5E-modellen og utforskende undervisning
|
|
- Anna Nilssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og målrettet 19. oktober 2012 Kirsten Fiskum og Majken Korsager
2 Hvem er vi? Kirsten Fiskum Majken Korsager
3 Hva er utforskende undervisning? Noen eksempler fra SUN-prosjektet byrjar ei økt med ei aktivitet som får elevene til å stille seg sjølv mange av dei spørsmåla som undervisingsøkta er meint å skulle besvare. Undervisning der elevene selv må finne ut av noe. Problemstilling og hensikt er ikke gitt fra læreren. I noen sammenhenger er det veldig fruktbart at elevene skal velge problemstilling selv - evt med en del veiledning. Det er til dels et planleggingsspørsmål å få laget rom for det - evt kreve at det knyttes opp mot læreplanmål som en av de viktige rammene for arbeidet/prosjektet/forsøket. Man tar utgangspunkt i en ide eller en observasjon (et resultat), og beveger seg "bakover" for å forske på og lære teorien bak resultatet.
4 Hva er utforskende undervisning? I forskningen «Utforskende undervisning» refererer til en tilnærming til undervisning der elevene og læreren gjennom refleksjon i størst mulig grad er kognitivt aktive. Det betyr at elevene har aktive tankeprosesser rundt de læringsaktivitetene de deltar i og gjennom utforskning utvikler forståelse. (Anderson, 2002; Minner, Levy, & Century, 2010)
5 «Tricky» tre 1. Diskuter to og to og gi en forklaring på hva som kan ha skjedd med dette treet. 2. Hvordan kom dere fram til denne forklaringen? Fotograf Majken Korsager
6 «Tricky» skog 1. Velg hvilken hypotese du/dere tror mest på begrunn valget med fakta. 2. Hva savner du/dere av fakta/teori for å støtte valget av hypotese? 3. Hvilke eksperimenter kunne man har gjort for å teste hypotesen? Fotograf Asbb. Skogen heter Nowe Czarnowo og ligger i vest i Polen
7 5E-modellen utforskende undervisning Engagement Exploration Explanation Elaboration Evaluation ENGASJERE ENGAGE Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper FORDYPE ELABORATE Anvendelse av naturfagkunnskap i ny kontekster VURDERE EVALUATE Kontinuerlig og variert, muntlig og skriftlig UTFORSKE EXPLORE Aktiv involvering av elevene FORKLARE EXPLAIN Fra "hverdagsforestilling er" til naturfaglige begreper og forklaringer
8 Engasjere Engage Utforske Explore Forklare Explain Fordype Elaborate Vurdere Evaluate En oppstart bør engasjere og motivere og være knyttet til fenomener som elevene kan relaterer til (for eksempel hverdagsfenomener). Det eleven allerede kan bør ses i sammenheng med nye læringsmål. Lærerens oppgave er å vurdere elevenes forkunnskaper og velge aktiviteter som tar utgangspunkt i disse før fokuset rettes mot nye læringsmål. Her skal eleven bruke egne erfaringer og kunnskaper aktivt. Det skal være utgangspunkt for å få nye erfaringer og kunnskaper. Elever kan med fordel samarbeide og dele forkunnskapene sine med hverandre. Gjennom å jobbe aktivt med stoffet (lese, skrive, undersøke, observere, osv.) skal elevene legge et kunnskaps- og ferdighetsgrunnlag for å kunne nå nye læringsmål. Eleven skal vise sine kunnskaper og ferdigheter gjennom for eksempel å forklare fagbegreper eller vise ferdigheter knyttet til et emne. Det skal være en utvikling fra hverdagsforestillinger til forstå naturvitenskaplige modeller og forklaringer. Læreren en viktig ressurs for å utdype et tema, korrigere eller bekrefte elevens egen innhentede informasjon. Gjennom å legge til rette for aktiviteter som bygger på den kunnskapen og de ferdighetene eleven allerede har og la elevene reflektere, diskutere, lese og skrive for å nå læringsmålene, kan læreren introdusere nye begreper som utfordrer elevens begrepsforståelse. Her er målet både en dypere og bredere forståelse av faget der eleven skal kunne bruke naturfaglig informasjon og kunnskap til å identifisere spørsmål og problemstillinger, skaffe seg ny kunnskap eller informasjon, utforske fenomener, resonnere, argumentere og trekke konklusjoner. Det overordnede målet er naturfaglig allmenndannelse Vurdering er både egenvurdering, underveisvurdering og sluttvurdering, den kan være muntlig og skriftlig. Vurdering bør være kontinuerlig og variert og inngå i alle fasene. Elevene skal vurdere egen læring og forståelse, og læreren skal vurdere elevenes læring i forhold læringsmålene i et gitt tema eller i en aktivitet og i forhold til målene i læreplanverket.
