DNS: Hva skal skolene gjøre?
|
|
|
- Kåre Amundsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den naturlige skolesekken og nettstedet friluftsliv i skolen Janne Teigen Braseth, Møte Forum for friluftsliv i skolen, Trondheim,
2 DNS: Hva skal skolene gjøre? Skal lage ett eller flere undervisningsopplegg i flerfaglige tema som inkluderer minst to fag hvor det ene må være naturfag eller samfunnsfag. Skal prøves ut på skolens elever Oppleggene skal ta hensyn til føringene for DNS Oppleggene skal kunne deles med andre på natursekken.no
3 Føringer for DNS Perspektiv: bærekraftig utvikling Regifag Læreplan i naturfag og læreplan i samfunnsfag Faglig bredde Læreplan i andre fag kan også inngå i flerfaglige prosjekter Generell del av læreplanverket Bærekraftig utvikling og miljø Grunnleggende ferdigheter Lese, skrive, regne, muntlig, digital Vurdering av måloppnåelse Det oppfordres til å bruke Forskerspiren som arbeidsmåte.
4 Evalueringsrapport juni skoler deltok i skoleåret 2009/2010 Rapporterte til Naturfagsenteret 59 lærere ved 52 skoler svarte på en spørreundersøkelse Noen resultater fra spørreundersøkelsen blant lærere på prosjektskolene DNS har ført til økt bruk av nærmiljøet som klasserom Elever har brukt mer utforskende arbeidsmetoder enn før ca 90 % av prosjektskolene benyttet ekstern kompetanse Regionale samlinger var positivt for utviklingen av undervisningsopplegg
5 Skolers bruk av ekstern kompetanse Dersom dere har brukt ekstern kompetanse i prosjektene: Hvilken nytteverdi hadde dere av dem? Flere kryss om nødvendig Alternativer Prosent Antall 1 De gjennomførte hele undervisningsopplegget ute 14,9 7 2 De gjennomførte deler av undervisningsopplegget ute 55, Kurs for lærere 46, Informasjon om muligheter i nærområdet 48,9 23
6 Skolers bruk av ekstern kompetanse
7 Skolenes samarbeidspartnere Eksempler: Frivillige organisasjoner Kommune Fylkeskommune Statens naturoppsyn Universitet og Høgskoler Nasjonalparksentre Vitensentre, museer Bedrifter, statlige og private Grunneiere Lag og foreninger
8 Status: Skoler i 2010/ skoler deltar Skal levere beskrivelse av undervisningsopplegg (begynnelsen av desember) Regionale samlinger planlegges januar/februar Prosjektavslutning våren 2011
9 Noen skoleprosjekter, 2010/2011 Setermoen skole, Bardu De fire store. Hovedfokus 2010/2011: Bjørn Grue barne- og ungdomsskole, Grue Finnskogen før og nå- med fokus på ressursbruk, bosetting og bruk av naturen Horpestad skule, Klepp Fiskeprosjekt med NJFF-Rogaland Holt skole, Tvedestrand Utprøving av Stedsbasert læring på Kart i skolen Nesodden videregående skole, Nesodden Mat av ville vekster: Ernæring, helse og friluftsliv
10 Nettstedet
11 Undervisningsopplegg for 5.-7.trinn Eksempler fra natursekken.no: Forskerspirer studerer fugler Forskerspiren ser på hummeren Bærekraftig bjørkebruk Arter i skolens nærmiljø Foto: Liv Sommer Holmen
12 Status: organisasjoner/institusjoner Skoleåret 2010/2011 SABIMA og FN-sambandet: Arrangerer høsten 2010 seks regionale lærerkurs om naturmangfold i samarbeid med DNS. Medlemmer i referansegruppa kunne søke om støtte Samling for referansegruppa (trolig i november) Regionale samlinger for skoler (jan/feb)
13 Referansegruppe (13 medlemmer) Den Norske Turistforening Friluftsrådenes Landsforbund Hamar naturskole Høgskolen i Bodø Lutvann skole Nordland nasjonalparksenter Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges naturvernforbund Norsk leirskoleforening Miljøagentene SABIMA Skogbrukets kursinstitutt (Lære med skogen) Utdanningsforbundet
14 Støtte til referansegruppa 2010 Etter søknad fikk disse støtte fra Naturfagsenteret: Organisasjon eller institusjon Beløp (kr) Friluftsrådenes Landsforbund Norges Naturvernforbund Hamar naturskole Den Norske Turistforening Nordland nasjonalparksenter Skogbrukets kursinstitutt Sum I tillegg fra MD: kr til SABIMA og FN-sambandet.
