Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. 2. nov 2016

Transkript

1 Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark 2. nov 2016

2 Program 9:30 10:00 Kaffe, te og frukt 10:00 10:30 Velkommen og informasjon 10:30 11:15 Gruppearbeid om oppdraget 11:15 12:00 Introduksjon til tverrfaglig samarbeid 12:00 12:30 Lunsj 12:30 13:15 Parallelle workshops & veiledning 13:15 14:15 Plenumspresentasjoner (erfarne skoler presenterer) 14:15 14:30 Kaffe, te og kake 14:30 15:30 Fagdidaktisk økt: tverrfaglig undervisning ved bruk av dagsaktuelle fagtekster 15:30 16:00 Avslutning

3

4 Den naturlige skolesekken

5 Deltakere Skoler skoleprosjekter 579 skoler totalt 17% av norske skoler Skoler skoler 60 NYE skoler

6 Region sørøst

7 Dato: 2. november 2016 Sted: Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Porsgrunn Informasjon & påmelding: - Konferanser og samlinger DERES år November Seminar i regionen Januar Underveisrapport Dato: 15. januar 2017 Leveres til: Ingunn.Skalstad@hit.no 16. september Nasjonal konferanse Mars/april Seminar i regionen Mai Kontrakt Juni Rapport/Plakat på fullført prosjekt Mars Søknad

8

10 Gruppearbeid om oppdraget 1. Presenter «oppdraget» innad i gruppa (10 min) - 2 min pr skole - Hva?: Problemstillingen + involvering av elever + elevutbytte; kunnskaper, ferdigheter og holdninger 2. Diskuter hvordan dere involverer elevene (15 min) 3. Oppsummer og konkluder (10 min) - Skriv ned tips for å involvere elevene tidlig i prosjektet Tid: min Alt foregår i grupper med 3 skoler

11 Tips for å involvere elevene tidlig i prosjektet -Oppsummering fra skolene Elevene må få eierskap gjennom å være med på planlegging, gjennomføring og evaluering Få elevene nysgjerrige og forskende Begynne med enkle og konkrete prosjekt. Utvide etter hvert. Gjøre praktiske ting som: måle søppelmengder, ph, nedbør, jobbe med statistikk, lete etter spor og sportegn i naturen, få tilberede og smake på viltkjøtt, studere i mikroskop, bruke apper til utforskning Aktivisere forkunnskaper Gi erfaringer - for å vise hvordan man kan påvirke Fokus på sluttprodukt Bruke nærmiljøet Velge grupper/tema etter interesse Mentorsamtaler underveis Underveisvurdering Bruke eksempeltekster Bruke ekstern aktør for å engasjere elevene Lærer må selv være engasjert i temaet «På gamle stier» i nærmiljøet «Levende historie» er en bra metode Dypdykk i lokalhistoriske hendelser Bruke storyline

13 INTRODUKSJON TIL TVERRFAGLIG SAMARBEID

14 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

15 2016 Deltakerskoler - trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående % Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

16 2016 Deltakerskoler - tema Under hvilket/hvilke tema vil du plassere din skoles DNS-prosjekt? Friluftsliv og naturopplevelser Avfall og gjenvinning Helse Vann Naturområder Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Interessekonflikter Forbruk, ressurser og fordeling Energi Klima 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

17 2016 Deltakerskoler - fag Naturfag Samfunnsf ag Norsk Kroppsøvin g Matematik k Mat og helse Kunst og håndverk Engelsk Musikk KRLE Geografi Andre fag % Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

18 % 2016 Deltakerskoler-antall fag 25 Snitt 5,8 fag Naturfagsenteret I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

19 % 2015/16 Deltakerskoler - lærere Naturfag Samfun nfag Norsk Matema tikk Kroppsø ving Kunst og håndver k Mat og helse Musikk Engelsk KRLE Natur miljø og friluftsliv Geografi Andel % Andre fag Naturfagsenteret Årsrapport fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2015/16

20 HVORFOR TVERRFAGLIG SAMARBEID?

21 For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

22 Utfordring Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling

23 Forklar kort hva du forstår med begrepet bærekraftig utvikling: Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

24 Forklar kort hva du forstår med begrepet undervisning for bærekraftig utvikling: Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

