Regional samling. Høst 2016

Transkript

1 Regional samling Høst 2016

2 Program for 1. regionale DNS samling på Værnes 9. november :00 10:30 Velkommen og praktisk informasjon. Bli kjent bingo 10:30-11:00 Posterpresentasjoner 2 minutter hver 11:00 11:45 Gruppearbeid knyttet til oppdraget «Wicked problems» 11:45 12:00 Pause 12:00 13:00 Fagdidaktisk seminar: Flerfaglig samarbeid 13:00 14:00 Lunsj 14:00 14:20 Tips fra Rognan og Vestmyra 14:20 14:50 Workshop: Flerfaglig samarbeid i eget prosjekt 14:50 15:45 Workshop: Flerfaglig samarbeid, 3 og 3 skoler diskuterer sammen. 15:45 16:00 Oppsummering Suksessfaktorer? Inklusiv kaffe/te-pause med litt frukt

3

4 Nettverksbygging i Den naturlige skolesekken 12 skoler Over 30 lærere Jon Arve Husby Tone Nergård

5 Regionsamling for skoler i «sør-nordland» og Nord-Trøndelag STED: Scandic Hell TID: 9. november 2016 kl. 10:00 16:00 DERES år November Seminar i regionen Januar Underveisrapport 16.September Nasjonal konferanse Mars/april Seminar i regionen Mai Kontrakt Mars Søknad Juni Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt

6 40 minutter (presentasjon inkludert diskusjon) 1. Presenter problemstillingen deres («Wicked Problems») 2. Vis og forklar hvordan dere involverte elevene med tankekart (eller annet). Erfaringer. 3. Fortell hva som er forventet elevutbytte 4. Tips til å involvere elevene tidlig i prosjektet 5. Oppsummering - Leveres på ark: I. Erfaringer fra oppdraget II. Tips til å involvere elevene tidlig i prosjektet

7 Sammensetning av gruppene Lø skole Hunn skole Nordhus skole Rognan ungdomsskole Erikstad skole Overhalla barne- og ungdomsskole Hegra barneskole Leka barne- og ungdomsskole Høknes ungdomsskole Ekne skole Tverlandet oppvekstsenter Vestmyra skole

8 «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

9 2016 Deltakerskoler - tema Hvilket tema vil du plassere skolens DNS-prosjekt? Friluftsliv og naturopplevelser Avfall og gjenvinning Helse Vann Naturområder Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Interessekonflikter Forbruk, ressurser og fordeling Energi Klima 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

10 2016 Deltakerskoler - fag Naturfag Samfunnsf ag Norsk Kroppsøvin g Matematik k Mat og helse Kunst og håndverk Engelsk Musikk KRLE Geografi Andre fag % Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2016/17

11 HVORFOR TVERRFAGLIG SAMARBEID?

12 For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre hoveddimensjoner; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet

13 Utfordring Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling

14 Forklar kort hva du forstår med begrepet bærekraftig utvikling: Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

15

16 Forklar kort hva du forstår med begrepet undervisning for bærekraftig utvikling: Naturfagsenteret Spørreundersøkelse fra deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2014/15 & 2015/16

17 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Majken Korsager & Eldri Scheie

18 Resultater Resultatene fra studien viser at selv om 85% av elevene kunne Brundtlanddefinisjonen på bærekraftig utvikling så: mente 19 av 20 elever (95%) at det man må ta hensyn til om noe skal være bærekraftig, er miljø, planter og dyr. mente halvparten av elevene at man måtte redde naturen for enhver pris var 8 elever(42%) usikre om det er forskjell på det å handle for en bærekraftig utvikling og det å være miljøaktivist

19 Resultater Selv om undervisningen var flerfaglig (naturfag og kroppsøving) og lærene hadde en intensjon om å inkludere alle tre perspektiver av bærekraftig utvikling (miljø, økonomi, sosial), så ble ikke dette eksplisitt nok i undervisningen for elevene. Lærene konkluderte at undervisningen nok hadde vært dominert av naturfag, og spesielt med fokus på biologi

20 Konklusjon & implikasjon Konsekvensen av ikke tverrfaglig undervisning i denne studien, er at elevene ikke mener at sosiale og økonomiske hensyn er relevante når man vurderer miljøutfordringer.

21 INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000) I internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid og i flere lands læreplaner, legges det vekt på at elevene trenger øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. OECD (2016); Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012).

