Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling For søndre Trøndelag og Møre og Romsdal

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling For søndre Trøndelag og Møre og Romsdal Tirsdag 2. og onsdag 3. april 2019 Brekstad

2 Steinerskol en Rotvoll Ranheim skole Hessa skole Bekkevoll ungdomsskole Rye skole Brekkåsen skole Rennebu skole Saksvik skole Flatåsen skole Strindheim skole Sunnland skole Godøy skule Vågstranda oppvekstsenter

3 Velkommen fra Eli Munkebye Regionkontakt for Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal. I tillegg til jobben med Natursekken, jobber Eli med masterutdanningen i naturfagdidaktikk ved NTNU. Ellen Andersson Regionkontakt for Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal. I tillegg til jobben med Natursekken, jobber Ellen ved Skolelaboratoriet v. ILU, NTNU.

4 Mål for dagene Bidra til kompetanseheving på bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling Bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt Øke kompetansen på bruk av tverrfaglighet knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

5 Innhold tirsdag 11:30 12:30 Lunsj Velkommen, plan for dagen Presentasjon av skoleeksempel Analyse: UBUfaktorer på skoleeksempel Pause Sammensatte problemstillinger Løfte ideer med KBS og arbeide med eget prosjekt Kjører til fjæra, ute/inne? Middag

6 Innhold onsdag Tverrfaglighet del 1 + KBS Aktivitet tverrfaglighet Tverrfaglighet del Tverrfaglighet i eget prosjekt Veien videre Avgang hurtigbåt Trondheim

7 ANALYSE AV SKOLEEKSEMPEL Solvang skole jobbet med en problemstilling som var aktuell i nærmiljøet og fikk oppmerksomhet i media

8 BÆREKRAFTIG UTVIKLING I SKOLENS NÆRMILJØ 400 elever 50 ansatte Pål Mikal Johannessen & Jan EvenVik Solvang Skole, Haugesund. Ligger både sentrumsnært og med gangavstand til byheiene (skog, vann, turstier, grusveier).

9 Første år i DNS «Den første søknaden var ganske tynn veldig langt fra hvordan vi ser for oss et godt DNS prosjekt.» Oppfordret av rektor til å søke Gikk bredt ut: Uteskoleklasserommet som læringsarena bygge opp uteskoleområde Implementere uteskole i skolens fagplaner Gode naturopplevelser Eierforhold «I løpet av det første året innså vi egentlig at vi ikke hadde et prosjekt Den naturlige skolesekken var en øyeåpner.»

10 Andre år i DNS Snevre inn problemstilling Wicked problem 5E-modellen Hvilke problemstillinger kunne engasjere elevene? Avisartikkel om planlagt grusvei «Wicked problem var et direkte resultat av samlingen i DNS første året og avisartikkelen om at det var planlagt en turvei rundt vannet som lå ved vårt uteskoleområde, kom dalende som en gavepakke.»

11 BØR DET LAGES GRUSVEI RUNDT EIVINDSVATNET?

12 Engasjere 5.trinn leste avisartikkelen. Markerte vanskelige ord og begreper. Hva dreier teksten seg om? Kjenner elevene området? Lagde ulike hypoteser om utfall.

13 5A sine hypoteser Grusvei rundt vannet vil føre til at flere syklister og rullestolbrukere vil bruke løypa rundt vannet. De som liker å gå i naturen vil slutte å bruke løypa, så derfor vil det kanskje bli færre som går rundt. Grusveien vil ødelegge for dyrene som bor i og rundt løypa nå. Det er vakkert slik som det er nå, så jeg tror færre folk vil gå rundt dersom grusvei. De som pleier å gå på grusvei vil bruke den nye veien, men de som ikke pleier å gå tur, vil uansett ikke bruke løypa.

14 Utforske Bli kjent med Lionsløypa og Eivindsvatnet. Utforske livet i området. Finne gode argumenter for og mot Lage spørreundersøkelse. Hva mener folk? Kontakte Friluftsrådet Vest Kontakte en ekspert, Damien Bådsvik

15 Ordsky av 5A sine argumenter for

16 Ordsky av 5A sine argumenter mot

17 Analysere data fra undersøkelsen

18 Ekstern aktør Vi spør en ekspert Gruppearbeid Vegetasjon Inngrep vil kunne skade naturen Sårbare fugler Lytte til lokalbefolkningen Ulike følger for dyreliv og planteliv Alternativer til grusvei? Damien Bådsvik, Landskapsplanlegger

19 Hvordan utvide? «Elevene helte mot å være negative til bygging av turveien etter å ha utforsket problemstillingen. Da denne artikkelen kom følte mange at slaget var tapt hvordan skulle vi holde motivasjonen oppe, hvordan kunne elevene få et eierforhold til det å lage en grusvei?»