15 Eksempel: Bidrag fra institusjon
16 Eksempel: Bidrag fra organisasjon Norges naturvernforbund Oversikt over naturguider Har erfaring med turguiding av grupper har spisskompetanse på forskjellige områder Undervisningsopplegg om naturmangfold Tema skog, kyst og hav, fjell og nærnatur. De inneholder lærerveiledning, forslag til aktiviteter, faktamateriell og oppgaver.
17 Friluftsliv i skolen Husk å sende inn tips til Forumets nettsted: Aktuelt: - Adventstid - Vinteraktiviteter - Årstider- endringer i naturen - Annet?
18 Spørsmål? Foto: Janne Teigen Braseth
Bakgrunn og organsiering
Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet
Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12
Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet
Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret
Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken Eldri Scheie Naturfagsenteret 1 1. Mål, føringer, organisering og status DNS 2. Eksempler på undervisningsopplegg 3. Erfaringer oppsummert i 2010 4. Hva kan DNS
Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
Lærerutdanning for bærekraftig utvikling
Lærerutdanning for bærekraftig utvikling 27. november 2009 Den naturlige skolesekken Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke
Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge
Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler
Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter
Den naturlige skolesekken Formål, forankring og muligheter Den naturlige skolesekken Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen, får bevissthet om bærekraftig
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Sesjon Eksterne aktører, 9. februar Lene Halvorsen [email protected] Velkommen Tildelt midler 2017/18 Besøkssenter
Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing
Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet
Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen. Presentasjon. Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund. Foto fra friluftsrådene og FL
Presentasjon Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund LÆRING I FRILUFT ULIKE ARBEIDSMETODER Friluftsrådene skal gjennom Læring i friluft stimulere til mer og bedre uteaktivitet
Den naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Gir skoler mulighet til å videreutvikle egen praksis innenfor undervisning for bærekraftig utvikling Eldri Scheie Nina Elisabeth Høgmo Ingeborg Holmene
Forum for friluftsliv i skolen. Referat fra møte for Forum for friluftsliv i skolen og representanter fra fylkene 6.september 2011.
Forum for friluftsliv i skolen. Referat fra møte for Forum for friluftsliv i skolen og representanter fra fylkene 6.september 2011. Deltakere: Fra Forumet: Hege Valås, Utdanningsforbundet, Jorunn N. Braute,
«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»
«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge» Læring i Friluft - Hovedmål Stimulere til mer og bedre uteaktivitet som en naturlig del av hverdagen i barnehage,
Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.
Last ned pdf av foredraget og veileder: 1. www.friluftsrad.no 2. Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring - utprøving Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap
Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.
Last ned pdf av foredraget og veileder: 1. www.friluftsrad.no 2. Klikk på logo til Læring i friluft 3. Klikk på Stedsbasert læring Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende
Sluttrapport. Den naturlige skolesekken. Naturfagsenteret. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning
Sluttrapport Den naturlige skolesekken Fra: Til: Naturfagsenteret Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 4 2.1 Bakgrunn...
Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013
Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013 Innhold Den Naturlige Skolesekken formål og forankring Muligheter i Den naturlige
Starter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd Hovedoppgaven er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet
Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU:
Samarbeid med eksterne aktører: nøkkelfaktor i FNs tiår for UBU: Multi-stakeholder bringing together people with different backgrounds, values, perspectives, knowledge and experience, from both inside
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN
PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2016 Brukernavn: conferences Passord: henrikabel VELKOMMEN
Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012
Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere
Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand
FNs bærekraftsmål undervisning
FNs bærekraftsmål undervisning Rapport > 15 av 16 barneskoler har rapportert > 5 av 8 ungdomsskoler har rapportert > Ulike opplegg store og små, felles eller pr. klasse Nesøya 6. trinn > Mål 15. "Liv på
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015
Regional samling Hedmark og Oppland 16. september 2015 Innhold 13:00 13:05: Velkommen & presentasjon av regionkontakt 13:05 13:20: Oversikt over skoler i regionen 13:20 13:45: Hvilken sjokolade skal vi
Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015
Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling Regional samling vår 2015 Til skolene Naturfag 2/14 Lese artikkel Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling s. 44 47 Lese artikkel
Tiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet
Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan
FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering
FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består
Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere
Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer Vinn vinn vinn Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Energibruk i offentlige bygg Lavere klimagassutslipp Forbruk Fylket
Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold
Skoler som har fått midler til å gjøre aktiviteter i Den naturlige skolesekken Skole Fylke Prosjektinnhold Aursmoen ungdomsskole Akershus Støtte til undervisningsopplegg rundt "Darwin, evolusjon og klassifisering".
Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge»
Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har
Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
super:bit Arendal, mai 2019
super:bit Gratis elevkurs, lærerkurs og utstyr til programmering I 2020 kommer nye læreplaner der programmering inngår som et nytt element i flere fag. Vitensenterforeningen, en felles forening for landets
Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / [email protected] 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
Skoleskogdag. praktiske tips til planlegging og gjennomføring
Skoleskogdag praktiske tips til planlegging og gjennomføring Skoleskogdag praktiske tips til planlegging og gjennomføring Å invitere elever med ut i skogen er en utmerket måte å spre kunnskap og entusiasme
Skole og utdanning PP 4
Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene
Regelverk og føringer
Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede
Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken
Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Onsdag 16. september 2015 Samling for eksterne aktører 2015/16 Miljøstiftelsen
Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016
Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no
Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
www.danielsen-skoler.no/videregaende
www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av
Norge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. 2. nov 2016
Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark 2. nov 2016 Program 9:30 10:00 Kaffe, te og frukt 10:00 10:30 Velkommen og informasjon 10:30 11:15 Gruppearbeid om oppdraget 11:15
Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik
Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål
friluftsliv 2015 2016
Årsplan Natur, miljø og Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn: Lærer(e): friluftsliv 2015 2016 8.-10. årstrinn Måns Bodemar Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for naturforvaltning DIREKTØR ORGANISASJON AREALFORVALTNING (Arealvern og bruk) ARTSFORVALTNING STATENS NATUROPPSYN (SNO) ØKONOMI NASJONALPARK VILT NASJONALPARK Nord Sør PERSONAL FRILUFTSLIV
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,
Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU, 16.04.2015 Eldri Scheie og Majken Korsager Naturfagsenteret FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund
Foto fra friluftsrådene og FL Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund FØR VI STARTER Begrepenes betydning i skolefagene Hva tror du «stedbasert læring» er? DAGENS MÅL Deltagerne skal bli i stand
Last ned Utdanning for bærekraftig utvikling - Astrid T. Sinnes. Last ned
Last ned Utdanning for bærekraftig utvikling - Astrid T. Sinnes Last ned Forfatter: Astrid T. Sinnes ISBN: 9788215024714 Antall sider: 180 Format: PDF Filstørrelse:36.22 Mb Denne boken gir en innføring
Last ned Utdanning for bærekraftig utvikling - Astrid T. Sinnes. Last ned
Last ned Utdanning for bærekraftig utvikling - Astrid T. Sinnes Last ned Forfatter: Astrid T. Sinnes ISBN: 9788215024714 Antall sider: 180 Format: PDF Filstørrelse:19.45 Mb Denne boken gir en innføring
Last ned Utdanning for bærekraftig utvikling - Astrid T. Sinnes. Last ned
Last ned Utdanning for bærekraftig utvikling - Astrid T. Sinnes Last ned Forfatter: Astrid T. Sinnes ISBN: 9788215024714 Antall sider: 180 Format: PDF Filstørrelse: 21.46 Mb Denne boken gir en innføring
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret
Den naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret
Den naturlige skolesekken Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret Innhold Den naturlige skolesekken Forankring og organisering Innhold for lærere Eksempler fra skoler
Elevbedrift i valgfaget sal og scene
Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom
Stangnes ungdomsskole
Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Søknadsfrist 2018-2019: 16. februar, 2018 Samme målsetting ulik metode Stangnes ungdomsskole er en kommunal skole som følger de samme
