Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Transkript

1 Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017

2 Hva er ordinær opplæring?

3 Hva er

4 Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs og på tvers) Sentral læreplan -> lokale læreplaner Slutt på pensumtenking Ingen statlig godkjenning av lærebøker Produkt og prosess

5 Læreplanverket for kunnskapsløftet I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. ( 1-1 i forskrift til opplæringsloven) Den vidaregåande opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsette tilbodsstrukturen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. ( 1-3 i forskrift til opplæringsloven)

6 LK06 består av flere deler 1. Generell del av læreplanen (Ny overordnet del er fastsatt, men ikke satt i verk) 2. Prinsipper for opplæringa (Se over) 3. Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Læreplaner for fag (Fagfornyelse på gang) Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering

7 Et nytt, sammenhengende læreplanverk Formålet med opplæringen Formålsparagrafen ligger fast Gir et bredt mandat for opplæringen Ny overordnet del Utdyper verdiene i formålet Gir prinsipper for læring og utvikling Gir prinsipper for skolens praksis Fagfornyelse Fornye fagene i grunnskolen og gjennomgående fag i vgo Læreplaner konsentrert om det viktigste Mer dybdelæring Verdier og prinsipper inn i læreplaner for fag

8 Handlingsrommet Det er mange veier som fører til en angitt kompetanse Ikke et definert pensum valg av innhold/lærestoff Bygge progresjon i opplæringa Valg av arbeidsmåter og organisering Valg av læringsarena og læremidler Valg av vurderingsform Læreplanene våre åpner for tverrfaglig tenking. Teoritung skole? Stofftrengsel?

9 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast

10 Å jobbe med læreplan i fag som styringsdokument Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering Progresjon mellom trinn Elevenes helhetlige kompetanse

11 Hvordan kan eleven navigere i opplæringslandskapet?

12 Kompetansebegrepet og læreplananalyse

13 Om lesing i naturfag (LK06) Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

14

15

16 Hva betyr å mestre komplekse utfordringer? Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

17 Ben for ben til tusenben

18 Kompetanse = kunnskaper + ferdigheter

19

20 Lokalt arbeid med læreplanen handler altså om: Å planlegge for utvikling av kompetanse hos elevene Å forstå kompleksiteten i kompetansemålene (kunnskaper og ferdigheter) Å arbeide med læreplanen på langs og på tvers Lokalt arbeid med læreplanen refererer mer til prosesser framfor produkt

21 Summeoppgave 1. Identifiser kunnskapselementene og ferdighetselementene i (noen av) kompetansemålene dere har fått utdelt. - Hvordan gir disse et handlingsrom for elever med spesialundervisning? - Kan en slik inngang hjelpe dere i dialog med skolen omkring å utfordre den ordinære opplæringa og gjøre tilpasninger her?

22 Søren Kierkegaard og tilpasset opplæring Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. For å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke.

23 Vurdering av tilfredsstillende utbytte? Hvordan vurderes læringsutbyttet til elevene? Hvordan fanger vi opp? Hvordan følger vi opp? Årvåkenhet!

24 Tilfredsstillende utbytte? Læraren skal Verktøy i undervegsvurderinga for å FANGE opp elevens vurdere utbytte. Årvåkenheten! om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. oppll. 5-1 og 5-4. F 3-11 (4) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Innslagspunktet for spesialundervisning er TILFREDSSTILLENDE utbytte. Vurdering i Oppll. 5-1 (1) hvert enkelt tilfelle! Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før Har det man blir utnyttet gjort handlingsrommet sakkunnig vurdering. for tilpasset Oppll. opplæring? 5-4 (1).

25 Ser vi oss selv i speilet? Arbeidsmåter Vurderingspraksis Læringsmiljø

26 Så enkelt og så vanskelig Tilfredsstillende utbytte er et relativt begrep Det må sees i sammenheng med tilbudet som gis i den ordinære opplæringen.

27 Om begrepet tilpasset opplæring Oppll. 1-3 (1) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Hva vil dette egentlig si? - Det handler om at skolen og lærerne skaper et læringsmiljø som kan ivareta den enkelte elevs evner og forutsetninger, og samtidig det fellesskapet som eleven er en del av - Det forutsetter at skolen kontinuerlig vurderer, varierer og endrer egen praksis - Prinsippet om tilpasset opplæring handler både om den ordinære opplæringa og spesialundervisninga

28 Stortingsmelding 16 og ingen sto igjen Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et middel for læring. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i valg av virkemidler med sikte på å fremme den enkeltes og fellesskapets læring. Opplæringen må ikke bare tilpasses fag og lærestoff, men også elevenes alder og utviklingsnivå. Læreren må bruke elevenes ulike forutsetninger, sammensetning av elevgruppen og hele læringsmiljøet som ressurser i læringen.

29 Kunnskapsløftet om tilpasset opplæring: «Tilpassa opplæring for kvar einskild elev er kjenneteikna ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevane har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategiar og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsette kompetansemål. Føresegnene om spesialundervisning skal gjelde når det er nødvendig med meir omfattande tilpassing enn den som kan givast innanfor den ordinære opplæringa.»

30 Tilpasset opplæring og dårlig samvittighet?

31 Smalt perspektiv Bredt perspektiv Individualisering av opplæring ve individuelle arbeidsplaner, ulik gruppeinndeling osv Nivådifferensiering Mye spesialundervisning Fokus på individet framfor fellesskapet Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilnærming Inkludering og sosial deltakelse Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen Fremhever læreren som leder

32 Individperspektiv vs systemperspektivet «svært mange av de problemene elever har i skolen, er i kvantitativ empirisk forskning i hovedsak forklart av betingelser eller forhold i skolen, og i mindre grad av egenskap ved den enkelte elev. ( ) En sterkere vektlegging av systemperspektivet i pedagogikken har på den måten klar støtte fra forskningen». Nordahl og Overland (29:2015)

33 Hvordan kan vi møte utfordringene? Vi må ha kunnskap om de variasjonsmulighetene kunnskapsløftet skisserer Vi må ha kunnskap om hva som gir bedret læringsutbytte for elever med spesielle behov og alle andre Vi må ha en passende balanse mellom det individrettede og det systemretta arbeidet Vi må ha kunnskap om endringsarbeid i skoler og barnehager

34 Hva er eleven med spesialundervisning sin læreplan? Andre mål Hovedområde 1 Hovedområde 3 Hovedområde 2

35 Høvling av kompetansemål

36 Husk følgende: Det er et spenn i alle kompetansemål Læreplaner på hovedtrinn bygger på hverandre. Elementer som går igjen. Hovedområder går igjen, men noen er nye også (eks matematikk trinn) Grunnleggende ferdigheter er ikke elementære ferdigheter, men fundamentale!

37 Summeoppgave Kunnskapsløftet forutsetter en lokal operasjonalisering. Det er et stort handlingsrom lokalt, selv om det er føringer og rammer i det nasjonale læreplanverket vårt. Hva som er ordinær opplæring på i den enkelte kommune, skole og klasse, varierer. Hvordan kan PPT løse denne utfordringer i sitt sakkyndighetsarbeid; a) Vurdering av tilfredsstillende utbytte? b) Tilråding - forsvarlig opplæringstilbud?