20

21

22 = ti, P

23 Mitt forslag t1i grusvei rundt Eiv1ndsvatnet T &ninnditt eget st forslagtil gr.sve : (' Hva var viktigst for deg nar du valgte rute? Sett kryss: «Elevene ønsket å bli hørt - med utgangspunkt i en fellessamtale i klassen skrev lærerne et innlegg i Haugesunds avis» Brukcroppl<!velsen N tur- og dyrel v Kostna,dene )1 'i<f

24 Hvordan engasjere resten av kollegiet? Rektors rolle viktig Presenterte opplegg om turvei. Parallelt arbeid

25 Hva har det betydd for Motivasjon, kunnskap og ferdigheter Bærekraftig utvikling Autentisk problemstilling Debatt elevene? «Fått erfare at det å bli hørt ikke er det samme som å få gjennomslag for akkurat det man selv ønsker men at det er mulig å påvirke ved å sette seg godt inn i en sak og argumentere for det de mener er den beste løsningen med utgangspunkt i at de faktisk ble vedtatt en turvei.»

26 Hvordan har Solvang sitt prosjekt utviklet seg som UBU-prosjekt? 30 minutter Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse Handlingskompetanse? Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling og planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet og samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet? Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokalsamfunnet?

27 Husk å ta en liten pause i løpet av denne tiden Arbeid med eget prosjekt 60 minutter Hvilke momenter fra analysen av prosjektet ved Solvang skole opplever dere som nyttige i arbeidet med utviklingen av eget prosjekt? Konkretiser disse innspillene inn mot eget prosjekt Noter ned forslagene til endringer og ideer, og ta de med til egen skole

28 Sammensatte problemstillinger BØR DET LAGES GRUSVEI RUNDT EIVINDSVATNET?

29

30

31 Hvorfor arbeid med sammensatte problemstillinger innenfor UBU? Problemstillinger innenfor bærekraftig utvikling har ikke ett fasitsvar Problemstillinger innenfor bærekraftig utvikling innebærer ofte interessekonflikter Problemstillinger innenfor bærekraftig utvikling krever faktabasert argumentasjon Dvs vi må lære elevene å se/identifisere de ulike interessene og vurdere ulike «svar», samt lære de å argumentere for ulike bærekraftige standpunkt

32 Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Scheie, E. & Korsager, M. 2014, Korsager M. & Scheie E. 2017, Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

33 Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Ferdigheter Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

34 Sammensatte problemstillinger. (Wicked problems.) Sammensatte problemstillinger det finnes ikke en fasit. Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingen. Rittel & Webber, 1973; Tomkinson. B., 2011

35 Sammensatte problemstillinger Det er ikke mulig å lage en helt presis formulering av problemet Det er ikke mulig å fastslå når du har en løsning eller et svar på problemet Løsningen på problemet er ikke riktig eller feil, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig. Man kan ikke teste om løsningen på problemet er riktig eller feil Det er ikke mulig å prøve og feile for å løse et sammensatt problem de valg man tar kan ikke gjøres om. En sammensatt problemstilling involverer mange interessegrupper, som har forskjellig syn på hva den egentlig problemstillingen er og hva årsakene kan være Enkle problemstillinger Problemet kan formuleres presist Det er tydelig når du har funnet svaret på problemet Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/riktig Svaret er testbart. Man kan prøve, og eventuelt feile Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper

36 Faktorer å vurdere Krever problemstillingen forskjellige innganger? Åpner den for eksempel for de ulike perspektivene i bærekraftbegrepet? Åpner problemstillingen for at resultater fra ulike undersøkelser og fakta kan settes sammen i en drøfting av ulike løsningsmuligheter? Legges det opp til at den/de valgte løsningene kommuniseres ut til andre?

37 Når i prosessen lanserer vi den sammensatte problemstillingen? Alltid i starten? Skal vi ha bare én? Progresjon i prosjektet og den sammensatte problemstillingen over år? Kan en mulighet være at den sammensatte problemstillingen kommer inn når eleven har skaffet seg erfaring og kompetanse, og kan anvende disse?

38 Sammensatt spørsmål Bør det bygges skole på en tidligere søppelplass? Nidarvoll skole og Sunnland skole (planlagt ferdig i 2023) 1946: Slutt på kildesortering i Trondheim. Alt byens avfall går rett på dynga. Deponi på Sluppen, Nidarvoll og Lade frem til 1971, deretter på Heimdal og Heggstadmoen.

