Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Transkript

1 Dragehode i Buskerud Foredrag Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco

2 Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype Innspill til forvaltning Feltarbeide: Tor Kristensen og Frode Løset

3 Dragehode i Buskerud Hvorfor dragehode? Om arten Bestandsstatus i fylket Kommunevis gjennomgang Skjøtsel og forvaltning Innspill til videre forvaltning

4 Dumt å overse en prioritert art.

5 Trøbbel..

6 Dragehode i Norge

7 Geologi Forekomster i Norge Oslofeltet m.m

8 Sårbar ansvarsart Rødlistestatus VU sårbar i Norge Svak bestandnedgang Reliktprega utbredelse Små populasjoner Vanligste trussel gjengroing. Norsk ansvarsart 20 land 15 med rødlistestatus Prioritert art i 2011

9 Nasjonal handlingsplan for dragehode Kunnskap om utbredelse og status Tiltaksplan Skjøtsel Spredning til nye lokaliteter Informere til grunneiere, regionale og lokale myndigheter.

10 Om arten Typiske trekk Leppeblomstfamilien Blomstring juni Langlivet Insektpollinering Dragehodeglansbille Utbredelse dragehodeglansbille

11 Egenskaper Fakta. Stor forgreina jord stengel med skudd Lang levetid-kan overleve gjengroingsfase. Konkurransesvak Nyetablering særlig på blottlagt jord Reliktprega utbredelse

12 Hvor vokser Levevis dragehode? Generelt: Lysåpenkulturmark m kalk og tynt jorddekke Rasmark, kalkrike brattkanter, strandberg Voksested Lysåpent Tynt jordsmonn, søreksponert Lite humusinnhold, tørt Kalkrik jord med høg ph Ekstensiv kulturmark Brattlendt naturmark, berghyller Tørt og grunnlendt langsom gjengroing

13 For hver lokalitet Hvor? Forekomstens størrelse Naturtype Andre typiske arter Ev. trusselbilde Skjøtsel

14 Hallingdal

15 Hemsedal Lite trusselbilde En lokalitet med gjengroing Finne forekomstene!!! Bratt, grunnlendt. Konklusjon: Potensiale for flere forekomster Lite trusselbilde i utmark Få individer

16 Hemsedal

17 Hemsedal skjøtsel og tiltak

18 Modum, Lier, Hole sør

19 Modum

20 Lier og Hole sør

21 Eiker

22 Eikerbygdene. Øvre Eiker Nokså store populasjoner Mange. Potensiale for nye Naturtyper veikant, åkerholmer, naturbeitemark, tett skog. Noen feil, noen ikke gjenfunnet. Nedre Eiker Sikre obs tidligere. Ikke gjenfunn.

23 Øvre Eiker Halshaugen naturbeite Veikant

24 Øvre Eiker gjengroing m skog

25 Robusthet..

26 Hurum

27 Kystlinje med kalkinnslag Mange kalkkrevende arter Svært små forekomster Fare for at arten forsvinner uten aktiv skjøtsel

28 Stort antall forekomster Åsa kjerneområde i Norge Ringerike kommune

29 Typiske lokaliteter Ringerike Åsa vegkant, åkerholme Typisk vegkant Haugsbygd

30 Åkerkanter Åsa

31 Typisk Ringerike Kalkenger Åpninger i åkerkanter.

32 Voksesteder..

33 Hole

34 Utfordringer Hole.. Åkerholme Mo Gård.. Del av boligtomt Røyse

35 Typiske voksesteder Hole Brenning Skog, under kraftledning

36 Oppsummering Antall forekomster Ringerike har > 70 Øvre Eiker og Hole >10 Modum 2 Lier 1 Hemsedal 4 Hurum 2 Viktige problemstilliner Hva er skjøtselsutfordringen? Hvor stor innsats trengs? Sjansen for å lykkes med skjøtsel? Avstand til nærmest lokalitet? Hensyn til andre arter

37 Trusler -skjøtsel Trusselbilde Nedbygging Oppdyrking Skogbruk Kraftledning Gjengroing Fremmede arter Hissig feltsjikt, gjødselseffekter Vanligste skjøtsel: Rydding av busk og tresjikt Fjerning av fremmede arter Brenning 2-3 hvert år Beiting Ikke-skjøtsel

38 Hvordan bruke materialet? Grunneiere, kommune Tilskrive alle Feltskjema Anbefalinger Bilder og kart Tiltak Prioritere de mest aktuelle områdene for skjøtsel, særlig store forekomster Mindre forekomster utsatt for utdøing? Hvilke skjøtselstiltak bør priorteres? Hva er produsert? Feltskjema, bilder,kart, sluttrapport. Alle data lagt inn i Artsobservasjoner

39 Hvordan presenteres dataene?

40 Feltskjema samt kart Takk for oppmerksomheten