25

26 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING

27 Resultater Resultatene fra en casestudie viser at 85% av elevene kunne Brundtland-definisjonen på bærekraftig utvikling. Likevel: Mente 19 av 20 elever (95%) at det man må ta hensyn til om noe skal være bærekraftig, er miljø, planter og dyr. Majken Korsager & Eldri Scheie

28 Resultater Selv om undervisningen var flerfaglig (naturfag og kroppsøving) og lærene hadde en intensjon om å inkludere alle tre perspektiver (miljø, økonomi, sosial) av bærekraftig utvikling, så ble ikke dette eksplisitt nok i undervisningen for elevene. Lærene konkluderte med at undervisningen nok hadde vært dominert av naturfag og spesielt med fokus på biologi.

29 Konklusjon & implikasjon Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000) I internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid og i flere lands læreplaner legges det vekt på at elevene trenger øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. OECD (2016); Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012).

30 Nøkkelfaktorer for å få til og forankre undervisning for bærekraftig utvikling

31 Deltakere i studien To ungdomsskoler og en videregående skole, alle deltakere i Den naturlige skolesekken Intervju med skoleleder og lærere, lest rapporter.

32 Oppsummering av funn Skoleleder støtter entusiasmen og ideene fra lærerne. Skoleleder har ikke sett muligheten i prosjektet om bærekraftig utvikling og gir ikke nok tid til samarbeid mellom lærere. Skoleleder har etter hvert støttet og forankret prosjektet om bærekraftig utvikling i skolens planer.

33 Oppsummering av funn Lærerne ser mulighetene koblet til sine fag og tverrfaglige og flerfaglige prosjekter, samarbeider bredt med kolleger og er gode på «å gi og ta» Lærerne sier at de ikke har noen kultur for å dele og samarbeide Lærerne har gjennom flere år bygd ut prosjektet og knyttet det til lærer og fag. De har felles vurdering inkludert i muntlig eksamen

34 Skolen som organisasjon Tverrfaglig samarbeid Støtte fra skoleleder Kommunikasjon mellom lærere og skoleleder Samarbeid med eksterne aktører Integrering i lokalsamfunnet Kvalitet i samarbeid med eksterne aktører UBU FAKTORER Undervisning og læringsprosessen Tverrfaglige prosjekter Unngå fokus på bare ett aspekt (for eksempel miljø) Fokus på kognitive ferdigheter og holdninger Prosjektid 3-5 år

35 Oppsummert Bærekraftig utvikling - krever tverrfaglig undervisning Lærere - må vise elevene helheten Tverrfaglig undervisning - må støttes av skoleledelsen og kolleger

36 HVORDAN FÅ TIL TVERRFAGLIG SAMARBEID?

37 Scheie & Korsager (2016). Naturfag 2/16. Ta kontroll over tverrfaglig samarbeid og undervisning Tverrfaglig samarbeid og forankring på skolen. Lærere som ønsker å drive tverrfaglig undervisning, opplever at de står i midten av en trekant der de tre sidene i trekanten er støtte fra: skoleledelsen samarbeid med kollegaene samarbeid om tverrfaglig undervisning for elevene

38 For har du støtte i skoleledelsen så er de òg pådriver. Ellers blir det ikke noe av rett og slett (lærer, ungdomsskole). Det tverrfaglige prosjektet begynte forsiktig og har gradvis blitt bygd ut med fag og lærere. Det var lærerne som tok initiativet (skoleleder, ungdomsskole). Det er klart, det vi kan bidra med det er jo å legge til rette for at de har hatt tid og sted til å møtes. Scheie & Korsager (2016). Naturfag 2/16. Ta kontroll over tverrfaglig samarbeid og undervisning

39 Godt tverrfaglig samarbeid, f.eks. mellom samfunnsfag og naturfag. Vi ser nytten av hverandres faglige tilnærming og får satt oss inn i andre fags kompetansemål (lærer, vgo). Prosjektet skal lede frem til en felles oppgave som skal vurderes av lærerne innenfor naturfag/samfunnsfag/geografi. Norsk og engelsk har egne vurderingsopplegg knyttet til tematikken (lærer, vgo). Ved gjennomføring er målet at elevene skal få mulighet til å fordype seg i tema bærekraft ved at så mange fag deltar i prosjektet. Dette er ikke vanlig i vgs, og vi tror at dette kan øke motivasjonen hos elevene. (lærer, vgo).

