Et skråblikk på dagens skolesystem. Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff

Transkript

1 Et skråblikk på dagens skolesystem Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff

2 Kritisk blikk Mitt skråblikk Styring i dagens skole i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn Mangfold Inkludering Handlingsrommet til lærere og skoleledere

3 Grunnlaget for dagens norske skolesystem og virkemidler for å realisere en slik skole? Sterk innflytelse fra internasjonale organer, særlig EU og OECD (PISA og TIMMS) EU som premissaktør for norske utdanningsreformer (Karlsen) New public management (reformer for å effektivisere skolen med markedet som forbilde) Sterkt preget av økonomisk nyttetenkning skolen som middel til samfunnsøkonomisk vekst, konkurransefortrinn Vektlegging av kunnskaper i betydningen målbar kunnskap og grunnleggende ferdigheter i basisfag Testing, standardisering og skjemaer Bruk av ulike typer av kartlegging og normerte/nasjonale prøver. Sammenligning mellom skoler når det gjelder resultater. Krav til dokumentasjon. Komplekse og motsetningssfulle mål

4 Fokus for blikket Etisk Individuelt Politisk Relasjonelt Institusjonelt

5 Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

6 Lovens bokstav/politisk retorikk 1 i Opplæringsloven. Formålsparagrafen De overordnede målene med opplæringen er bl.a. å gjøre de unge i stand til å ta vare på seg selv og andre, og sette fokus på grunnleggende verdier som respekt, likeverdighet og solidaritet. (Fra 3-8 Individuell vurdering: Dialog om annen utvikling) Fra prinsippene om mangfald (fra Læreplanverket): I opplæringa skal det mangfaldet elevane har i bakgrunn, føresetnader, interesser og talent møtast med eit mangfald av utfordringar. Uavhengig av kjønn, alder og sosial, geografisk, kulturell og språkleg bakgrunn skal alle elevar ha like gode høve til å utvikle seg gjennom arbeidet med faga i eit inkluderande læringsmiljø (tilpasset opplæring, elevmedvirkning)

7 Styring via politisk retorikk Fra Kunnskapsdepartementets hjemmeside Det er et mål at skolen skal ha høy kvalitet og gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskaping og en bærekraftig utvikling. Skolen bygger på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende skole. Det er et mål at alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen.

8 «Kunnskapssamfunnet» i utdanningspolitikken Utdanning er i den økonomiske vekstens tjeneste i større grad enn tidligere. Instrumentell innretning av skolen: forberedelse til arbeidslivet Krav om omfattende endringer og modernisering av utdanning og velferd (EU, 2000) Nøkkelkompetanser for et vellykket liv og velfungerende samfunn (OECD, 2003, NOU 16: 2003) Internasjonale prøver (PISA og TIMMS), nasjonale prøver, kartlegging og tester. Kunnskapsløftet (2006). Kunnskap først og fremst. Strategi: Lærerløftet På lag for kunnskapsskolen

9 «(.)regjeringen (vil) ha en ny satsing på kunnskapsskolen. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. Skolen skal gjøre både samfunnet og hvert enkelt barn rustet for fremtiden. Da må alle få med seg den kunnskapen de trenger.» (Fra strategi Lærerløftet)

10 Ideologi og realiteter En av de sterkeste tradisjoner i norsk opplæring, er at alle har en felles erfaring i grunnskoleopplæringen. Denne kvaliteten har bidratt til et helhetlig samfunn og har dempet sosiale og politiske spenninger. Det er etter utvalgets mening viktig at denne tradisjonen føres videre, og at grunnopplæringen gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Denne kvaliteten ved grunnopplæringen kan bare videreføres ved at grunnopplæringen, verken i system eller resultat, skiller og sorterer elevene etter kjønn, evnenivå, etnisk bakgrunn, religion eller sosial tilhørighet. Grunnopplæringen må på sin side gjøre seg tilliten og forventningene verdig gjennom kontinuerlige kvalitetsforbedringer i innhold og struktur, tilpasningsdyktighet og relevans. (NOU 2003: 16 I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle)

11 Styring gjennom målinger og statistikk PISA TIMSS TIMSS Advanced Nasjonale prøver Hva undersøkes? Hvem svarer? Hvor ofte? Elevenes kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Samsvarer i høy grad med norske læreplaner. 15-åringer på et utvalg skoler i 65 land. I Norge deltar rundt 9 prosent av 15-åringene. Elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Samsvarer i høy grad med norske læreplaner. Elever på 4.,5.,8. og 9. trinn, på et utvalg skoler i 60 land. I Norge deltar rundt 7 prosent av elevene på hvert av disse trinnene. Elevenes kompetanse i matematikk og fysikk. Samsvarer i høy grad med norske læreplaner. Vg3-elever som tar avansert matematikk eller fysikk, på et utvalg skoler i ni land. I Norge deltar cirka 5000 elever. Hvert tredje år Hvert fjerde år Varierer, ble sist gjennomført i 2008 Elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Alle elever på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn i Norge. Hvert år Gir informasjon til hvem? Myndighetene Myndighetene Myndighetene Alle nivåer i skolen Hva kom først, PISA eller norske læreplaner?

12 Hva viser prøvene? Felles for PISA, TIMSS og nasjonale prøver er at de gir oss kunnskap som kan bidra til å gjøre norsk skole bedre på noen utvalgte områder. Vi har gjennom mange år jobbet for å få et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å forstå resultatene vi nå snart vil få, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Resultater fra undersøkelsene sammen med annen informasjon hjelper oss også til å prioritere ressurser og innsats. De siste 15 årene har det for eksempel vært flere satsinger på både lesing og realfag, og sånn sett får resultatene betydning helt inn i klasserommet.

