Hvordan kan nye læreplaner ivareta god tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling? FN dagen 24. oktober 2017

Transkript

1 Hvordan kan nye læreplaner ivareta god tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling? FN dagen 24. oktober 2017 Eldri Scheie, Førsteamanuensis Eldri.scheie@naturfagsenteret.no

2 Hvilke fag underviser du?

3 Hvilke fag underviser du? 100 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Naturfag Samfunn sfag Norsk Kroppsø ving Matemat ikk Mat og helse Kunst og håndver k Engelsk Musikk KRLE Geografi % Andre fag Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2017/18

4 Den naturlige skolesekken 2017/ / skoler (44 nye) Skoler skoler Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående %

5 Lærernes TPD Eget arbeid 1. Lage skisse til UBU 2. Lese teori 3. Forberede presentasjon til samling 1. Lage skisse til UBU 2. Prøve ut i praksis 3. Evaluere 4. Lese teori 5. Forberede presentasjon til samling 1. Prøve ut i praksis 2. Evaluere 3. Lese teori 4. Forberede presentasjon til samling Refleksjon over arbeidet Samlinger Samling I 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Samling II 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Samling III 1. Deling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Refleksjonsrapport

6 Møter lærerne der de er,.. nettverk der bottom up møter top down Initiativet kommer fra lærerne, men prosjektene er fullt og helt avhengig av støtte fra ledelsen.

7

8 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter

9 Jakten på suksesskriterier for UBU

10 Problemstilling Hvilke faktorer må til for at skolene skal lykkes med en satsing på utdanning for bærekraftig utvikling?

11 Metode Tja Kan du forklare?

12 Skolen som organisasjon Tverrfaglig samarbeid Støtte fra skoleleder Kommunikasjon mellom lærere og skoleleder Samarbeid med eksterne aktører Integrering i lokalsamfunnet Kvalitet i samarbeid med eksterne aktører UBU FAKTORER Undervisning og læringsprosessen Tverrfaglige prosjekter Fokus på kognitive ferdigheter og holdninger Prosjektid 3-5 år E. Scheie & M. Korsager, ESERA 2015

13 Metode Tja Kan du forklare?

14 Bærekraftig utvikling per def. Kilde: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED), Vår felles framtid (Brundtland, 1987)

15 Har disse elevene forstått bærekraftig utvikling?

16 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Majken Korsager & Eldri Scheie

17 Resultater Selv om undervisningen var flerfaglig (naturfag og kroppsøving) og lærene hadde en intensjon om å inkludere alle tre perspektiver (miljø, økonomi, sosial) av bærekraftig utvikling, så ble ikke dette eksplisitt nok i undervisningen for elevene. Lærene konkluderte med at undervisningen nok hadde vært dominert av naturfag og spesielt med fokus på biologi.

18 Konklusjon & implikasjon Konsekvensen av ikke tverrfaglig undervisning i denne studien, er at elevene ikke mener at sosiale og økonomiske hensyn er relevante når man vurderer miljøutfordringer. På bakgrunn av resultatene i denne studien har lærene lagt mer vekt på: underveisvurdering tverrfaglig undervisning tverrfaglig sluttvurdering.

19 Oppsummert Bærekraftig utvikling - krever tverrfaglig undervisning og forståelse for BU Lærere Tverrfaglig undervisning - må vise elevene helheten - må støttes av skoleledelsen og kolleger

20 Status UBU The interdisciplinary and holistic character of SD is emphasized in much of the literature about ESD Corney & Reid, 2007; Wals & Jickling, 2002 Tverrfaglig og holistisk: Problemstillinger knyttet til klima og bærekraftig utvikling burde belyses både i et sosialt, økonomisk og økologisk perspektiv slik at disse kan ses i sammenheng og i system. BU er tverrfaglig av natur og emnet krever derfor en tverrfaglig og holistisk tilnærming i undervisningen. Sinnes, 2015 EE However many subject traditions view SD as an extension of environmental education, which only emphasizes an ecological perspective of SD, a perspective with high profile in subjects such as geography and environmental science Breiting 2000 The teaching approaches of environmental education in Sweden have also been found to follow other teaching traditions than ESD Borg et al 2012, Sandell, Öhman and Östman 2005; Sund and Wickman 2008; Öhman 2004

21 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

22 MARIN FORSØPLING Dagsaktuell problemstilling Lokalt (og globalt) relevant Virkelighetsnært for elevene Kan arbeid med marin forsøpling bidra til handlingskompetanse for bærekraftig utvikling?