40 Målet for planlegging og gjennomføring av tverrfaglig undervisning: Å oppnå en likesida trekant i samarbeidet der alle nivåene i samarbeidet er like viktig! Scheie & Korsager (2016). Naturfag 2/16. Ta kontroll over tverrfaglig samarbeid og undervisning

43 Erfarne skoler: Velg en av disse oppgavene: 1. Hvordan samarbeider dere med skoleleder om å få til tverrfaglig arbeid? 2. Hvordan jobber og planlegger dere tverrfaglig samarbeid med kolleger? Parallelle workshops 12:30 13: Forbered presentasjon i plenum. Nye skoler: Jobb med eget prosjekt og fyll inn i utdelt tabell. (Fag, kompetansemål, læringsmål og aktivitet/undervisning).

44 Fag Kompetansemål trinn Læringsmål (kunnskap/ferdig het/holdning Aktivitet/undervisning

47 TVERRFAGLIG UNDERVISNING VED BRUK AV DAGSAKTUELLE FAGTEKSTER

48

49

50 Dagsaktuelle fagtekster er nyttige fordi Forstå helhet tverrfaglig belyser tema hverdags livet Motiverende Interessevekker menings fullt offentlig debatt lokal kontekst variert Sonja M. Mork og Wenche Erlien (2010): Språk og digitale verktøy i naturfag Elevutbytte

51 Leseoppdrag 1 Hvilke dyr ser du på bildene? Hva tror du tekstene handler om? Si en setning til sidemannen Plenum

52 Leseoppdrag 2 Finn tall og mengder i teksten Hva handler tallene om? Si en setning om hva tallene forteller - til sidemannen

53 Leseoppdrag 3 Hvorfor bør ulvene skytes? Finn 2-3 argumenter Plenum

54 Ulvene bør skytes Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer Fordi det er for mange rovdyr i norsk natur

55 Tenk bærekraftig utvikling Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

56 Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv Fordi det er for mange rovdyr i norsk natur Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer

57 Videre jobbing med ulv debatt for og imot: Viten.no

58 Leseoppdrag 4 Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

59 Leseoppdrag 4 Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Sosialt argument Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv Fordi ulven er et symbol på norsk natur og kultur Økonomisk argument Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer Fordi norske rovdyr er en viktig turistattraksjon Miljømessig argument Fordi det er for mange rovdyr i norsk natur som dreper/utkonkurrerer andre arter Fordi ulven er en viktig art i norske økosystemer

60 Hva har denne aktiviteten bidratt til for leseren (eleven)?

61 Vurdering del av undervisningen gjennom gjentatte parog del aktiviteter Leseoppdrag 1 Bildene aktiviserer forkunnskaper Leseoppdrag 4 Fagkunnskapen og argumenter må utvides i en bredere kontekst Leseoppdrag 2 Veiledning til å utforske og finne informasjon i teksten Leseoppdrag 3 Må reflektere og bruke faglige begreper for å lage argumenter og forklaringer

62 RESSURSER

63 Viten.no

64

65

66

67 Å lese på småskoletrinnene

68 Bruk av BISON på naturfaglige tekster

69 Lesing for læring i naturfag

70 Hvilke fag kunne vært del av dette undervisningopplegget?

71 Norsk Kompetansemål Barnetrinn (etter 7. trinn) Muntlig kommunikasjon: * uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Skriftlig kommunikasjon: * referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Samfunnsfag Samfunnskunnskap presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing KRLE Filosofi og etikk samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Naturfag Forskerspiren trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon

72 Norsk: Kompetansemål Ungdomstrinn (etter 10. trinn) orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Samfunnsfag: reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett Naturfag: identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk

73 Eksempel hai Ole Mathismoen: Journalist på området miljø-, energi og klima de siste 30 år. Vant Bergesenprisen

74 Videre arbeid Underveisrapport Regional samling våren 2017 (mars/april)