Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet september Marinbiologisk forskningsstasjon, Espegrend

2 Velkommen

3 Oss på Skolelaboratoriet

4 Mål for samlinga Arbeide med bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling Rom for refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt Diskutere kritisk tenkning knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

5 BEREKRAFTIG UTVIKLING

6 Berekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987) Brundtlandkommisjonen

7 Berekraftig utvikling enough for everyone always

8 The world has enough for everyone's need, but not enough for everyone's greed. Mahatma Gandhi

9 Berekraftig utvikling Naturmiljø, økonomi og sosialt miljø må sjåast i samanheng for å oppnå berekraftig utvikling Sosiale forhold Aksptabelt Rettferdig Miljø Bærekraftig Gjennomførbart Økonomi

10 Aksptabelt Rettferdig Gjennomførbart

11 Bærekraftig

12 Leseoppdrag 1 Se raskt på bildene. Snu arket. Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning til sidemannen.

13 Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt tall og mengder i teksten Hva handler disse tallene om? Ta annen hver markering.

14 Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt informasjon om hvor mikroplast finnes og hvor det kan komme i fra Fortell om informasjonen ovenfor. Ta annen hver markering.

15 Leseoppdrag 3 Forsøk å finne 2-3 argumenter for og 2-3 argumenter mot bruk av mikroplast. Notér.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang.

16 Argumenter for og imot bruk av mikroplast..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på. de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de brukes i kremer og gir glatt hud de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg

17

18 Bærekraftig utvikling

19 Argumenter for og imot bruk av mikroplast Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

20 Argumenter for og imot bruk av mikroplast Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg de brukes i kremer og gir glatt hud de brukes i kremer og gir glatt hud

21 Leseoppdrag 4 Mikroplast brukes fordi Mikroplast bør ikke brukes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

22 Refleksjon En start på å forstå bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag.

23 Eksempel på bruk i eget klasserom

24 Tre faser for å komme fram til bærekraftige løsninger 1. Gjenkjenne/sortere ulike typer argumenter (sosiale forhold, miljø, økonomi) 2. Lete etter overlapp (akseptabelt, rettferdig, gjennomførbart). 3. Finne den bærekraftige kjernen.

25 Den intuitive tilnærminga Dette trur me er ei god løysing - då må du kikke deg rundt til alle kantar. J

26 Sosiale forhold Bærekraftig Miljø Økonomi

27 Sosiale forhold Aksptabelt Rettferdig Bærekraftig Miljø Gjennomførbart Økonomi

28 Først når noen klarer å beskrive det miljøvennlige samfunnet vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje. Og da kan det skje fort. Jon Bing For at skulen sitt prosjekt skal vere bærekraftig, må de sørge for at de har det kjekt!

29 PROSJEKTENE

30 PLASTHVALEN

31 UiB sin film om plastkvalen: Andre ressursar: https://

32 ÅRET I NATURSEKKEN

33 Den naturlige skolesekken «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

34 Den naturlige skolesekken

35 Lærernes år Underveisarbeid, 30. november Konferanse Konferanse i Oslo Universitetet i Oslo 8.februar 2019 Regionsamling vår Regionsamling Universitetet i Bergen september 2018 Regionsamling Seminar i nettverket STED: UiB START: april 2019 Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt Juni 2019 Søknad

36 Skolens UBU prosjekt Undervisningen Organisering på skolen UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne

37 Arbeid ved egen skole Samlinger Lage skisse til UBU, involvere kolleger, prøve ut i praksis, evaluere Lage skisse til UBU, involvere kolleger, prøve ut i praksis, evaluere Refleksjon Refleksjon Refleksjon Samling 1 1. Erfaringsdeling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Samling 2 1. Erfaringsdeling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Lage skisse til UBU, involvere kolleger, prøve ut i praksis, evaluere Refleksjon Samling 3 1. Erfaringsdeling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt

38 Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Utfordring er mangel på økonomiske og sosiale perspektiver på miljøutfordringene

39 Arbeid gjennom 3 år Kompetanseheving og tilskuddsmidler

40 MIDDAG OG FROKOST

41 Middag og frokost

42 GRUPPEARBEID

43 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

44 FNs bærekraftsmål Hva betyr FNs bærerkaftsmål for skolen?

45 Mål for Undervisning for bærekraftig utvikling Et viktig mål for undervisning for bærekraftig utvikling er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd. (Short, 2009)

46 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kommer undervisning for bærekraftig utvikling frem i denne teksten? Finn så mange eksempler som mulig!