23 Strandryddedag Fag: naturfag, kroppsøving Trinn: 6., 8. og 9. trinn Mål: Å rydde en strand! Læringsarena: strand Samarbeidspartnere: Friluftsrådet og Hold Norge rent

24 Landart og rapportskriving Fag: naturfag, kunst og håndverk, matematikk Trinn: 6., 8. og 9. trinn Mål: Å la elevene få kjennskap til at marin søppel er et lokalt og globalt problem. Læringsarena: strand, klasserom og formingssal Samarbeidpartnere: Friluftsrådet og Hold Norge rent, lokale kunstnere Lage «landart» Skrive rapport

25 Formidling via kunstuttrykk og leserinnlegg. Fag: naturfag, kunst og håndverk, norsk, samfunnsfag Eks problemstilling: Bør vi slutte å bruke plast? Mål: «Med utgangspunkt i en sammensatt problemstilling skal elevene jobbe utforskende for å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor temaet marin forsøpling. Dette vil gjøre elevene i stand til å reflektere over egne valg og påvirke andre gjennom faglig begrunnete argumenter i forhold til bærekraftig utvikling» Trinn: 6, 8. og 9. trinn Læringsarena: strand, klasserom (formingssal, naturfagslab) Samarbeidpartnere: Friluftsrådet, lokale kunstnere og Hold Norge rent, Moss kommune og ordføreren Skrive argumenterende tekst og leserinnlegg Lage kunstuttrykk

26 Veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

27 Tverrfaglig undervisning og samarbeid «Vi føler at vi nå er mye mer bevisste på kompetansemålene i de ulike fagene. Det å sitte ned og tverrfaglig jobbe med andre lærere om samme prosjekt har vært veldig lærerikt for oss lærere.» «De forskjellige lærerne har forskjellige innfallsvinkler og dermed forskjellige ideer til hvordan vi skal behandle temaet.»

28 Hvilke tverrfaglige kompetanser har elevene jobbet med?

29 Hvilke tverrfaglige kompetanser har elevene jobbet med? Tverrfaglig innsikt i det store temaet Marin forsøpling både i et sosialt, økonomisk og miljø perspektiv. Fått en forståelse for at marint søppel er både et lokalt og globalt problem. Argumentert og reflektert for og i mot bruk av plast både sosialt, økonomisk og knytta til miljø. Kreativ problemløsing på «hvordan få folk til å våkne» (kunst, leserinnlegg, forskning) Anvendt og formidlet kunnskapen sin gjennom ulike kreative kunstuttrykk Tenkt kritisk gjennom forbruk og søppelhåndtering. Lært hvordan sette ord på og bli hørt samt fått mot til å si i fra og erfart at deres stemme blir hørt Kommet i dialog med lokalbefolkningen og ordføreren/politikere gjennom utstilling og avisartikkel

30 Oppsummert Tid, forankring og forståelse for tverrfaglig arbeid på skolen Sosial, økonomi og miljøperspektivet tydelig inn Erfaringer fra hva skolene gjør i dag og bygge videre på det Utforme tverrfaglige kompetanser og felles språk i flere fag

31 «Marin forsøpling» passer til alle trinn

32 Kompetansemål Barnetrinn (etter 7. trinn) Naturfag Forskerspiren trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Mangfold i naturen Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene Norsk Muntlig kommunikasjon lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Skriftlig kommunikasjon referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Kunst og håndverk Design Bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer Arkitektur Montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom Matematikk Statistikk og sannsynlighet Planlegge og samle inn data i samband med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment Samfunnsfag Utforskaren formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking KRLE Filosofi og etikk samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn)

33 Kompetansemål Ungdomstrinn (etter 10. trinn) Norsk: Skriftlig kommunikasjon orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Samfunnsfag: Utforskaren formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg Naturfag: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Mangfold i naturen observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Kunst og håndverk: Design beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping

34 Kompetansemål Videregående (etter Vg1) Naturfag: Bærekraftig utvikling gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon Norsk: Muntlig kommunikasjon kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner Skriftlig kommunikasjon innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett Samfunnsfag: Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike løysingsforslag munnleg og skriftleg med presis bruk av fagomgrep Kroppsøving Friluftsliv praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø med lokal forankring

35