6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Transkript

1 En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning Tarjei Helland, HiOA

2 Hva er skolens begrunnelse? Det korte svaret: Elevene alle elevene Opplæringslova, 1-1. Formålet med opplæringa opne dører mot verda og framtida respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd, solidaritet og menneskerettane forståing av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst medansvar og rett til medverknad møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav gi elevane utfordringar som fremjar danning og lærelyst Alle former for diskriminering skal motarbeidast

3 Roar Ulvestad:

4 «Anerkjennelse av mangfold som realitet og ressurs» Kan mangfoldet «standardiseres»? Hva er konsekvensene av standardisert vurdering, testing og undervisning? Tilpasset opplæring? Tilpasse og standardisere er antonymer Standardisere er synonymt med ensrette, normalisere, båsføre

5 Hva skjer vi vi dyrker epler på samme måte som vi styrer utdanning? Høyere trær flere epler Lar trær vokse oppover, ikke i bredden svakere totalresultat Flere grener flere epler Slutter å beskjære trær svakere totalresultat Flere epler høyere produksjon Slutter å tynne ut frukten dårligere kvalitet på eplene Sødme, farge, størrelse og konsistens kvalitetsindikatorer Standardisert produksjon enfoldig produksjon, ikke hensyn til variasjon i kontekst MÅLSTYRINGENS UINTENDERTE KONSEKVENSER TILLIT, AKSEPT FOR VARIAJON, TILLITSBASERT LEDELSE

6 Den standardiserte tesingens begrunnelser Informasjon om kvaliteten i opplæring til Nasjonale myndigheter Lokale myndigheter, skoleeier Foreldre Informasjon om enkeltelevers, klassers, skolers, kommuners prestasjonsnivå til Myndigheter Skoleledere Lærere Foreldre (Elever) Fungerer det etter hensikten?

7 Læring og/eller prestasjonsmaksimering?

8 Læring og/eller prestasjonsmaksimering?

9 Hva slags mennesker vil vi utdanne? - hvor ble det av formålsparagrafen i opplæringsloven?

10 En mørk fremtid, eller spor av et paradigmeskifte? Positive trekk i Ludvigsenutvalgets NOUer, Mld St 28, Fagfornyelsen, Overordnet del

11 Hvorfor fagfornyelse? Dybdelæring Bredt kompetansebegrep Motvirke stofftrengselen i læreplaner

12 Hva er kjerneelementer? «Kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Kjerneelementene i et fag er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen» Mld. St. 28

13 Hva er dybdelæring? Kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antakelser og handlinger Dypt restrukturerende læringsprosess Sosialt samspill Sten Ludvigsen Avhenger både av Tid til fordypning Mulighet for gjentakelse Tilnærmingsmåter og arbeidsformer

14 Kompetansedefinisjon i fagfornyelsen «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»

15 Kompetansedefinisjon i fagfornyelsen 1. tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter 2. mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner 3. forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

16 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring

17 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Metoder og tenkemåter Kritisk tenking i samfunnsfag Kunnskapsinnhold og begreper

18 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Innebærer å kunne vurdere ulik kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen. Perspektivmangfold Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, tilhørigheter og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv. Kildebruk og kildekritikk Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt. Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende.

19 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Betydning Innebærer å kunne vurdere hvorvidt, hvorfor, av og for hvem kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle. Maktrelasjoner Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer. Kontinuitet og endring Innebærer å kunne vurdere hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Sammenhenger Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av tid, rom, nivå, struktur og aktør. Historiebevissthet Innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Hvordan narrativer brukes i samfunnet politisk, kommersielt, av grupper og elevene selv.

20 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Bærekraftig utvikling Innebærer hvordan mennesker dekker sine primærbehov og fordeler makt og ressurser. Globale, lokale, historiske og urfolksperspektiver på: levekår og sosial ulikhet ressursbruk og forvaltning samfunnsøkonomi internasjonal økonomi demografi og bosettingsmønster

21 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Demokrati og medborgerskap Innebærer hvordan mennesker organiserer seg i samfunn, og hvordan konflikter oppstår og løses. Globale, lokale, historiske og urfolksperspektiver på: politikk og styreformer påvirkning og deltakelse ideologier og maktlegitimering menneskerettigheter likestilling, likeverd, mangfold og kulturforståelse konflikter, konfliktløsning og samarbeid

22 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Folkehelse og livsmestring Innebærer hvordan mennesker samhandler og om hva som er gode liv. Individ og samfunnsperspektiver på: identitetsdannelse selvtillit og egenverd inkludering og tilhørighet kulturforståelse

23 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Metoder og tenkemåter Kritisk tenking i samfunnsfag Kunnskapsinnhold og begreper

24 Glem aldri: DET GÅR DEN VEIEN DU SPARKER HØNA!