Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark september Tromsø

2 Velkommen Deltaker Marit Grande Haugdal Hilde Tødås Ståle Brun Susanne Larsen Gunnar Stenhaug Johnny Vik Margit Stavnes Linda Grimstad Jan-Åke Storjord Gunnar Myrland Evald Hansen Kristian Lilleler Bolkan Siri Haugum May Danielsen Rigmor Reppen Stian Hjertvik Ketil M. Indbryn Karina Myrvik Anita Midtgard Sverre Hansson Heidi Rasmussen Rune Jensen John Ove Bråteng Hans Normann Estensen Kjersti Berg Tone Nergård Skole Hunn skole Hunn skole Nordhus skole Nordhus skole Frosta skole Frosta skole Erikstad skole Erikstad skole Erikstad skole, ny rektor Sandnes skole Sandnes skole Høknes Ungdomsskole Høknes Ungdomsskole Leka barne- og ungdomsskole Leka barne- og ungdomsskole Sørenget Oppvekstsenter Sørenget Oppvekstsenter Tverlandet skole Tverlandet skole Melbu skole Melbu skole Melbu skole, rektor Overhalla barne- og ungdomsskole Overhalla barne- og ungdomsskole Vanvikan skole Nord universitet

3 Velkommen Navn på lærer Stig Misund Eli Munkebye Eldri Scheie Veronica Bergan Skole UiT Norges arktiske universitet NTNU Naturfagsenteret UiT Norges arktiske universitet Hilde Elisabeth Johansen Tverrelvdalen skole (1-10) Linda Klemetsen Tverrelvdalen skole (1-10) Stig Kristian Nilsen Bossekop skole (1-7) Terje Falsen Bossekop skole (1-7) Anna Kjersti Helsvig Saga skole (1-7) Bjørn Holst Lien Saga skole (1-7) Arne Mikalsen Alnes Nordborg Ungdomsskole (8-10) Sondre Sletten Kvaløysletta skole (1-7) Hallgeir Falck Kvaløysletta skole (1-7) Hanne Beathe Kristiansen Mortensnes skole (1-7) Karianne Bakkevold Mortensnes skole (1-7) Erlend Welde Borkenes skole (1-7) Marianne Vaskinn Borkenes skole (1-7) Ann-Helen Nordaas Kårvik skole (1-7) Kristin B. Jakobsen Kårvik skole (1-7) Marten van der Linden Lundenes skole (1-7) Birgit Berg Lundenes skole (1-7) Oddbjørn Johansen Straumfjordnes skole (1-7) Bjørn Willy Mikkelsen Straumfjordnes skole (1-7) Majja Smuk Solbakk Deanu Sameskuvla (1-10) Niilo Guttorm Deanu Sameskuvla (1-10) Hildegunn Brekke Longyearbyen skole (1-10 Lisa Dymbe Djønne Longyearbyen skole (1-10) Jim Roger Frikilæ Pasvik skole (1-10) Norun Hansen Pasvik skole (1-10) Merete Sivertsen Stonglandet skole (1-7) Aase-Lena Johansen Stonglandet skole (1-7)

4 Erfaringsdeling - ramme 35 minutter 1. Presentasjon av personer og prosjekt fra skolene 2. Hvilket år er skolen med i DNS 3. Lærernes år 4. Praktisk info på natursekken.no

5 1. Presentasjoner For hver skole i gruppa Lærer 1 Lærer 2 Vis din skole på oversikten Tittel på skolens prosjekt Hovedmålsetting

6 2. Hvilket år er skolen med i DNS? Kompetanseheving og tilskuddsmidler

7 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo START: 9. februar Lærernes år Konferanse Underveisrapport Regionsamling STED: (kommer) START: april 2018 kl. 09:00 15:30 Regionsamling STED: Tromsø START: september 2017 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt Søknad

8 4.Praktisk info om natursekken.no

9 Den naturlige skolesekken «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

10 Den naturlige skolesekken

11 Den naturlige skolesekken 2017/ / skoler (44 nye) Skoler skoler Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående %

12 Mål for dagene Bli kjent med nettverket i Den naturlige skolesekken Å bidra til en refleksjon over hvordan vi kan jobbe med kompetanser for bærekraftig utvikling hos elever og lærere. Bli inspirert til å se på eget undervisningsopplegg med «nye» øyne hvordan kan deres prosjekt utvikles for å være et bidrag til handlingskompetanse hos elevene?

