Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Transkript

1 Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland / Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært ute i alle klubber og lokallag. Alle lokallag har hatt ansvar for ulike kapitler. Dette kommer vi tilbake til. Innledningsvis har Utdanningsforbundet tatt for seg hver av kursivtekstene som innleder de fleste av kapitlene i overordnet plan. Vi er bekymret for at man ved å lage kortversjoner av formålsparagrafen som innledning til hvert underkapittel, forflater og begrenser det som ligger i selve paragrafen. Formålsparagrafen Formålet med opplæringen Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle Omsatt til overordnet plan 1. Opplæringens verdigrunnlag Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i formålsparagrafen, og den skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og fremtiden for elevene. 1.1 Menneskeverdet Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. 1.2 Kultur, identitet og mangfold Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få øve på å se muligheter og omsette ideer til handling. 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet Skolen skal bidra til at elevene utvikler miljøbevissthet, respekt for naturen og naturglede.

2 former for diskriminering skal motarbeidast. 1.6 Demokrati og medvirkning Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og å lære hva demokrati betyr i praksis. 2.1 Danning og helhetlig kompetanse Skolen skal støtte elevenes danning og bidra til at de utvikler helhetlig kompetanse. 2.2 Sosial læring og utvikling Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig. 2.3 Kompetanse i fagene Skolen skal se opplæringen i fag i lys av de verdiene og prinsippene som opplæringen bygger på. 2.4 Grunnleggende ferdigheter Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet. 2.5 Å lære å lære Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. 2.6 Tverrfaglige temaer Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. 3.1 Tilrettelegging for den enkelte elev Skolen skal legge til rette for læring for alle elever, stimulere den enkeltes motivasjon og lærelyst, og ivareta deres tro på egen mestring. 3.2 Et inkluderende læringsmiljø Skolen skal utvikle inkluderende og gode fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. 3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Skolen skal være et profesjonsfaglig og verdimessig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over, vurderer og videreutvikler sin praksis. Vi mener det hadde vært bedre å faktisk bruke formålspragrafen i opprinnelig form til hvert kapittel, enn denne parafraseringen. Se for eksempel på denne teksten fra overordnet plan: «1.1 Menneskeverdet 2

3 Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten» dette er noe helt annet enn formålsparagrafen: Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane» De faktiske verdiene utelates, hva vinner man på det? Denne typen forflatinger kan vi finn i de fleste kursiveringene gjennom planen. Kursiveringene vil i arbeidet lokalt bli vektlagt, avsnittene hvor de utdypes får automatisk mindre vekt. Disse avsnittene evner heller ikke alltid å ta opp i seg den dybden som ligger i formålsparagrafen. Endringsforslag: Forsmålsparagrafen brukes i stedet for kursiverte parafraser. Tilbakemeldinger basert på lokallagenes innspill Generelt: Navneendringen har vi ingen innvendinger mot. Nytt navn oppfattes som mer beskrivende enn det gamle. Språket er byråkratisk og motiverer og engasjerer ikke. Det er også et problem at man skifter register. Det går fra generelle og litt meningsløse refleksjoner som «mangfold på sitt beste», til mer forpliktende «lovspråk». Dette gjør planen tunglest. Man føler også at planen gjentar seg selv mot slutten. Den kan med fordel forkortes. Kapittel 1.1 Vi må være tydeligere på kjerneverdiene som våre. Noen ytringer kan ikke tolereres, dette må komme tydeligere frem. Kapittel 1.2 Her kommer nasjonale minoriteter veldig tydelig frem, hva med andre minoriteter som migranter, LHBTIQ, funksjonshemmede osv.? Sosioøkonomisk problematikk knyttet til mangfold som forskjell på fattig og rik er også økende. Slikt som dette blir i liten grad ivaretatt i planen. Kompetanse tilknytte disse ulike problemene og gruppene må vektlegges mer. Kapittel 1.3 Det kan se ut som konsensus og én felles sannhet er et mål for vårt demokrati, det er det ikke. Uten uenighet ingen utvikling. Kapittel 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang fremmes først og fremst gjennom praktiskestetiske fag. Disse fagene er ikke nevnt i det hele tatt. Avsnittet ellers retter bakgrunnen og hensikten med disse egenskapene inn mot noe matnyttig, de skal løse problemer i samfunnet eller bidra til faglig dybdekunnskap. Dette stemmer ikke med virkeligheten fordi skaperglede, engasjement og utforskertrang har nytte i seg selv. Dette er også eneste sted hvor lek er nevnt i hele planen, det kan nok henge sammen med en for sterk nyttetenkning. Det er ikke slik at alt i skolen kan eller skal regnes som nyttig for noe annet eller mer langsiktig. Barna og elvene lever sitt liv der de er, ikke dit de skal. Kapittel 1.6 Demokrati og medvirkning fremmes gjennom skolefelleskapet. Er det allikevel ikke slik at stadig flere definerer seg som utenfor? At de ikke deltar i felleskapet? At de har blitt en del av utenforskapet? Kanskje burde man få inn en formulering som går å dette, altså arbeid imot å definere seg som utenfor. Vi har en del elever som ikke tør å gå på skolen, hva med disse? 3

