Å planlegge for framtida. Skolelederdagen Universitetet i Oslo

Transkript

1 Å planlegge for framtida Skolelederdagen Universitetet i Oslo

2 Læring for fremtiden

3 Skolen som endringsaktør Høyere tempo i samfunns- og kunnskapsutviklingen ikke nytt MEN stiller økte krav til utvikling av kompetanser For enkeltindividet For samfunns og arbeidslivet For skolen Opplæringen i skolen skal legge fundamentet for at alle skal kunne tilegne seg nye kompetanser hele livet! Undervisningskvaliteten er avgjørende for å lykkes! Ledelseskvalitet verdiforankring, ledelsesferdigheter, ledelsesgjennomføring, handling; skape tillit begge veier, anvende kunnskaper, kunne håndtere komplekse situasjonen, lede utviklingsprosesser, mm, mm Ledelse av lokalt læreplanarbeid

4 Barndom og voksenliv Barndommen er viktig for voksenlivet Barndommen er selvsagt viktig i/for seg selv! Lek er viktig for læring! Brei eller smal kompetansedefinisjon? Kompetanse: både kunnskaper + ferdigheter + holdninger

5 Det er disse det handler om

6 fremtiden for Sara og hennes skolevenner 2013 født 2019 starter i 1. klasse 2029 ferdig med Grunnskolen 2032 ferdig med VGS 2037 ferdig utdannet 2037 ut i jobb! Hvilke jobb(er)? i jobb dersom aldergrensen er 75 år!

7 Å ruste elevene for framtida? Nye yrker: Pollineringsekspert Økoarkitekt Blogger Vindkraftingeniør Organbygger Genetiker Dronepilot Nanolege Mm mm

8 Effektive endringsprosesser former og omformer gode ideer mens de bygger kapasitet og eierskap blant deltakerne Å oppnå det riktige tankesettet To komponenter: 1. Ideenes kvalitet 2. Prosessens kvalitet (M. Fullan og J. Quinn)

9 Ledelsesutfordringer Endringssignaler og konsekvenser Dybdelæring og et bredt kompetansebegrep (sosial og emosjonell kompetanse) i en digital kontekst Rettsliggjøring i skolen vil forsterkes ytterligere Ledelse av kollektiv profesjonsutvikling kritisk ledelsesferdighet (Skolebasert kompetanseutvikling og læreres læring) Rektors profesjonelle skjønn (gatekeeper) Vanskelig å mestre alle ledelsesutfordringene alene, rektor må distribuere ledelsen (ledergrupper og team) Jan Merok Paulsen

10 Kompetanser for framtiden Michael Fullan The 6 C s Collaboration Creativity Chritical Thinking Citizenship Character Communication 3R s Reading (w)righting (a) Rithmetic

11

12 Sammenhengen mellom stortingsmeldingene

13 Hovedoppdraget 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida kulturell innsikt og forankring. og gi elevane og lærlingane historisk og Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast

14 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og for opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærle uttrykk i ulike religionar og Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forstå kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respe likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne for òg kjem til internasjonale fremje demokrati, meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen Hovedoppdraget skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast

15 Hovedoppdraget 1-1. Formålet med opplæringa opne dører mot verda og framtida kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. skal møte tillit, respekt danning og lærelyst. 15

16 Overordna del verdier og prinsipper for grunnopplæringen

17 Ny overordna del i læreplanverket Fastsatt, men formelt ikke iverksatt enda. MEN kan tas i bruk i dag! Erstatter gjeldende Generell del og Prinsipp for opplæringa Den nye overordna delen skal sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme verdiene i formålsparagrafen i opplæringa skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis

18 Ny overordna del i læreplanverket Forskrift gjelder for grunnopplæringa i Norge, også den samiske skolen Utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf Beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis Hovedmålgruppe: alle som har et ansvar for opplæringa Tre deler: 1. Opplæringens verdigrunnlag 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning 3. Prinsipper for skolens praksis

19 Opplæringens verdigrunnlag Hva legger vi i dette på vår skole/ i vår kommune? 1.1 Menneskeverdet 1.2 Identitet og kulturelt mangfold 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet 1.6 Demokrati og medvirkning

20 1. Opplæringens verdigrunnlag 1.1 Menneskeverdet Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. Opplæringen må være i samsvar med menneskerettighetene, samtidig som elevene skal tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene. 1.2 Identitet og kulturelt mangfold 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang I opplæringen skal elevene få rike (min understreking) muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet 1.6 Demokrati og medvirkning Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring. Alle deltakere i skolefellesskapet må utvikle bevissthet om både minoritets- og majoritetsperspektiver og skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning.

21 Å overføre kunnskap, ferdigheter fra ett område til et annet DYBDELÆRING Dybdelæring handler om elevenes gradvise forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde, og å forstå temaer og problemstillinger på tvers av kunnskapsområder Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere varig forståelse

22 Varig forståelse Økt vekt på dybdelæring og progresjon Forståelse av sammenhenger Refleksjon over egen læring Utvikling over tid

