområdet ligger i dag jordbruket helt brakk og områdene er i ferd med å gro igjen eller helt grodd igjen. De avsatte former for løsmasser er generelt sett svært vanlig forekommende. Landskapet i planområdet vurderes til å skulle plasseres i grenselandet mellom hovedtypen ås- og fjelltopplandskap og fjord og dallandskap. Under der igjen henholdsvis grunntypen øy

6 og sundlandskap eller åpent fjordlandskap. Landskapet karakteriserer overgangen fra ås- og fjelltopp landskap som med sitt «uryddige preg» er typisk for Sørlandskysten, til mere «ryddige» strukturer med breformede daler på Vestlandet. Fremmede arter Det er ikke registrert fremmede arter i kategoriene høy eller svært høy risiko. Vurdering av planområdet etter naturmangfoldlovens 8-12 Vegetasjonsmessig er planområdet preget av skrinn vegetasjon, og det er ikke registrert forekomster av hverken planter eller andre arter som skal ivaretas særskilt etter naturmangfoldloven. Naturtypeområdet ålegras blir ivaretatt av planforslaget all den tid det ikke planlegges tiltak her. Båthavnen er planlagt på sørsiden av ålegrasenga. Naturbeitemarken er så gjengrodd og endret at den har lav verdi. Rent estetisk så har den nordre delen med bekkeutløpet og svartoraleen langs sjøen en verdi. Det anbefales at dette landskapsbildet beholdes. Reguleringen legger ikke opp bebyggelse og tiltak i dette området ut over at det skal tilrettelegges en badeplass/område. Dette bør kunne kombineres ved at bekkeutløpet og svartorene beholdes. Det er ikke forekomster som fanges opp av kriteriene for å være viktige økosystem, geologiske forekomster eller landskaper. Kunnskapsgrunnlaget i hht 8 vurderes til å være tilstrekkelig, og til å stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet etter 9 kommer ikke til anvendelse når kunnskapsgrunnlaget er godt. Etter 10 skal økosystemtilnærming og samlet belastning vurderes. Når kunnskapsgrunnlaget er godt er det mulig å vurdere samlet belastning. 11 Bestemmelsen om kostnader ved miljøforringelse og likeså 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder kommer ikke til anvendelse ved foreliggende planforslag som vurderes til å ivareta naturmangfoldet etter naturmangfoldlovens prinsipper.