å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

Transkript

1 å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell

2 Oversikt Innledning: press mot barnehage og skole Noe felles og noe ulikt i formålsparagrafene for barnehage og skole Et historisk blikk og noen sentrale verdier som går igjen barnehagens verdigrunnlag Barndommens egenverdi og det helhetlige læringssynet - Hva betyr det i praksis? Politiske og faglige tendenser som svekker barnehagers og skolers arbeid mot formålsparagrafen

3 Innledning Verdiskaping ikke bare i næringslivet Mye politisk press mot barnehage og skole Nødvendig å løfte fram og holde tak i verdiene som er nedfelt i formålsparagrafene

4 NOU 2007: 6

5 Formålsparagrafen barnehage/skole Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

6 Spesielt for barnehagens formålsparagraf Begreper: Omsorg Lek Undring Anerkjenne barndommens egenverdi Trivsel og glede i lek og læring Vennskap Et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning skal sees i sammenheng

7 Et historisk blikk:

8 Den første barnehageloven-vedtatt i 1975, 1 «Formålet med denne lov er å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem» I 1983 kom et tillegg om at oppdragelsen skulle forankres i kristne grunnverdier : «Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Private barnehager kan ha vedtekter som bestemmer at annet ledd ikke skal gjelde» Uendret til 2008

9 Noen sentrale verdier som går igjen ang barnehagens verdigrunnlag Barndommens egenverdi Det helhetlige læringssynet

10 Fra NOU 2007:6 Formål for framtida «Barndommens egenverdi Hver livsfase har sin egenverdi, og barndommen er ikke et unntak i så måte. Barn er ikke bare noen som skal bli noe når de blir store. Leken er sentralt for barns utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring». «. Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas, selv om barnehagen i sterkere grad enn før sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å anerkjenne barndommens egenverdi er uttrykk for et slikt syn». s. 32

11 Forts fra NOU 2007: 6 «Utvalget har videre merket seg at barnehagen har tradisjon for en helhetlig tilnærming til barnas utvikling og for å ivareta deres behov for omsorg, lek, danning og læring. Utvalget er også kjent med at både OECD i sin delrapport Early Childhood Education and Care in Norway i 1999 og arbeidsgruppen som i 2004 ga innspill til forbedring av kvaliteten i barnehagen, har framhevet den helhetlige tilnærmingen og vektleggingen av barndommens egenverdi som positivt. Utvalget mener at et nytt formål for barnehagen skal bidra til å videreføre denne tradisjonen».(s. 78)

12 Fra St.meld. 41 ( ) «Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle det beste i den norske barnehagetradisjonen. Den bygger på en helhetlige pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi.(min utheving). Den norske og nordiske barnehagemodellen høster internasjonal anerkjennelse og blir ofte brukt som et eksempel til etterfølgelse. Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringene og ny kunnskap og innsikt»(s. 6.)

13 Fra st.meld 24 ( ) «Formålet hviler på det helhetlige synet på omsorg, lek og læring som preger den nordiske barnehagetradisjonen. Dette er utvidet ved at danningsbegrepet også er tatt inn».s.68. «Leken skal ha en sentral plass i barnets liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barnehagen må gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Barn får grunnleggende kunnskap og innsikt gjennom lek, samvær og organiserte aktiviteter.» s. 69

14 Innstilling 380 S ( ) Enighet i Stortinget: «Komi t e e n vil understreke verdien av den norskebarnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi og barns frie lek blir ivaretatt..» S. 18

15 Hva innebærer det helhetlige læringssynet i praksis- noen eksempler å se omsorg, lek og læring i sammenheng : i dagligdags situasjoner (måltid, påkledning ). I strukturerte læringssituasjoner- rom for barns innspill og lekende ytringer Lærer abstrakte begreper gjennom det konkrete og nære

16 Hva innebærer anerkjennelse av barndommens egenverdi i praksis? Helt sentralt: verdsettelse av lek/lekende samspill og ytringer opplevelser av trivsel og glede i lek og vennskap

17 Child right comittee (2013) General Comment No. 17: The right of the child to rest, leisure, play, recreational activities, cultural life and the arts (art 31) Bekymret for lekens plass : 41. Pressure for educational achievement: Article 31 rights are being denied for children in many parts of the world as a consequence of an emphasis on formal academic success. «For example: Early childhood education is increasingly focused on academic targets and formal learning at the expense of participation in play and attainment of broader development outcomes; s.13

18 Forutsetninger for praktisering av det helhtelige læringssynet Nok personale en viss stabilitet? Bruk av vikarer? Kompetanse hos personale om helhetlig læring? Bevisst arbeidsfordeling hvordan organiseres personale? Hvordan organiseres barnegruppa?

19 Forutsetning for praktisering av barndommens egenverdi og lek Personalet åpen/mottagelig for lekende innspill? Personalet observant på hva som foregår i barns lekende samspill seg imellom avventende? Tid til lek i løpet av dagen? Rom til lek inne og ute?

20 Politiske og faglige tendenser som svekker barnehagepedagogikken? Krav om målstyring - forskjellig fra å jobbe mot formål basert på verdiprioriteringer Krav om bruk av spesielle program innskrenking av metodefrihet og profesjonelt skjønn Utvikling av nasjonale standarder for måling av kvalitet- hva betyr det? Skille mellom strukturell og prosessuell kvalitet

21 Oppsummering Ta utgangspunkt i formålsparagrafen bruke den aktivt både i barnehage og skole Ta vare på barndommens egenverdi og det helhetlige læringssynet Yte faglig begrunnet motstand - reise kritiske spørsmål mot markedsinteresser og politisk overstyring.

22 Noe relevant litteratur Bae, B.(2012, Red) Medvirkning i barnehager potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget( særlig kp 1 og 2) Bratterud,Å,Sandseter,E.B.& Seland,M.(2012) Barns trivsel og medvirkning i barnehagen, Rapport 21/2012 Skriftserien fra Barnevernets utviklingssenter i Midt Norge(lenke på Utdanningsdirektoratets hjemmeside) Gulbrandsen,L. og Eliassen E.(2013) Kvalitet i barnehager, Oslo: NOVA Rapport 1/13 UN Committee on the Rights of the Child, General Comment No.7(2005): Implementing Child Rights in Early Childhood, (CRC/C/GC/7/Rev.1,2006) UN Committee on the rights of the child: General Comment No. 17 (2013)The right of the child to rest, leisure, play, recreational activities ( CRC/C/GC/17/2013) Vassenden,A.Thygesen,J.,Bayer,S.T.,Alvestad,M.&Abrahamsen,G.(2011). Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet, Stavanger: Rapport IRIS-2011/029, (ligger på nettet under Kunnskapsdepartementet) Vurdering av verktøy som brukes for å kartlegge barns språk I norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011 (ligger på nettet under Kunnskapsdepartementet) Øksnes,M. & Stai Brønstad,E.(2011). «vi snik oss te å leik» om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi, i V.Glaser m.fl.(red) Barnehagens grunnsteiner, s , Oslo: Universitetsforlaget Østrem,S.(2011). Hvilke mål styres barnehagen mot? I i V.Glaser m.fl.(red) Barnehagens grunnsteiner, s , Oslo: Universitetsforlaget