39 Sammensatt spørsmål Bør det bygges skole på en gammel søppelplass? Hvordan angriper vi dette helt konkret sammen med elevene?

40 Ta med tankene/ideene dine inn i KB sirkelen: Scardemalia & Bereiter, 2003 Kunnskaps- byggings- sirkel

41 Regler i Kunnskaps-byggings sirkelen 1. Det er bare en som snakker til enhver tid. 2. Du lytter aktivt til de andre i ringen 3. Ingen ideer er dårlige. Vær uenig på en Lærer er delaktig som en fasilitator respektfull måte. 4. Det handler om å komme med ideer, ikke om å gi svar. 5. Du vet forskjellen mellom det du tror du vet og hva du vet basert på evidens. 6. Du ber om ordet ved å gi tegn. 7. Den som har ordet gir det videre. 8. Du bruker gjerne setningsstammer når du får ordet.

42 Det felles målet er å forbedre ideer.

43 Hvordan fremme utforskende samtale? Hvordan angriper vi dette helt konkret sammen med elevene? Jeg vil bygge videre på det du sa Jeg er enig med. I tillegg mener jeg.. Jeg har erfaring med. Jeg har en lignende ide.. Jeg trenger å forstå Jeg har en annen ide Hvordan er.. sammenlignet med..? Min teori er..

44 Gruppeinndeling til Kunnskapssirkelen Gruppe 1 Petter Siri Inger Thea Lene Asta Morten Endre Randi Kristoffer Sonja Gruppe 2 Sophie Børge Kine Sofie Martin Eirik Audun Trude Rita Håvard Tone Anette Marianne

45 Sammensatt spørsmål Bør det bygges skole på en gammel søppelplass? Ta med tankene/ideene dine inn i KB sirkelen Spørsmålet vi skal utforske er: Hvordan angriper vi det sammensatte spørsmålet helt konkret sammen med elevene? Fram til kl

46 Arbeid med eget prosjekt Hvordan kan dette konkretiseres i eget prosjekt? Lag eksempler på sammensatte problemstillinger i eget prosjekt (mindre, større, ulike tidspunkt i prosjektet) Hva kan dere helt konkret gjøre sammen med elevene for å arbeide med en av disse problemstillingene? Fram til 16.15

47 Fjæra Målsetting artskunnskap Tenke utforskende

48 Skolenes arbeid med tverrfaglig tema Målet er å utvikle en undervisning som består av flere fag og skaper en helhetlig forståelse av problemstillinger innen bærekraftig utvikling hos elevene. å bidra med verktøy til planlegging og refleksjon rundt samarbeid og undervisning på tvers av fag PPT en er utviklet av: -og modifisert av Tone, Eli, Wenche og Karin Eldri Scheie, Førsteamanuensis Lene Halvorsen, Seniorrådgiver

49

50 Praksiseksempel Solvang skole

51 Tverrfaglige temaer inn i viktige dokumenter for skolen

52 Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling

53 Sammenhenger på tvers av fag «Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på problemer innenfor temaene finnes i mange fag, og temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant»

54 Bærekraftig utvikling Fagene er systematisk ordnet indre sammenheng Vertikal utvikling av elevenes kompetanser Bærekraftig utvikling tematisk sammenheng læring på tvers Horisontal utvikling av elevenes kompetanser Ludvigsen, S Global Warming Causes

55 Bærekraftig utvikling Komplekse problemer Konflikter Usikkerhet Påvirkes av handlinger Utfordrer læreres kompetanse i forhold til både det etiske, miljømessige og den politiske dimensjonen av bærekraft, og kunnskap om og bekymring for planeten og dets arter, sannheter og usannheter. Involverer flere fag og undervisningen må organiserer på tvers av fag og timeplaner Scheie, E. 2019

56 Det felles målet er å få fram ideer. Ring 1: Fordeler med tverrfaglig arbeid. Ring 2: Utfordringer som dere kan møte i tverrfaglig arbeid. Jeg vil bygge videre på det du sa Jeg er enig med. I tillegg mener jeg.. Jeg har erfaring med. Jeg har en lignende ide.. Jeg trenger å forstå Jeg har en annen ide Hvordan er.. sammenlignet med..? Min teori er..