22 På bakgrunn av resultatene i denne studien har lærene lagt mer vekt på: underveisvurdering tverrfaglig undervisning tverrfaglig sluttvurdering

23 Nøkkelfaktorer for å få til og forankre undervisning for bærekraftig utvikling VIABLE EDUCATION FOR SUSTAINABLE DEVELOPMENT Eldri Scheie & Majken Korsager

24 Deltakere i studien To ungdomsskoler og en videregående skole, alle deltakere i Den naturlige skolesekken

25 Quality Criteria for ESD-Schools Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F. (2005). Quality criteria for ESD-schools. SEED network, Austrian Ministry for Education. de Haan, G. (2010). The development of ESD-related competencies in supportive institutional frameworks. International Review of Education, 56(2-3), Kunnskapsdepartementet. (2012). Kunnskap for en felles framtid. Revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling Oslo Retrieved from Mogensen, F., & Mayer, M. (2005). Eco-schools: trends and divergences. A Comparative Study on ECO-school development processes in, 13. UNESCO. (2005). United Nations Decade of Education for Sustainable Development ( ). Paris Retrieved from

26 Oppsummering av funn Skoleleder støtter entusiasten og ideene fra lærerne. Skoleleder har ikke sett muligheten i prosjektet om bærekraftig utvikling og gir ikke nok tid til samarbeid mellom lærere. Skoleleder har etter hvert støttet og forankret prosjektet om bærekraftig utvikling i skolens planer.

27 Lærerne ser mulighetene koblet til sine fag og tverrfaglige og flerfaglige prosjekter, samarbeider bredt med kolleger og er gode på «å gi og ta» Oppsummering av funn Lærerne sier at de ikke har noen kultur for å dele og samarbeide Lærerne har gjennom flere år bygd ut prosjektet og knyttet det til lærer og fag. De har felles vurdering inkludert i muntlig eksamen

28 Skolen som organisasjon Tverrfaglig samarbeid Støtte fra skoleleder Kommunikasjon mellom lærere og skoleleder Samarbeid med eksterne aktører Integrering i lokalsamfunnet Kvalitet i samarbeid med eksterne aktører UBU FAKTORER Undervisning og læringsprosessen Tverrfaglige prosjekter Unngå fokus på bare ett aspekt (for eksempel miljø) Fokus på kognitive ferdigheter og holdninger Prosjektid 3-5 år

29 Oppsummert Bærekraftig utvikling - krever tverrfaglig undervisning Lærere - må vise elevene helheten Tverrfaglig undervisning - må støttes av skoleledelsen og kolleger

30 Når vi snakker om klima -vi-snakker-om-klima

31 HVORDAN FÅ TIL TVERRFAGLIG SAMARBEID?

32 Tverrfaglig samarbeid og forankring på skolen «Viktige forutsetninger for å jobbe tverrfaglig er felles problemforståelse, faglig mangfold og felles møteplasser» Scheie & Korsager (2014). Naturfag 2/2014. Fler-/tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling. Lærere som ønsker å drive tverrfaglig undervisning («elevenes læringsutbytte»), opplever at de står i midten av en trekant der de tre hjørnene i trekanten er støtte fra skoleledelsen, samarbeid med kollegaene og samarbeid om tverrfaglig undervisning for elevene. Scheie & Korsager (2016). Naturfag 2/16. Ta kontroll over tverrfaglig samarbeid og undervisning

33 For har du støtte i skoleledelsen så er de òg pådriver. Ellers blir det ikke noe av rett og slett (lærer, ungdomsskole). Det tverrfaglige prosjektet begynte forsiktig og har gradvis blitt bygd ut med fag og lærere. Det var lærerne som tok initiativet (skoleleder, ungdomsskole). Det er klart, det vi kan bidra med det er jo å legge til rette for at de har hatt tid og sted til å møtes. Scheie & Korsager (2016). Naturfag 2/16. Ta kontroll over tverrfaglig samarbeid og undervisning

34 Godt tverrfaglig samarbeid, f.eks. mellom samfunnsfag og naturfag. Vi ser nytten av hverandres faglige tilnærming og får satt oss inn i andre fags kompetansemål (lærer, vgo). Prosjektet skal lede frem til en felles oppgave som skal vurderes av lærerne innenfor naturfag/samfunnsfag/geografi. Norsk og engelsk har egne vurderingsopplegg knyttet til tematikken. (lærer, vgo). Ved gjennomføring er målet at elevene skal få mulighet til å fordype seg i tema bærekraft ved at så mange fag deltar i prosjektet. Dette er ikke vanlig i vgs, og vi tror at dette kan øke motivasjonen hos elevene. (lærer, vgo).

35

36 1. Hvordan samarbeider dere med skoleleder om å få til tverrfaglig arbeid? Hvordan kan samarbeidet evt. utvikles? Oppdrag 2. Hvordan jobber og planlegger dere tverrfaglig samarbeid med kolleger? Hvordan kan samarbeidet evt. utvikles? 3. Hvordan samarbeider dere om å gjennomføre tverrfaglig undervisning? Hvordan kan samarbeidet evt. utvikles? a) Forbered presentasjon til gruppediskusjon. b) Bruk de samme 3 punkter i erfaringsdelinga i grupper. 3 suksessfaktorer noteres ned.

37 Sammensetning av gruppene Vestmyra skole Overhalla barne- og ungdomsskole Lø skole Hunn skole Ekne skole Hegra barneskole Tverlandet oppvekstsenter Høknes ungdomsskole Rognan ungdomsskole Erikstad skole Leka barne- og ungdomsskole Nordhus skole

38 Fag Kompetansemål trinn Læringsmål (kunnskap/ferdig het/holdning Aktivitet/undervisning

39 Videre arbeid Underveisrapport Regional samling våren 2017