13 Program 20. september :30 12:30 Lunsj 12:30 12:45 Velkommen, innledning og praktisk info 12:45-13:30 Utbytte av å delta i Den naturlige skolesekken. Erfaringsdeling 13:30 14:30 Bærekraftig utvikling 14:30 14:45 Pause 14:45 16:15 Kompetanser for bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling 16:15 17:00 Hvordan planlegge en undervisning som bygger en helhetlig forståelse for bærekraftig utvikling? Oppstart Transport til hotellet 19:00 Middag!!!!

14 Program 21. september :30 09:45 Hvordan planlegge en undervisning som bygger en helhetlig forståelse for bærekraftig utvikling? Erfaringsdeling 09:45 10:15 Pause 10:15 11:00 Tverrfaglig forankring av Utdanning for bærekraftig utvikling. Erfaringsdeling og videreutvikling av eget prosjekt. 11:00 11:45 Ekstern foreleser: Holt 4H læringstun Hvordan arbeider de med Utdanning for bærekraftig utvikling? 11:45 12:00 Avrunding 12:00 13:00 Lunsj og avreise

15 BÆREKRAFTIG UTVIKLING

16 Bærekraftig utvikling per def. Kilde: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (WCED), Vår felles framtid (Brundtland, 1987)

17 Har disse elevene forstått bærekraftig utvikling?

18

19 Leseoppdrag 1 Hva ser du på bildene? Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning til sidemannen.

20

21 Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt informasjon om gummikuler i tekst og bilder Si en setning om hva informasjonen om gummikulene forteller - til sidemannen. Ta annen hver markering.

22 Leseoppdrag 3 Forsøk å finne 2 argumenter for og 2 argumenter mot bruk av gummikuler i kunstgressbaner. Noter.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang.

23 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner..de gjør banen myk å løpe og falle på. de lages av slitte gummidekk og er dermed resirkulert materiale... de havner i havet der de kan skade fisk, fugl og andre dyr. Fotball er bra for kroppen..

24

25 Bærekraftig utvikling For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

26 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

27 Argumenter for og imot bruk av gummikuler i kunstgressbaner Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? de lages av gamle gummidekk og er dermed resirkulert materiale. Fotball er bra for kroppen....de gjør banen myk å løpe og falle på... de havner i havet og er farlig for fisk, fugl og andre dyr. de lages av gamle gummidekk og er dermed resirkulert materiale.

28 Leseoppdrag 4 Gummikuler brukes fordi Gummikuler bør ikke brukes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

29 Refleksjon En start på å forstå bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag. Forskningskampanjen 2017: og litt om hvorfor:

30 Dynamisk definisjon av bærekraftig utvikling There is a wide acceptance of this definition amongst educationalists and policy-makers globally S. Gough & Scott, 2003 Men. På 90-tallet fant Dobson over 300 ulike betydninger for begrepene bærekraft og bærekraftig utvikling Sinnes, 2015

31 Evolusjon av Brundtlands def. The basic premise of sustainable development is that human and natural systems are dynamically interdependent and cannot be considered in isolation in order to resolve critical issues. Dale & Newman, 2005 For at en utvikling skal være bærekraftig, må det alltid tas hensyn til tre perspektiver; sosial, økonomi og miljø. Disse reflekterer behovet for å balansere økonomisk og sosial vekst med hensyn til miljøet.

32 Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Tverrfaglig tema Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling kommer tilbake til denne

33 KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING.

34 Utdanning for bærekraftig utvikling a key instrument to achieve the SDGs Education can, and must, contribute to a new vision of sustainable global development. (UNESCO, 2015) Now, more than ever, education has a responsibility to be in gear with 21st century challenges and aspirations, and foster the right types of values and skills that will lead to sustainable and inclusive growth, and peaceful living together. Irina Bokova, Director-General of UNESCO

35 Utdanning for bærekraftig utvikling MÅLET ESD aims at developing competencies that empower individuals to reflect on their own actions, taking into account their current and future social, cultural, economic and environmental impacts, from a local and a global perspective. Individuals should also be empowered to act in complex situations in a sustainable manner; and to participate in socio-political processes, moving their societies towards sustainable development. Education 2030, UNESCO 2017

36 Utdanning for bærekraftig utvikling NORSK kontekst «Utdanning for bærekraftig utvikling innebærer å gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for at vi skal kunne ta vare på vår felles jord, til å ta reflekterte valg og til å delta i den demokratiske debatten om hvilke tiltak som er riktige og viktige for en bærekraftig utvikling for alle.» (Kunnskapsdepartementet, 2012)

37 Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.» Utvikle kompetanse for bærekraftig utvikling «Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning.» Tema «Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.»