57 Det felles målet er å få spredd ideer. 2 NYE SIRKLER RING 1: Fordeler med tverrfaglig arbeid/ Utfordringer som dere kan møte i tverrfaglig arbeid.. RING 2: Fordeler med tverrfaglig arbeid/ Utfordringer som dere kan møte i tverrfaglig arbeid.. Jeg vil bygge videre på det du sa Jeg er enig med. I tillegg mener jeg.. Jeg har erfaring med. Jeg har en lignende ide.. Jeg trenger å forstå Jeg har en annen ide Hvordan er.. sammenlignet med..? Min teori er..

58 1. Hvordan jobber dere? Hva kunne dere ha forbedret og hvordan ville dere ha gjort det? 2. Sorter lappene i grupper. Ta bilde av dette med mobilen. Bildet skal brukes i arbeid med eget prosjekt. 20 minutter

59 10 minutter

60 Oppsummering ulike former for flerfaglig undervisning og samarbeid integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag. Scheie, E. & Korsager, M. Naturfag 2/14

61 Flerfaglig undervisning Beskriver en undervisning som omfatter en kombinasjon av ulike fags tilnærminger til samme problem eller fenomen, enten parallelt (samtidig) eller serielt, der fagene avløser hverandre etter tur, uten nevneverdig samordning eller overordnet integrasjon.

62 Kryssfaglighet (lån av andre fags begreper og metode) Er undervisning innenfor et fag, men undervisningen belyser fenomen fra et annet fags ståsted, ved å låne metoder og perspektiver fra andre fagdisipliner. Musikkens fysikk Svingninger på en streng 1.1 Bølgelikning og generell løsning Vi vil nå vise fra Newtons andre lov hvordan bølger kan oppstå på en streng, og finne et uttrykk for bølgehastigheten.

63 Tverrfaglig undervisning En undervisning som innebærer en integrasjon av begreper, perspektiver, teorier, metoder, metodeverktøy, fra to eller flere fagområder for å løse problemer som ikke lar seg løse innenfor rammene av et enkelt fag. Eks: Undervisning i bærekraftig utvikling Transfaglighet kan ses på som det dypeste steget av tverrfaglig samarbeid og integrering. Transfaglighet er å overskride de tradisjonelle grensene og transformere.

64 Tverrfaglig undervisning Forskning viser at mange elever synes det er utfordrende å forstå samme prinsipp på tvers av kunnskapsområder og se sammenhengen mellom ulike fag og kunnskapsfelt. (Håkansson, J. og D. Sundberg (2012); National Research Council (2000))

65 «Vi ser nytten av hverandres faglige tilnærming og får satt oss inn i andre fags kompetansemål» Lærer, DNS «Utviklingen av prosjektet til et sammensatt problem har ført til at problemstillingen blir mer samfunnsorientert og dagsaktuell» Lærer, DNS «Vi har fått til et bredt og godt tverrfaglig samarbeid på skolen vår. De forskjellige lærerne har forskjellige innfallsvinkler og dermed forskjellige ideer til hvordan vi skal behandle temaet.» Lærer, DNS

66 Rektor: «Å jobbe flerfaglig kan skape vilkår for å sikre at elevene lærer i dybden.» Rektor: «Å se kompetansemålene i sammenheng har vært en viktig betingelse for å få tid til å gå i dybden. Dette stiller krav til lærernes måte å jobbe på fordi det fordrer en felles læreplananalyse og samarbeid på tvers.» Rektor: «For at prosjektene skal lykkes og bidra til elevenes læring, er det avgjørende at det settes av tilstrekkelig tid, slik at elevene får mulighet til å ta i bruk også tverrfaglige kompetanser og får tid til å reflektere over det de har lært, både underveis og i etterkant av prosjektene.»

67 Eget prosjekt Diskuter med kollega fra egen skole og fyll inn i tabellen Tverrfaglig samarbeid i UBU Hvordan jobber vi i vårt UBU-prosjekt i dag? Hva ønsker vi å jobbe mer med og hvordan skal vi gjøre det? Planlegging Lærere Administrasjon System Annet

68 Tverrfaglig samarbeid i UBU Hvordan jobber vi i vårt UBUprosjekt i dag? Hva ønsker vi å jobbe mer med og hvordan skal vi gjøre det? Planlegging Lærere Administrasjon System Annet

69 Fag Kompetansemål Læringsmål Aktivitet

70 Videre arbeid Årsrapport 14.juni Årshjul - planer Deltakerkonferansen 7. februar 2020, Blindern Oslo Regionale samlinger september 2019/før høstferien April 2020

71 ÅRS-RAPPORTERING Frist for årsrapportering: 14. juni 2019