47 1-1. Formålet med opplæringa globalt fremtidstenkning Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide Sosiale kjennskapen forhold til Naturvern og forståinga vs. ressurser Forstå og ta vare på av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt Delta og mangfald bli hørt og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Se en sak fra flere sider Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Finne nye løsninger Undervisning for bærekraftig utvikling! Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kommer undervisning for bærekraftig utvikling frem i denne teksten? Finn så mange eksempler som mulig!

48 Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.» Elevene skal

49 Elevene skal Gjennom arbeid med bærekraftig utvikling. Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

50 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

51 Bærekraftig utvikling -et kompromiss!

52 Individ Lokalt Nasjonalt Globalt

53 Individ Lokalt Nasjonalt Globalt

54 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»? Lokalt Individ Nasjonalt Globalt

55 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Scheie, E. & Korsager, M. 2014, Korsager M. & Scheie E. 2017, Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

56 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

57 Matsvinn Mat vi kunne spist, men som likevel kastes, kalles matsvinn. sluttrapport.pdf

58 Vi må vite om problemet Vi må vite hva vi kan gjøre Vi må være motivert for å gjøre noe

59 Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

60 Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med utforskende undersøkelser, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på sammensatte problemstillinger lokalt og globalt

61 Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes ved at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

62 Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

63 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

64 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg?

65 Otta ungdomsskole NATURMANGFOLDET I RONDANE MED VILLREINEN SOM MILJØBAROMETER

66 Elevene skal kunne noe om: lavarter og deres voksemønster (biologiske tilpasninger og suksesjonsprosesser i forhold til isbre) villrein og dens levesett Kunnskap Ferdigheter begrepet bærekraftig utvikling knyttet til villrein og Rondane natur- og kulturlandskapet i Rondane Holdninger KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING naturvitenskapelige arbeidsmåter analyse av statistiske data

67 Kunnskap Holdninger Elevene har (ferdigheter) vurdert balansen mellom turistbedrifter, handlingsplanen til Statens naturoppsyn for villrein og kommunens planer tolket og brukt grafiske fremstillinger av egne data. Ferdigheter i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG villrein. UTVIKLING samarbeidet med eksterne om resultatene fra felt diskutert problemstillingen med ulike interessegrupper i Rondane. SNO, turistbedrifter, kommunen formidlet budskapet til skolens elever og lærere, kommunestyret og lokalbefolkningen argumentert i tekst for og i mot mer utbygging eller vern av randsonen i Rondane

68 Elevene har (holdninger og engasjement: danna egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane Kunnskap Ferdigheter blitt bevisste på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. utviklet respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet i Rondane utviklet stolthet og identitetsfølelse til egen hjemplass. Holdninger koblet arbeidet med prosjektet til eget forbruk, deltakelse i demokratiske prosesser og øvd på å delta og forstå hvordan slike saker kan løses KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

69 Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer Undervisning for bærekraftig utvikling «Elevene har diskutert en sammensatt lokal problemstilling, sett den fra ulike synsvinkler, diskutert med ulike interessegrupper, sett på lover og forskrifter og tatt den opp med myndighetspersoner. Elevene har på denne måten sett at dette handler om miljøvern, økonomi, ressurser og demokrati. De har måttet forholde seg til hvordan saken løses lokalt og hvordan de selv kan påvirke en sak.» Lærer, ungdomsskolen

70 Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

71 Planlegge undervisningen Tema bør være aktuelt og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv Samarbeid på tvers av fag, potensialet i andre fag, eierskap Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er ofte sammensatt og verdilada. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse.