38 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter

39 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer Otta ungdomsskole Fag: Naturfag, samfunnsfag, matematikk, mat og helse, norsk, kroppsøving, kunst og håndverk Trinn: trinn «Bærekraftig utvikling handler om framtida» I dag har Læringsarena: vi det bra. Slik skal Rondane vi ha det framover au. Miljøvern, økonomi, ikke kaste bort ressurser, redusere forbruket nasjonalpark, nærmiljø og vårt, ta vare på demokratiet vårt. Det er balansen skole, som Juvfonna er vanskelig. i Vi Lom må sjå det fra forskjellige synsvinkler.vi må inngå et kompromiss» Samarbeidspartnere: Villreinsenteret på Hjerkinn, SNO, Kommunen, Sel Fjellstyre «Elevene våre har i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til villrein. Observasjoner ute i naturen har bevisstgjort elevene på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. Elevene har utvikla større engasjement og forståelse for miljøretta bruk av Rondane og danne egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane.»

40 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

41 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

42 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

43 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

44 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt

45 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes gjennom at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

46 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

47 Hvordan kan dere tilrettelegge for at elevene skal utvikle disse kompetansene for bærekraftig utvikling? Hva kreves av dere som lærere? Kritisk tenkning Systemtenkning Samarbeidsevner Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING. ERFARINGSDELING

48 Mange skoler har jobbet med kompetanser for å fremme bærekraftig utvikling SKOLEEKSEMPEL

49 Kritisk tenkning Systemtenkning Samarbeidsevner Kommunikasjon Problemløsing Fremtidstenkning Selvbevissthet Otta ungdomsskole NATURMANGFOLDET I RONDANE MED VILLREINEN SOM MILJØBAROMETER

50 Elevene skal kunne noe om: lavarter og deres voksemønster (biologiske tilpasninger og suksesjonsprosesser i forhold til isbre) villrein og dens levesett Kunnskap Ferdigheter begrepet bærekraftig utvikling knyttet til villrein og Rondane natur- og kulturlandskapet i Rondane Holdninger KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING naturvitenskapelige arbeidsmåter analyse av statistiske data

51 Kunnskap Holdninger Elevene har (ferdigheter) vurdert balansen mellom turistbedrifter, handlingsplanen til Statens naturoppsyn for villrein og kommunens planer tolket og brukt grafiske fremstillinger av egne data. Ferdigheter i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG villrein. UTVIKLING samarbeidet med eksterne om resultatene fra felt diskutert problemstillingen med ulike interessegrupper i Rondane. SNO, turistbedrifter, kommunen formidlet budskapet til skolens elever og lærere, kommunestyret og lokalbefolkningen argumentert i tekst for og i mot mer utbygging eller vern av randsonen i Rondane

52 Elevene har (holdninger og engasjement: danna egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane Kunnskap Ferdigheter blitt bevisste på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. utviklet respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet i Rondane utviklet stolthet og identitetsfølelse til egen hjemplass. Holdninger koblet arbeidet med prosjektet til eget forbruk, deltakelse i demokratiske prosesser og øvd på å delta og forstå hvordan slike saker kan løses KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

53 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer PROBLEMLØSING Elevene har diskutert en sammensatt lokal problemstilling, sett den fra ulike synsvinkler, diskutert med ulike interessegrupper, sett på lover og forskrifter og tatt den opp med myndighetspersoner. Elevene har på denne måten sett at dette handler om miljøvern, økonomi, ressurser og demokrati. De har måttet forholde seg til hvordan saken løses lokalt og hvordan de selv kan påvirke en sak.

54 Erfaringsdeling Diskuter elevutbytte i eget prosjekt 20 min Del med samarbeidsskole 15 min

55 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke (kunnskaper), ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?

56 PLANLEGGE EN UNDERVISNING SOM BYGGER EN HELHETLIG FORSTÅELSE FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

57 Utfordring Forståelse av begrepet bærekraftig utvikling «Fremtids- og miljøperspektivet er fremtredende, mens perspektiver knyttet til økonomi og samfunn er nedtonet.»

