Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge, Porsgrunn

2 Velkommen

3 Velkommen Region Sør-Øst : Buskerud: 3 skoler Vestfold: 6 skoler Telemark: 1 skole Aust-Agder: 2 skoler Vest-Agder: 2 skoler Totalt 14 skoler

4 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo START: 9. februar 2018 Lærernes år Konferanse Underveisarbeid 20. nov Regionsamling STED: Porsgrunn, HSN START: april 2018 kl. 10:00 16:00 Regionsamling STED: Porsgrunn, HSN START: 28. september 2017 Kl. 10:00 16:00 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Søknad

5 Program for dagen 09:30 10:00 Rundstykker, frukt, kaffe og te 10:00 10:15 Velkommen, innledning og praktisk informasjon 10:15 11:30 Status i skoleprosjektene. Erfaringsdeling. 11:30 12:15 Lunsj Utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning 14:00 14:15 Kaffe, te og kake 14:15 15:00 Potensialet og framtidsplanlegging i eget prosjekt. 15:00 15:30 Avslutning og oppsummering av dagen

6

7 Oppdrag 1 Hva ser du på bildet?

8 Oppdrag 2 Har du noen tanker eller følelser rundt bildet?

9 Oppdrag 3 Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag Har du et forslag til hva overskriften kunne være?

10 Oppdrag 4 Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

11 Oppdrag 5 Kan dette bildet knyttes til noe du har jobbet med på skolen? (andre fag?)

12 Oppstart av nytt tema hvordan? - Refleksjon rundt bilde - Tankekart - felles eller individuelt - Dialog - Andre måter?

13 Hvordan kan bilder være en god innfallsvinkel når man skal jobbe med komplekse problemstillinger? Alle kan si noe om bildet Alle kan være med Alle får muligheten til å bli engasjert ut fra sitt ståsted Tenk par del- en strategi som gir mulighet for alle til å både tenke, fortelle og diskutere. Avdekker forkunnskaper Elevene får del i andres antagelser og meninger Bildet kan være en enkel inngang til et komplisert tema (klimaendringer, global oppvarming)

14 Programmet fra konferansen 9. februar Klimaendringene Potensialet i skoleprosjektene & erfaringsdeling Aktiviteter som bidrar til engasjement & forståelse

15 Kompetansemål LK06 Naturfag Etter 7. trinn forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Etter 10. trinn forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

16 KRLE Etter7. trinn samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Etter10. trinn drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

17 Samfunnsfag Etter 7. trinn - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei - beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Etter 10. trinn - gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

18 Norsk Etter 7. trinn - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Etter 10. trinn - presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

19 Bærekraftig utvikling? Hvordan skal vi få dette til i skolen?

20 Bærekraftig utvikling i skolen? Bærekraftig utvikling Hva er det? Hvordan undervise? Hvordan organisere og prioritere? 1 minutt! 1 minutt! 1 minutt!

21 Bærekraftig utvikling i skolen? Bærekraftig utvikling Hva er det? er å utvikle verden til et bedre sted nå, uten å ødelegge for de som kommer senere

22 Bærekraftig utvikling i skolen? Bærekraftig utvikling Hvordan undervise? Viktige kompetanser: Kritisk tenkning Kreativitet Systemforståelse Kommunikasjon og samarbeid Fremtidstenkning og tro på fremtiden Handlingskompetanse (Bakke og Munkebye 2016, Sinnes 2015; UNESCO 2030)

23 Bærekraftig utvikling i skolen? Bærekraftig utvikling Hvordan organisere og prioritere? NY

24 Bærekraftig utvikling i skolen? Bærekraftig utvikling Hva er det? Hvordan undervise? Hvordan organisere og prioritere? Jobbe mer med nå - i eget prosjekt!

25 «Å få til UBU» Faktorer som kan bidra Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

26 «Å få til UBU» Faktorer som kan bidra Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

27 Erfaringsdeling - eget prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

28 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

29 Erfaringsdeling Egen skole 20 min: Status i dag hva har vi fått til? Ta utgangspunkt i de sentrale UBU-faktorene og noter ned for egen skole. Deling med samarbeidsskole 20 min: Del med annen skole rundt de sentrale UBU-faktorene

30 11:30 12:15 LUNSJ

32 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER KRITISK TENKNING

33 Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag

34 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. (Opplæringsloven 1-1)

35 Kunnskap om UBU Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd (Short, 2009)

36 Hva kjennetegner en kritisk tenker? Tenk par - del

37 Mange kjennetegn på en kritisk tenker..

38 Diskuter og sorter utsagnene om «Hva kjennetegner en kritisk tenker» 1. Les utsagnene som ligger i konvolutten 2. Prøv å grovsorter utsagnene i grupper diskuter (ingen fasit!) 3. Hvilke kategorier kom dere frem til?

