DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe"

Judith Berge
5 år siden
Visninger:

1 DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

fylkeskommunene skal få handlingsrom til å drive

2 Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen vil legge til rette for at kommunene og fylkeskommunene skal få handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling slik at de kan finne løsninger som er tilpasset lokale behov.

Formålet med ordningen Styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet Utvikle universitet/høyskoles rolle som utviklingsaktør La kommunene definere og

3 Formålet med ordningen Styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet Utvikle universitet/høyskoles rolle som utviklingsaktør La kommunene definere og prioritere hvilke tiltak de har behov for å gjennomføre i samarbeid med universitet/høyskole Sette kommunene i bedre stand til å løfte kvaliteten ut fra lokale behov

4 Den desentraliserte ordningen innenfor lokalt arbeid med kvalitetsutvikling handler om læreres og lederes læring på egen arbeidsplass Arbeidsplassbasert læring

5 Spor 1 Fagfornyelsen og skolebasert kompetanse Spor 2 Kompetanseanalyse hva er behovet? To spor

med veiledning fra USN Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen Tre

6 SPOR 1: Kort sikt Fagfornyelsen og skolebasert kompetanseutvikling Istandsette ledere til å lede fagfornyelsen på sine skoler Fellessamlinger alle skoleledere Mellomarbeid med veiledning fra USN Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen Tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

Spor 2: Lang sikt: Kompetanseundersøkelse Samarbeid om kvalitetsutvikling av skolene i regionen For å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak for

7 Spor 2: Lang sikt: Kompetanseundersøkelse Samarbeid om kvalitetsutvikling av skolene i regionen For å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolene, gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle lærere og skoleledere i SNELD-kommunene Hvor trykker skoen? Side 7

9 Side 9 Fem kompetanseområder for spørreundersøkelsen Analysen av kompetansebehov sentreres rundt de fem kompetanseområdene Digital kompetanse Skole- og klasseledelse Sosial og emosjonell kompetanse Dybdelæring Tilpasset opplæring og vurdering for læring Profesjonsfaglig kompetanse for bruk av digital medier som gjør elevene i stand til læring og mestring i fremtidens digitale kunnskapssamfunn. Ledelse av virksomheter som har læring som hovedoppgave, slik som skolen, må gjøres av lærende ledere Ledere som setter læring i sentrum, både for seg selv og sin organisasjon, i den hensikt å bidra best mulig til elevers og ansattes læring. Elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen. Samarbeid rettet mot flerfaglige problemstillinger for utvikling av velfungerende samfunnsdeltakere, samt reduksjon av mobbing, også på digitale arenaer. Læring der elevene relaterer nye idéer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. Gir mulighet til å se fag og kunnskap i sammenheng og er en forutsetning for anvendelse av tilegnet kunnskap. Skal gi varig kunnskap og forståelse. Gjennom tilpasset og differensiert opplæring skal et høyt læringsutbytte ivaretas for alle elever og samtidig i kombinasjon med gode vurderingsrutiner virke som en motiverende faktorer for økt læring.

10 Oversikt over underkategorier Underkategoriene gir en klarere definisjon på kompetansefelt som faller inn under hovedkategoriene 1 Digital kompetanse 2 Skole- og klasseledelse 3 Sosial og emosjonell kompetanse 4 Dybdelæring 5 Tilpasset opplæring og vurdering for læring 1.1 Digital ledelse 2.1 Læringsledelse 3.1 Mobbing og andre krenkelser 4.1 Praktisk og variert opplæring 5.1 Elevmedvirkning 1.2 Digital dømmekraft og dannelse 2.2 Analysekompetanse 3.2 Trygt og godt skolemiljø 4.2 Kritisk tenkning og problemløsning 5.2 Spesialpedagogikk 1.3 Digital produksjon og didaktikk 2.3 Organisasjonslæring 3.3 Folkehelse og livsmestring 4.3 Teori om læring 5.3 Progresjon og TPO 1.4 Digital kommunikasjon 2.4 Relasjonskompetanse 3.4 Robuste barn 4.4 Helhet og sammenheng, i og mellom fag 5.4 Tidlig innsats 3.5 Medborgerskap, etisk handling og bærekraft 4.5 Kreativitet og innovasjon 5.5 Læringsfremmende vurderingskultur 3.6 Kommunikasjon og samarbeid 5.6 Metakognisjon og selvregulert læring 5.7 Språk og inkludering Spørsmålsstillinger til kompetansekartlegging Side 10

11 Side 11 Utforming av spørreundersøkelsen For å identifisere behovene for kompetanseutvikling gis alle lærere og skoleledere anledning til å uttrykke hvor de selv opplever at skoen trykker både med tanke på kompetanse og samspill Kompetanseområder Undersøkelsen fokuserer på fem brede kompetanseområder som vurderes som særlig viktige fremover. For hvert kompetanseområde vil du bli bedt om å vurdere i hvilken grad du har tilfredsstillende kompetanse innen området for å gjøre en god jobb i din nåværende rolle og i hvilken grad kompetanseheving innen området er viktig for at du skal kunne gjøre en enda bedre jobb. Samspill og bidrag i en lærende organisasjon For å få til god skolebasert kompetanseutvikling kreves et samspill mellom lærere og ledere, slik at skolen kan være en lærende organisasjon. Det vil derfor stilles spørsmål der du vurderer samspillet mellom deg selv, andre lærere og skoleledelsen, for å få til skolebasert kompetanseutvikling. Digital kompetanse Skole- og klasseledelse SKOLELEDELSENS BIDRAG Sosial og emosjonell kompetanse Dybdelæring Tilpasset opplæring og vurdering for læring DITT BIDRAG DINE KOLLEGAERS BIDRAG

12 15. februar: Presentasjon og analyse av resultater Rektorer og tillitsvalgte fra skolene deltar, + representanter for USN Langsiktig samarbeid med USN om kompetanseutvikling for lærere og ledere Sammen utformer vi fremtidens kompetanseutvikling

slik at den legger grunnlaget for en systematisk og gjennomtenkt langsiktig strategi Datagrunnlaget skal, sammen med annen relevant informasjon, danne grunnlaget for dialog om

13 Hvorfor gjør vi det på denne måten? analyse av behov og kompetansegap For å møte lærernes og ledernes reelle behov Kunnskapsbaserte og faglig forankrede tiltak gir høyere kvalitet Undersøkelsen skal være robust og forutsigbar slik at den legger grunnlaget for en systematisk og gjennomtenkt langsiktig strategi Datagrunnlaget skal, sammen med annen relevant informasjon, danne grunnlaget for dialog om kompetanseområder vi blir enige om å satse på, og om hvordan vi kan gjøre det best mulig Resultatene kan ikke brukes på individnivå, men kan tjene som en egenvurdering for den enkelte, og som utgangspunkt for refleksjon på den enkelte skole Gjøre det mulig for USN, evt. andre tilbydere å forberede seg i god tid Gir verdifull informasjon til lærerutdanningen

14 Kvalitetsutvikling i skolen: Samarbeid mellom kommuner og USN om kontinuerlig utvikling og gjennomføring av kunnskapsbaserte etterutdanningstiltak basert på skolenes behov, nasjonale og lokale føringer og forskning

Like dokumenter

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Kortspor: Fagfornyelsen Overordnet del og tverrfalige