58 Status UBU The interdisciplinary and holistic character of SD is emphasized in much of the literature about ESD Corney & Reid, 2007; Wals & Jickling, 2002 Tverrfaglig og holistisk: Problemstillinger knyttet til klima og bærekraftig utvikling burde belyses både i et sosialt, økonomisk og økologisk perspektiv slik at disse kan ses i sammenheng og i system. BU er tverrfaglig av natur og emnet krever derfor en tverrfaglig og holistisk tilnærming i undervisningen. Sinnes, 2015 EE However many subject traditions view SD as an extension of environmental education, which only emphasizes an ecological perspective of SD, a perspective with high profile in subjects such as geography and environmental science Breiting 2000 The teaching approaches of environmental education in Sweden have also been found to follow other teaching traditions than ESD Borg et al 2012, Sandell, Öhman and Östman 2005; Sund and Wickman 2008; Öhman 2004

59 ELEVERS FORSTÅELSE AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Majken Korsager & Eldri Scheie

60 Metode Tja Kan du forklare?

61 Resultater Resultatene fra studien viser at selv om 85% av elevene kunne Brundtland-definisjonen på bærekraftig utvikling så: mente 19 av 20 elever (95%) at det man må ta hensyn til om noe skal være bærekraftig er miljø, planter og dyr. mente halvparten av elevene at man måtte redde naturen for enhver pris var 8 elever(42%) usikre om det er forskjell på det å handle for en bærekraftig utvikling og det å være miljøaktivist

62 Resultater Selv om undervisningen var flerfaglig (naturfag og kroppsøving) og lærene hadde en intensjon om å inkludere alle tre perspektiver (miljø, økonomi, sosial) av bærekraftig utvikling, så ble ikke dette eksplisitt nok i undervisningen for elevene. Lærene konkluderte med at undervisningen nok hadde vært dominert av naturfag og spesielt med fokus på biologi.

63 Konklusjon & implikasjon Konsekvensen av ikke tverrfaglig undervisning i denne studien, er at elevene ikke mener at sosiale og økonomiske hensyn er relevante når man vurderer miljøutfordringer. På bakgrunn av resultatene i denne studien har lærene lagt mer vekt på: underveisvurdering tverrfaglig undervisning tverrfaglig sluttvurdering.

64 INTERDISCIPLINARY TEACHING FOR STUDENTS UNDERSTANDING OF SUSTAINABLE DEVELOPMENT DOES IT MATTER? Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000) I internasjonalt forsknings- og utredningsarbeid og i flere lands læreplaner legges det vekt på at elevene trenger øvelse i å bruke kunnskaper og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. OECD (2016); Pellegrino, J.W. og M.L. Hilton (2012).

65 Oppsummert Bærekraftig utvikling - krever tverrfaglig undervisning og forståelse for helhetsperspektivet i BU Lærere Tverrfaglig undervisning - må vise elevene helheten - må støttes av skoleledelsen og kolleger

66 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Kan problemstillingen være en innfallsvinkel til forståelsen for bærekraftig utvikling?

67 Sammensatte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling? Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingen. Rittel & Webber, 1973; Tomkinson. B.,

68 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

69 Sammensatt problem vs enkelt problem «Wicked problem» Det er ikke mulig å skrive en helt presis beskrivelse av problemet Bør vi bygge ny vei gjennom et skogsområde i Rana? Det er ikke mulig å fastslå akkurat når du har en løsning på problemet Løsningen på problemet er ikke sann eller usann, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig Det er ikke mulig å prøve og feile ved løsningen av et wicked problem valgene som gjøres er irreversible Et wicked problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er De som skal løse et wicked problem, blir holdt ansvarlige for de løsningene som foreslås og vedtas «Tame problem» Problemet kan formuleres presist Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde? Det er tydelig når du har funnet svaret på problemstillingen Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/sann Det går an å prøve og feile Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper Det å gi svar på problemstillingen er ikke verdiavhengig Pryshlakivsky J., and Searcy C.Sustainable Developemnt as a Wicked Problem (2013)

70 Elever fra Håkvik skole møter bystyret i hjembyen Narvik Fag: naturfag, samfunnsfag, matematikk, norsk Trinn: 4.trinn, 7. trinn Læringsarena: Håkvikleira, skolen, nærmiljøet Samarbeidspartnere: Narvik kommune, Narvik havn, Ofoten friluftsråd «Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Håkvikleira?»

71 «Vi har lært at vi må ta vare på naturen i dag slik at de som skal leve etterpå her på jorda også kan det» «Elevene vet hvordan de kan fremme sine synspunkter i lokalmiljøet. de kjenner godt til hva som skal til for å begrunne sine argumenter. De vet hvordan de kan utnytte sin fagkunnskap for å opparbeide en god argumentasjon. Elevene har fått muligheten til å lære seg å respektere ulike synspunkter i en sak og hvordan man kan ta hensyn til dette i et saksfremlegg. Elevene har blitt bevisste hvilken påvirkning et inngrep i et naturområde kan medføre for lokalmiljøet.»