4 Kapittel 2.1 Planen må vektlegge danning sterkere. For mye knyttes til mot langsiktig nytte, -den fremtidige kompetente, lydige borgeren som arbeidslivet trenger. Elevene lever som sagt her og nå. Systemkritikk er også en helt vesentlig del av samfunnet vårt. Kapittel 2.2 Et lokallag etterlyser bruken av begrepet sosial kompetanse. Vi mener at dette begrepet ikke kan brukes så lenge planen legger til grunn definisjonen av kompetanse som kommer i kapittel 2.3. Her vektlegges kun kunnskaper og ferdigheter, sosial kompetanse mener vi dreier seg om mer enn som så. Holdninger er for eksempel helt vesentlig. Kapittel 2.3 Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Viser til ovenstående, denne kompetansedefinisjonen er mildt sagt mangelfull, jamfør Bloom. Kapittel 2.5 Å følge elevens utvikling, individuell støtte til å lære seg gode læringsstrategier osv. krever høyere lærertetthet. Det beskrives videre elever med sammensatte utfordringer, her tas det for gitt at lærerne ved samarbeid kan løse dette, og dermed utvikle evnen til å lære hos elevene. Her må nok andre yrkesgrupper også nevnes. Kapittel 2.6 «Alle mennesker må kunne gjøre ansvarlige livsvalg som bidrar til livskvalitet og en god fremtid» Hallo? Mange elever, bl.a. med psykisk utviklingshemming, er ikke i stand til å gjøre ansvarlige livsvalg, og de kommer heller aldri til å bli det. På denne bakgrunnen blir setningen meningsløs. Kapittel I dette kap. hevdes det at «på sitt beste bidrar mangfold til å berike fellesskapet»! Hvem definerer når mangfoldet er på sitt beste, og ikke minst når mangfoldet ikke bidrar positivt? Mangfold er i utgangspunktet et positivt trekk ved et demokratisk samfunn. Det går ikke tydelig nok frem av dette utdraget av teksten. Kapittel I dette underkap. beskrives bærekraftig utvikling. Forslaget til ny generell del har etter vår mening et noe snevert syn på hva dette innebærer. Bærekraftig utvikling i forhold til naturmiljøet har fått et mye større fokus enn bærekraft når det gjelder økonomiske og sosiale forhold. Kanskje en her kan skjele til FNs 17 mål for en bærekraftig utvikling. Kapittel 3.1 Det er en selvsagt oppgave for skolen at de skal legge til rette for læring for alle elever, stimulere den enkeltes motivasjon og lærelyst, og ivareta deres tro på egen mestring. Hvis en skal oppnå dette for alle elever må dagens praksis med måling, testing og rangering reduseres mange steder. For mange elever dreper prestasjonsjaget og fokuseringen på teoretiske basisfag mye av den nødvendige motivasjonen og lærelysten, samtidig som dårlige karakterer kan bidra til å svekke troen på egen mestring. Forslaget om reduksjon av kompetansemål og større fokus på dybdelæring støttes. Men det stilles store krav til skolen og lærerne (2.avsnitt s. 15), og vi mener at disse kravene mange steder vil 4

5 måtte utløse flere lærere i klasserommet. Enda et argument for å gå for en minstenorm for lærertetthet! Vi er svært glade for at høringsutkastet advarer mot overdreven vekt på dokumentasjon og rangering som kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. Kapittel 3.3 I kap. som avslutter ny generell / overordna del står det mye positivt om profesjonsfellesskap, lærerens profesjonelle skjønn og autonomi. Særlig positivt er den understrekingen av at: Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Når det gjelder avsnittet om skoleledelse vil vi gjerne foreslå en tilføyelse til teksten; Skoleledelsen sammen med det pedagogiske personalet ved skolen skal stake ut kursen for det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og. For at en skal lykkes optimalt med skolens utviklingsarbeid må lærerne kunne påvirke prosessene og ha medvirkning på de områdene skolen / skoleeier vil satse, for at en skal få forankret satsingene hos det pedagogiske personalet. Da blir de tillitsvalgte gjennom sin rett til medbestemmelse en sentral aktør for å få dette til. Helt til slutt vil vi si at det ligger mye positivt i høringsutkastet, men at det hemmes av et språk som ikke vi ikke tror vil engasjere lærerne. Samtidig inneholder det en del «påstander» som vi stiller oss undrende til, men de har vi kommentert i vårt høringssvar. Skal en lykkes med de forventningene og kravene som stilles til skolen og lærerne her, vil medvirkning og eierskap fra profesjonen være avgjørende. Det vil også kreve større lærertetthet i skolen. Med vennlig hilsen Geir Moen Kontaktperson grunnskole Terje Lerberg Kontaktperson vgo 5