23 2.2 Sosial læring og utvikling Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i et sosialt samspill. I skolesammenheng skjer sosial læring både i undervisningen, i friminuttene, på skoleveien, på skoleturer og i forbindelse med andre aktiviteter. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring (min understreking) Prinsipper for opplæringen sosial læring og utvikling I det daglige arbeidet spiller elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Skolen skal fremme et læringsmiljø der det er rom for at elevene kan sette ord på sine egne tanker og erfaringer og lytte til andres ideer og kunnskap ( min understreking) I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet (min understreking) til å ytre sine meninger og si fra når de er uenige. Å lære å argumentere for sitt syn og lytte til andres gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og å søke løsninger i fellesskap. Det å kunne sette seg inn i hvordan andre har det, er grunnlaget for å bry seg (min understreking) om menneskene rundt seg og ta hensyn til andre. Evnen til å sette seg inn i andres følelser og erfaringer er grunnlaget for empati, vennskap og forståelse mellom elevene. Elevenes sosiale utvikling har betydning for fellesskapet på skolen. Et læringsmiljø der elevene blir vist tillit, møter positive forventninger og får ansvar, fremmer engasjert og ansvarlig deltakelse. Alle må lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar (min understreking). Elevene har selv et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. I en kompleks medievirkelighet må elevene lære å kommunisere og delta på sosialt akseptable måter (min understreking). Teknologibruken i samfunnet åpner for mange måter å kommunisere og samhandle på som både beriker og utfordrer det sosiale miljøet. Elevene må lære at det å ytre seg respektløst og hatefullt ikke er akseptert. God dømmekraft hos den enkelte har vesentlig betydning for ivaretakelse av personvern og respekt for privatlivet.

24 Sosiale og emosjonelle kompetanser «Nyere forskning gir støtte til at sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for hvordan elevene lykke videre i livet» ( Heckman og Kautz 2013, Durlak m.fl. 2011) Sosial og emosjonell læring og kompetanse handler om personers holdninger, oppførsel, emosjoner og sosiale ferdigheter og relasjoner (Skoleverket 2013: Betydelse av icke-kognitiva førmågor) Nyere forskning underbygger at sosiale og emosjonelle kompetanser, som tidligere ble sett på som stabile personlighetstrekk som er vanskelige å endre, kan påvirkes og læres. Dette gjelder for eksempel motivasjon, planleggings- og gjennomføringsevne og selvoppfatning. Holdninger og etiske vurderinger er tett knyttet til sosial og emosjonell læring og kompetanse» (NOU 2014:7, s.32)

25 Kognitive og sosiale og emosjonelle kompetanser Grunnleggende kognitive evner - Gjenkjenne mønstre - Prosessere informasjon -Hukommelse Tilegne seg kunnskap - Innhente - Trekke ut - Fortolke Kognitive kompetanser Anvende kunnskap - Reflektere - Resonnere - Forestille Sosiale og emosjonelle kompetanser Håndtere følelser - Ro - Optimisme - Selvtillit Oppnå mål - Utholdenhet - Selvkontroll - Motivert for å nå mål Samarbeide med andre - Vennlighet - Respekt - Omsorg OECD 2014: Education and Sosial Progress

26 3. Prinsipper for skolens praksis 3.1 Et inkluderende læringsmiljø Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag. 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. 3.3 Samarbeid mellom hjem og skole 3.4 Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv 3.5 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

27 Vurdering. Vurderingsordninger har betydning for elevenes faglige og sosiale utvikling Hvilke vurderingssituasjoner er nødvendige for å ivareta forskrift om vurdering? Vurdering kan påvirke livsmestringen til elevene, ref 3.2 i Overordna del? VfL er mer enn formelle tiltak.. Til drøfting: Vurderingssituasjoner? Antall og når? Eksamen? Heldagsprøver? Bruk handlingsrommet! Tenk helhet!

28 3.5 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Skoleeiere, skoleledere og lærere har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen. De må sammen sørge for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket. Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag. Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God skoleledelse forutsetter igjen ledelsesfaglig legitimitet og god forståelse av pedagogiske og andre utfordringer lærerne og andre ansatte står overfor. God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen.

29 Robinsons ledelsesteorier Ledelsesteorier er viktig Men TRENING i ferdigheten å lede, er minst like viktig.. Profesjonelle lederfellesskap Å utfordre hverandre Å både gi og få veiledning

30 Profesjonsfellesskap ledere, lærere, andre ansatte Å lede utviklingsprosesser tillit, relasjoner, målsettinger, prioriteringer, framdrift og involvering Tid er kritisk utviklingsprosesser må tidsavklares og styres Handlinger som viser verdivalgene: Øverste leder må konsekvent demonstrere verdivalgene gjennom handling Hele organisasjonen må utvikle verdibaserte ferdigheter Verdibasert praksis i hverdagen

31 Illustrerer sammenhengen mellom ny overordna del av Læreplanen med verdigrunnlag, prinsipper for undervisning og for skolens praksis Tre prioriterte tverrfaglige temaer i læreplaner for fag (Meld.St. 28, s. 47)

32 Tre fagovergripende temaer lurt. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring I tillegg har Stortinget vedtatt at «Innovasjon og entreprenørskap» skal vektlegges i opplæringen Skal/kan dette være overordna temaer hos oss? Hvilke fag skal «koples på»? Progresjon i faglig og sosial utvikling - både horisontal og vertikal tenking i fagene/fagplanene. Hvordan skal vi vurdere måloppnåelse? Vurderingstiltak kan bety noe for elevenes livsmestring og helse!

33 Kort oppsummering: -Tenk helhet! Ideenes faktorer og prosessenes faktorer! - Bruk verdiene i 1 I OPL I din utviklingsprosess - Overordna del start med noen punkter - Involvering, anerkjennelse og forankring er viktig - Tillit er alles ansvar og må bygges begge veier - Bruk handlingsrommet i vurderingsforskriften - Bruk lærernes profesjonelle fellesskap i arbeidet med temaer, fag, kjernelementer.

34 Elevsyn sannsynligvis det aller viktigste Tankesett: «Eleven vil og kan!» Vi får det til! Lykke til!