72 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

73 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Elevutbytte Samarbeid 1.Diskuter egen problemstilling med kollega. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? (15 min) 2. Del problemstillingen med en annen skole få innspill (10 min).

74 Tverrfaglig/flerfaglig undervisning Hvilke fag er med og hvorfor? Fag Kompetansemål Læringsmål (kunnskap/ferdighet /holdning Aktivitet/ undervisning

75 Oppsummering: Mål for dagen Bli kjent med nettverket i Den naturlige skolesekken Å bidra til en refleksjon over hvordan vi kan jobbe med kompetanser for bærekraftig utvikling hos elever og lærere. Bli inspirert til å se på eget undervisningsopplegg med «nye» øyne hvordan kan ditt prosjekt utvikles for å være et bidrag til handlingskompetanse hos elevene?

76 Underveisarbeid 20. november ken.no/c /seks jon.html?tid= Lever i skolelab.no Se på malen over. Videre arbeid DNS Konferanse 9. februar no/c /seksjon.html?tid= Hvordan kan vi jobbe med klimaendringene i skolen? Erfaringsdeling og postersesjoner Tverrfaglighet i nye læreplaner

77 TVERRFAGLIG FORANKRING AV BÆREKRAFTIG UTVIKLING. ERFARINGSDELING OG VIDEREUTVIKLING AV EGET PROSJEKT.

78 Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Tverrfaglig tema Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling «Flerfaglighet eller tverrfaglighet betyr at elevene arbeider med problemstillinger eller temaer som krever kunnskaper og ferdigheter fra flere fag. Ofte er målet med tverrfaglig arbeid at elevene både skal øke sin forståelse av temaet og få bedre forståelse av de involverte fagene.» Stortingsmelding 28 ( ). Meld. St. 28: Fag-fordypningforståelse

79 Oppsummering - Tverrfaglige muligheter many upper secondary school teachers in Sweden have a positive attitude and are aware that SD issues are central to their discipline and central to their own particular teaching interest. Borg, C. et al (2012). «De fleste lærerne uttrykker interesse for tverrfaglig samarbeid og at denne undervisnings-tilnærmingen har stor nytte- og læringsverdi.» Sundstrøm, E. M.(2016).

80 Den naturlige skolesekken 2017/18 Deltakerskoler - fag Naturfag Samfunnsf ag Norsk Kroppsøvi ng Matematik k Mat og helse Kunst og håndverk Naturfagsentere I søknad til deltakerskoler, Den naturlige skolesekken 2017/18 Engelsk Musikk KRLE Geografi Andre fag %

81 % Den naturlige skolesekken 2017/18 Deltakerskoler - fag 25 Snitt 5,65 fag

82 Tverrfaglig arbeid Vi føler at vi er mye mer bevisste på de kompetansemålene i de ulike fagene. Det å sitte ned og tverrfaglig jobbe med andre lærere om samme prosjekt har vært veldig lærerikt og for oss lærere. Prosjektet har så langt gitt økt forståelse og kompetanse omkring vurdering for læring, tverrfaglig og temabasert arbeid. Inspirasjon og motivasjon til å implementere bærekraftig utvikling i flere fag og i flere sammenhenger.

83 Former for faglig undervisning og samarbeid

84 Kryssfaglighet (lån av andre fags begreper og metode) Er undervisning innenfor et fag, men undervisningen belyser fenomen fra et annet fags ståsted, ved å låne metoder og perspektiver fra andre fagdisipliner. Eks: Naturfag Mangfold i naturen 10.trinn observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner

85 Flerfaglighet (parallelle begrep på samme problem) Beskriver en undervisning som omfatter en kombinasjon av ulike fags tilnærminger til samme problem eller fenomen, enten parallelt (samtidig) eller serielt, der fagene avløser hverandre etter tur, uten nevneverdig samordning eller overordnet integrasjon. Eks:

86 Tverrfaglighet (utvikling av felles begreper og metoder) En undervisning som innebærer en integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag. Eks: Undervisning i bærekraftig utvikling

87 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

88 Fag Kompetansemål trinn Læringsmål (kunnskap/ ferdighet/holdning) Aktivitet/undervisning

89

90 Tverrfaglig/flerfaglig undervisning? Hvilken type faglig samarbeid har dere? Egen skole 10 min Del med annen skole 5 min

91

92 Sammensatt problem Vestby vgs Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler, og argumentere for mulige løsninger. Hvorfor er pollinatorer som humle så viktige for økosystemene? Bør vi gjøre mer for å øke bestanden av pollinatorer i lokalmiljøet?