Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Transkript

1 1 Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet

2 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold for hans innsats for Sølendet naturreservat

3 3 Den gamle og den nye tid. Dalbua 2010

4 4 Sølendet naturreservat ligger like nord for Aursunden, moh. Fra Dagvola Bildet mot VNV

5 5 Garden før og nå Det tradisjonelle jordbruket utnyttet utmarka til slått og beite. Vinterforet ble hentet i utmarka, og det ble transportert næringsstoffer fra utmark til innmark. Gjødsel fra husdyra var nødvendig for produksjonen av matvekster på innmark. Kunstgjødsel og maskiner førte til at utmarka ikke ble høstet som tidligere, og det førte til store endringer i naturen.

6 6 Slått og raking på Sølendet Signe Hjort 1960 Nils og Jorun Stenvold 1976

7 7 Stakksetting ved Sølendet i gamle dager Foto: Fam Hjort og Rørosmuseet

8 8 Tidligere 9 høyløer i reservatet, tre er restaurert Midtilauva 1976 Øverlauva 2011

9 9 Sølendet med løer, buer og skjøtselsområder

10 10 Sølendet naturreservat dekker litt over 3 km2 og ligger moh. Vegetasjonskartet viser at myrene dekker 45 %; mens engsamfunn dekker 25 %. Resten er heivegetasjon som ikke er slåttemark.

11 11 Hydrologisk system: Mer enn 50 kilder tømmes ut over bakkemyrene som ligger på kalkrik morene.på flatene nedenfor samler vannet seg i vassdaler ned mot Glåma og Aursunden

12 12 Mer enn 50 sterke kilder innen reservatet, med kalkrikt vann (ph >7) som strømmer fram hele året

13 13 Kildevannet strømmer ut over bakkemyra

14 14 Vassdal med bekk i våte perioder Tørrere vassdal med artsrik lågurteng

15 15 Grøft med vannledning 1972 Verneprosessen : Landbruk og verneinteresser arbeidet uten kontakt Grøfting startet på Sølendet 1972 Midlertidig fredning 1972 Endelig fredning 1974

16 16 Snauhogst på fastmark kan føre til tett oppslag av bjørk etter noen tiår. Til høgre et område som har vært uslått like lenge, men der gamle trær har vært beholdt.

17 17 Rydding av kratt etter mer enn 30 år med gjengroing. Bildet fra 1980 Brenning av kvist ved Midtilauva 1977

18 18 Slåtteutstyr: tohjulstraktor, skiveslåmaskin, raking med venderive og rundballmaskin

19 19 Skjøtselsområder og rydding Slått 1-13 ganger fra 1976

20 20 Årlig skjøtsel

21 21 Forskning, overvåking - Fra 1974 har Vitenskapsmuseet årlig utført forskning og overvåking - Norges forskningsråd har støttet forskningen i 21 år - Naturforvaltningen har støttet arbeidet med faglig tilsyn og overvåking - Det er gjennomført 4 doktorgrader og 7 hovedfag i botanikk

22 22 Floraen på Sølendet: 296 karplantearter (inkludert krysninger og underarter). Derav 12 orkidearter og 13 krysninger/underarter 275 mosearter Breiull er en av de vanligste artene

23 23

24 24 Høgstauder som går sterkt tilbake ved slått turt kvann tyrihjelm

25 25

26 26 Låge urter som fremmes av slått: bakkesøte og snøsøte (øverst). Gulsildre og høstmarinøkkel (nederst)

27 27 Gullmyrklegg preger myrene på forsommeren. Mindre blomstring med hyppig slått

28 28 Orkideene har insektbestøvning, og store og iøynefallende blomster tiltrekker seg insektene best. Insektene fanger opp pollen fra en blomst og plasserer det i annen blomst. Brudespore har lang spore, og insektene må streve for å få tak i nektar i enden av sporen.

29 29 Brudespore

30 30 Slåttepåvirkning på lappmarihand og brudespore Brudespore

31 31 1 Engmarihand, blodmarihand og lappmarihand 2 (midten): blodmarihand, krysning mellom blodmarihand og brudespore og brudespore 3 Krysningen mellom flekkmarihand og grønnkurle

32 32 Skogmarihand

33 33 Flekkmarihand

34 34 Stortveblad Korallrot

35 35 Tal Svartkurle Nigritella nigra Både innom og utom Skjøtselsplan startet Sum beita Sum gjengroende Sum slått År

36 36 Slått fører til endringer i artenes forekomst og blomstring Framgang: -Andel av grasvekster -Konkurransesvake arter, f.eks. fjellarter -Arter med lågt vekstpunkt -Nedliggende moser Tilbakegang: -Busker og lyng -Andel urter -Høge urter -Oppreiste moser

37 37 Naturstiene Rast ved Dalbua

38 38 Nerlauva med gjengroende enger i 1990, før rydding. Til høgre vises dagens situasjon etter rydding i 1991 og slått fem ganger

39 39 Vel møtt til åpen dag på Sølendet hvert år den første mandag i juli. I 2014: 7. juli kl. 12 Takk for oppmerksomheten