72 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

73 «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.» 1-1. Formålet med opplæringa

74 Hva kjennetegner den kritiske Tenk par - del tenkeren?

75 Kjennetegn kritiske tenkeren - del Ser på en sak fra flere sider Skiller mellom fakta og meninger Stiller relevante spørsmål Aksepterer andres mening Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Sammenlikner egne meninger med andres meninger Gjør bruk av refleksjon Deler ny kunnskap Argumenterer for personlige valg

76 En måte å se disse kategoriene på er at den kritisk tenkeren må gjennom en prosess knyttet til kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte Selvregulering Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

77 Sitat elev 10. trinn «En må se det fra ulike synsvinkler, for slik som jeg for eksempel da, jeg er jo født inn i turismen, jeg har besteforeldre som driver en turisthytte som ligger ganske tett inntil nasjonalparken i.. og når jeg da får høre disse presentasjonene da om hvor kjedelig det er at disse folkene som driver turisme inne i fjellet driver og ødelegger for villrein og slikt så vet jo jeg det inni meg at det faktisk er en grunn til at vi driver inni der og det er jo både for å få folk hit også er det for at vi skal leve av det og da. Så jeg fikk det liksom fra to sider da og jeg føler det at når du får det større bilde der du kan se det både fra fjellfolket eller naturoppsynet sin synsvinkel og min synsvinkel da på en måte så skjønner jeg faktisk at det er ulike meninger fra begge sider og at de da må inngå et slags kompromiss da. Og det har jo fungert både bra og dårlig det da de siste årene.»

78 1. Les teksten Eget arbeid 5 min 2. Se etter om du kan finne igjen kjennetegn på den kritisk tenkeren i teksten marker over med gul tusj!

79 Eget arbeid og deling 10 min 3. Marker utsagnene i tabellen du mener passer med teksten. 4. Del annehver med sidemannen

80 Ser på en sak fra flere sider Kjennetegn på den interessegrupper kritiske Sammenlikner egne meninger med andres meninger tenkeren Aksepterer andres mening Identifiserer informasjon fra bestemte Evaluerer påstander og argument «En må se det fra ulike synsvinkler, for slik som jeg for eksempel da, jeg er jo født inn i turismen, jeg har besteforeldre som driver en turisthytte som ligger ganske tett inntil nasjonalparken i.. og når jeg da får høre disse presentasjonene da om hvor kjedelig det er at disse folkene som driver turisme inne i fjellet driver og ødelegger for villrein og slikt så vet jo jeg det inni meg at det faktisk er en grunn til at vi driver inni der og det er jo både for å få folk hit også er det for at vi skal leve av det og da. Så jeg fikk det liksom fra to sider da og jeg føler det at når du får det større bilde der du kan se det både fra fjellfolket eller naturoppsynet sin synsvinkel og min synsvinkel da på en måte så skjønner jeg faktisk at det er ulike meninger fra begge sider og at de da må inngå et slags kompromiss da. Og det har jo fungert både bra og dårlig det da de siste årene.» Innrømme manglende kunnskap og Villig til å undersøke antagelser og forståelse meninger Gjør bruk av refleksjon Utfordrer egen moral og følelsesmessige reaksjoner Argumenterer for personlige valg Deler ny kunnskap

81 Videre arbeid Underveisarbeid Januar/desember eksjon.html?tid= Årshjul - planer Deltakerkonferansen 8. februar 2019, Blindern, Oslo Regionale samlinger april 2019 Årsrapport juni Poster til deltakerkonferansen: = ml?tid=

82

83 Grupper Flatbygdi skule Søråshøgda skole Øygard ungdomsskole Hauge skole Solvang skole Kvalavåg montessoriskole AS Luster oppvekstsenter avd skule Rubbestadneset skule Malmanger skule Skogsvåg skule Husabø skule Torvmyrane skule Skranevatnet skule

84 Praktiske greier Faktura? Tanja Cecilie Lund Telefon Facebook-gruppe: Natursekken Vestlandet 2018/2019. Litt vanskeleg å søke opp, alle får invitasjon på e-post.