13 Kirsti: Jeg har vært i forbindelse med den skolen som tok denne testen første gang, og jeg skal fortelle hvordan de fremmedspråklige faller utenfor systemet. Og vi var helt ærlige, ikke sant. Vi sa gjør det beste du kan. Vi forberedte ikke elevene i forkant. En som holdt foredrag her om prøvene sa: Jeg er skeptisk, for jeg tror ikke de (minoritetsspråklige elevene) forstår. Og ganske riktig, de forsto jo ikke oppgaveteksten, for alt var laget annerledes enn det de var vant med.

14 Berit: Mette, en kollega av meg, var helt fortvilet. Hun hadde en klasse der det var en del fremmedspråklige, og det var en liten fyr fra Syria, og hun hadde slitt vettet av seg for å få ham trygg i skolesituasjonen og ved hver utfordring han fikk, sa hun : Ta det med ro, vi har god tid. Dette skal vi få til. Og hun følte at nå begynte ting å falle på plass. Så kommer dagen (for prøven). Vær så god. Klokka var satt på og så Stopp. Og så neste (oppgave) og Stopp. Hun fortalte: Det slo fullstendig bena under det arbeidet jeg har gjort med eleven. Det virker veldig negativt for elever som har et svakt utgangspunkt.

15 Definisjonsmakt Hvem har makt til å definere hva skolens rolle skal være? Hvem har makt til å definere hva problemene i skolen er? Hvem har makt til å plassere årsakene til problemene?

16 Definisjonsmakt den fjerde statsmakt

17 Mangfold

18 Mangfoldsgrunnlag som ressurs eller problem i pedagogisk praksis Hjemsted Nasjonalitet Samfunnsborgerskap Religion og livssyn Språk Etnisitet Kultur Asylsøkerposisjon Flyktningstatus Oppvekstvilkår Rase /hudfarge Arbeidstilknytning Livsstil Klasse Sosioøkonomisk posisjon Alder Evner Forutsetninger Kjønn Seksuell orientering Funksjonsevne Interesser Verdier Valgt identitet Tildelt identitet Tilhørighet Familie Utdannelse Individuelle trekk : Urolig, stille, oppkjeftig, frekk, blid, aggressiv, lat, pliktoppfyllende, til å stole på

19 Rettferdighet

20 Inkludering Adgang/tilgang til goder (rettigheter, velferd, utdanning, arbeid) av like høy kvalitet uansett bakgrunn (Access and quality) Likestilling, likeverd og sosial rettferdighet (anerkjennelse og respekt) (Equality and social justice) Demokratiske verdier, medvirkning og deltakelse (Democratic values and participation) Balanse mellom fellesskap og mangfold (tilhørighet) (Balance between (com)unity and diversity)

21 Kritikk av dagens tilnærming til skole Dannelse og en helhetlig og bred oppfatning av læring har kommet i bakgrunnen for spesifikke kompetanse- og ferdighetsmål som fragmenterer arbeidet i skolen. Skolen utgjør gjennom standardisering, rangering og økte krav om prestasjoner en risiko for marginalisering av elever som står i en utsatt posisjon, og står i motsetning til inkludering og mangfold. Det er for lite vekt på hvordan skolegangen kan danne grunnlag for den enkelte å trives og mestre utfordringer og få mulighet til å definere det gode liv på egne premisser, bidra til å utvikle fellesskap og tilhørighet og forhåpninger til fremtiden.

22 Ramme for inkludering i skolen Utforming av den ordinære opplæringen og tilpasset opplæring Hva vektlegges og gis prioritet? Hvordan skapes inkluderende læringsmiljø og fellesskapsarenaer? Hvordan ivaretas rettigheter og medvirkning i forhold til 2-8.Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar: Særskilt norsk, morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring 5-1 m.m: Spesialundervisning

23

24 Det gode liv

25 Og ingen sto igjen. St.meld.nr. 16 ( ) Utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet (i forordet) Stortingsmeldingen er ett av flere tiltak i regjeringens helhetlige satsning mot fattigdom og marginalisering (s. 9) Utdanningssystemet er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring (s. 9)

26 Språksenteret i Oslo For elever med god skolebakgrunn fra hjemlandet.

27 Like-verdighet, anerkjennelse, gjensidighet og respekt for mangfold Hva som kan bidra til å minske skjevheter og forskjeller som i utgangspunktet gir elevene ulike sjanser til aktiv deltakelse og delaktighet i samfunnsressursene (politiske og institusjonelle barrierer) Hva som kan bidra til å ta vare på og utnytte gruppemessige og kulturelle ressurser og særtrekk som kan komme fellesskapet til gode, og gi grunnlag for identitet, selvaktelse og selvtillit (i forhold til sitt kjønn, sin sosiale tilhørighet, sin kultur, sin funksjonshemning) Hva som kan bidra til å understøtte individuelle ressurser, interesser og individuell egenart når det gjelder måter å lære på, måter å formidle og gi uttrykk for tanker, meninger og følelser på og valg og prioriteringer når det gjelder aktiviteter (relasjonelt og individuelt)(arnesen og Sollie 2003)

28 Hva kan vi bidra med i dagens skole?