39 Hvilke kategorier kom dere frem til?

40 Kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

41 Nysgjerrighet Søker klarhet og nøyaktighet Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken. Tolke og beskrive Analysere Ser på en sak fra flere sider Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Analysere ulike påstander og argumenter Venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Identifiserer konsekvenser ved bestemte handlinger Søker bevis for å støtte antagelser Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer Skiller mellom presise og upresise beskrivelser Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Skiller mellom fakta og meninger Åpen for å forandre mening Sammenlikner egne meninger med andres meninger

42 Mer fokus på den «kritiske tenkeren» 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kunnskapsdepartementet 2017, Overordnet del, kap 1 Verdigrunnlaget

43 også i ny definisjon av kompetanse Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

44 Kunnskap om UBU Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd (Short, 2009) Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING HANDLINGS- KOMPETANSE

45 Ulike perspektiver og konsekvenser av valg BILLIG? RETTFERDIG? KORTREIST? SUNT? KVALITET? MILJØBEVISST?

46 Det er viktig å støtte den lokale bonden. Økonomi er viktig for meg! Jeg er opptatt av å spise sunt! Det er viktig å være miljøbevisst! Rettferdig handel er viktig!

47 Utforske konsekvenser av ulike livsstilsvalg Ta utgangspunkt i gruppas utdelte livsstilsprofil Du skal ha gjester. 1. Foreslå en meny og begrunn valg av ingredienser 2. Hvilke konsekvenser kan ditt valg få for andre? (miljøet, den lokale bonden, rettferdig handel etc.)

48 Sammensatte problemstillinger - ingen fasit Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler og argumentere for mulige løsninger. Flyplass eller Lilleelv?

49 Utforskende undervisning Inquiry-based teaching Inquiry: «Prosessen å utforske et tema eller en problemstilling»

50 Læreplanen i naturfag Hovedområdet Forskerspiren legger vekt på at elevene gjennom hele grunnopplæringen skal møte naturfag på en undrende og utforskende måte. De skal på en mer systematisk måte enn tidligere få innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter tilpasset deres nivå ved å lage hypoteser eksperimentere og observere diskutere vurdere og argumentere.

51 Utforskende undervisning Tre sentrale kjennetegn: Kritisk tenkning 1. Spørsmålsformulering: Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis 2. Datainnsamling: Elevene bruker data og informasjon aktivt til å utvikle, etterprøve og velge mellom ulike svar 3. Kunnskapsbygging: Egne ideer og tenkemåter sees opp mot egne og andres resultater, faglitteratur og andres forståelser

52 Elevenes utforskende tilnærming til læring Spørsmålsformulering Datainnsamling Kunnskapsbygging Kilde: Forskerføtter og leserøtter, Naturfagsenteret

53 Diskuter hva plast er, hva vi bruker det til, hvor vi Familien kan finner det osv. redusere plastbruken (engangs) med 50%. Kan vi endre våre vaner til å bruke mindre engangsplast? Hvilke type plastavfall finner vi i fjæra? (fiskesnøre, bæreposer etc) Hypotese: Vi finner mest plastposer og emballasje fra privathusholdninger. Hvordan vil du finne ut om hypotesen stemmer? Del hypotese, forklaring og gruppens konklusjon med andre. - Samle plast - sortere - lage tabell. På bakgrunn av dataene; kan du forklare og gi svar på om hypotesen stemmer eller ikke? Vurder dataene Gir de svar på hypotesen? - Feilkilder?

54 5E-modellen Engage Explore Explain Elaborate - Evaluate Bybee, R. W., Taylor, J. A., Gardner, A., Van Scotter, P, Powell, J. C., Westbrook, A., & Landes, N. (2006) Fiskum, K. & Korsager, M. (2013)

55 Vurdering som en integrert del av undervisningen Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Å bruke faglige begreper og forklaringer

56 Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser Tolke og beskrive Slutte Analysere Vurdere Forklare NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag

59 VEIEN VIDERE! POTENSIALET OG PLANLEGGING I EGET PROSJEKT.

60 Nettverk, erfaringsutveksling, kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken Nettverk, erfaringsutveksling, kompetanseheving, veiledning og bruk av ulike verktøy i Den naturlige skolesekken

61 Erfaringsdeling Grupper 20 min: Idemyldring: Hva er mulig å få til i egne prosjekter? få innspill skriv ned innspill på Post-it lappene. Bruk UBU faktorene i samtalene. Egen skole - 25 min: Fyll inn punkter for framtidsplanlegging av eget prosjekt og diskuter med kollega (10 min). Skriv e-post til skoleleder (15 min).

62 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

63 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

64 E-post til rektor