9 Om «tricky» skog Vurder gjennomføringen av denne aktiviteten i forhold til fasene i 5E-modellen. Kom med forslag til hvordan man med utgangspunkt i aktiviteten kan jobbe videre med de ulike fasene i 5E-modellen. Hvilke kompetansemål i naturfag mener du at denne aktiviteten kan knyttes til?
10 Hvorfor skal vi drive med utforskende undervisning? In general, research shows that inquiry teaching produces positive results. Drawing conclusions from the empirical research show positive impact on; scientific literacy, science processes, vocabulary knowledge, conceptual understanding, critical thinking and attitudes toward science, greater student motivation, higher achievement at university level biochemistry (Anderson, R. D., 2002) Reforming science teaching: what research says about inquiry Journal of Science Teacher Education, 13(1), There is a clear and consistent trend indicating that instruction within the investigation cycle (i.e., generating questions, designing experiments, collecting data, drawing conclusion, and communicating findings), which has some emphasis on student active thinking or responsibility for learning, has been associated with improved student content learning, especially learning scientific concepts (Minner, Jurist Levy, Century, 2010) Inquiry-Based Science Instruction What Is It and Does It Matter? Results from a Research Synthesis Years 1984 to 2002
11 5E-modellen og erfaringer «5E-modellen og utforskende undervisning har vært uvurderlig i gjennomføringen av feltarbeid i biologi 2. Det har gitt elevene en ny erfaring i forhold til både pensum, men ikke minst samarbeid, metode, drøfting av resultater. For min egen del synes jeg gjennomføringen var det som ga mest læring for meg, og vurderingsdelen det som var mest utfordrende.» «Jeg tenker mer over hvordan jeg legger opp undervisningen og hvorfor jeg gjør som jeg gjør»
12 5E-modellen Bybee et al. (2006b). The BSCS 5E Instructional Model. Origins and Effectiveness. Rapporten (kort og lang versjon) kan lastes ned fra denne siden
13 Oppsummering ENGASJERE ENGAGE Fange oppmerksomheten, motivere, kartlegge forkunnskaper FORDYPE ELABORATE Anvendelse av naturfagkunnskap i ny kontekster VURDERE EVALUATE Kontinuerlig og variert, muntlig og skriftlig UTFORSKE EXPLORE Aktiv involvering av elevene FORKLARE EXPLAIN Fra "hverdagsforestilling er" til naturfaglige begreper og forklaringer
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
Detaljer5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate
5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er
DetaljerUtforskende undervisning for bærekraftig utvikling
Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever
DetaljerVurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014
Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerREALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD
REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD SAMLING 2 FOR 3.-10.TRINN 30.MAI 2018 MAREN S. FREDAGSVIK USN Plan for dagen 13.00 13.10: Velkommen v/tore 13.10 13.25: Oppstart og aktivitet 13.25 13.45: Utforskende arbeidsmåter
DetaljerElever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN
ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerNy veiledning til læreplanen i naturfag
Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerUnderviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen
Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerDean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University
Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Investigating Impact of types of delivery of undergraduate science content courses
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerTverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole
Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Den naturlige skolesekken Blindern fredag 9. februar 2018 Anders Isnes «De syv elevtypene» Den meningssøkende elev Ikke den rett-troende
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerInnhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi
Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22
Detaljerlæremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen
læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen Andre del av workshop høsten 2018 (kl. 10.30 til 11.30) Del I DEL II DEL III Øystein Gilje FIKS, UiO ogilje DETTE ER EN KARIKATUR AV DEN OFFENTLIGE DEBATTEN
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerRealfagsløyper. Presentasjon nettverkssamling Newton. Bodø 23. oktober 2017
Realfagsløyper Presentasjon nettverkssamling Newton Bodø 23. oktober 2017 Innhold 1. Kort statusoppdatering Matematikksenteret 2. Hva er Realfagsløyper? 3. Faglig innhold i Realfagsløyper 4. Realfagsløyper
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerHvordan observere forståelse?
Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerForskningsbasert utdanning i BLU
Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerBudding Science and Literacy
Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerNytt og relevant fra «NaturfagsNorge»
Nytt og relevant fra «NaturfagsNorge» Bodø 24. oktober 2014 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Grunnskolen Arbeidet med revisjon av læreplaner er avsluttet Grunnleggende ferdigheter har
DetaljerSpillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth
Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Learners are not empty vessels waiting to be filled. They come to the classroom with preconceptions
DetaljerVurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen
Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på
DetaljerLisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9.
Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. trinn) LISA: Linking Instruction and Student Achievement Trinn 1:
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerFagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018
Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018 «Dagens rett»: Kunnskapsløftet og behovet for endringer i læreplaner:
DetaljerHvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler?
Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler? Skolen i digital utvikling, 2016 Toril Aagaard og Kirsten Foshaug Vennebo Tilbakeblikk «Gapet mellom lærerutdanningens satsing på digital
DetaljerUtforsking som undervisingsmetode og som. ringsmål?
Utforsking som undervisingsmetode og som læringsmål GEO2920V Naturkatastrofer og alternative læringsaktiviteter i geofagundervisningen Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet
DetaljerTenkeferdigheter. - Kultur for tenkining
+ Tenkeferdigheter - Kultur for tenkining + Hva er tenkeferdigheter? http://www.youtube.com/watch?v=-85- j7nr9i4&feature=related + En gang du opplevde en oppgave som var vanskelig? Hva gjorde jeg? Hvordan
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerLesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?
Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst
DetaljerDen naturlige skolesekken Regional samling Akershus, Oslo, Østfold
Den naturlige skolesekken Regional samling Akershus, Oslo, Østfold UiO 9. Mars 2016 Arnestad skole Sigrun Okkenhaug Arnestad skole Terje Davidsen Bakås Skole Tonje Vestli Bakås skole Willy Olsen Bjørlien
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerNorsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund
Norsk matematikkråd Årsmøte 2014 John Donne, fotball og matematikklæring Tor Arne Mjølund Our work is driven by the desire to transform classrooms into communities of mathematicians: places where students
DetaljerGFU-skolen 12. mars 2015
17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse
DetaljerPlan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge,
DetaljerEksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology
Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerClimate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Hedmark, Oppland og Akershus nord. Onsdag 18. april rom 218 i 2. etasje Hedmark Oppland Akershus nord Konferanse
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerEn praktisk innføring i team-basert læring
En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerHvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen?
Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen? Informasjonsutveksling Organisatorisk perspektiv: Deltakelse er positivt informere slik at flest mulig av våre miljøer blir deltakere i prosjekter Faglig perspektiv:
DetaljerDen naturlige skolesekken Nettverkssamling, VGO
Den naturlige skolesekken Nettverkssamling, VGO 10.3.2016, Gardermoen Ole Jakob Møklebust Helge Bohne Ane Kristine Bruland Hossein Rostamzadeh Rakel Hamre Even Tvede Lunde Magne Larsen Marte Ree Nolet
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerAktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab
Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Assosiert med Undervisningsmetoder Læringsstrategier Teknikker Øvelser Mekanismer Hva er aktiv læring
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
Detaljer5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering
5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering Anders Isnes FYR-samling 13. oktober 2014 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Overordnet budskap ord for dagen The biggest
DetaljerDylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act
DetaljerELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING
ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING Vurdering for læring Pulje 6 17. januar 2017 4 prinsipper ( udir.no) 1.Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2.Elevene får tilbakemeldinger
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerSal og scene et annerledes valgfag
Valg av valgfag 10. klasse: Sal og scene et annerledes valgfag Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert
DetaljerAnna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)
Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling
DetaljerErfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland
Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere
DetaljerVelkommen til fagdagen for HO 2016
Velkommen til fagdagen for HO 2016 =HO Yrke Helse Kommunikasjon Den profesjonelle eleven Fra Reform 94 til 2016 hva har skjedd i synet på elevrollen og på læring? Fra fokus på eget liv (Reform 94) til
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerGrep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring
Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler
Detaljer