Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
|
|
- Otto Frode Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet med fagbegreper. Teksten inneholder konkrete forslag til undervisningsopplegg, som er både forsknings- og erfaringsbaserte og er er utarbeidet for utdanningsdirektoratet av Kari Anne Rødnes, Lisbeth M. Brevik og Britt Oda Fosse. ARTIKKEL SIST ENDRET: Kan man undervise i samfunnsfag uten å hjelpe elevene til å forstå begrepet demokrati? Hva med naturfag uten forståelse for begrepet celle? Hva blir litteraturanalyse i norskfaget uten å vite hva begrepet symbol er? Eller engelskundervisning uten å bruke begrepet British Empire? Det er utbredt enighet om at det er viktig for elever å tilegne seg faglige begreper. Men slike begreper er komplekse, de kan være vanskelige å tilegne seg, og det er krevende å se nyansene mellom ulike begreper. Dessuten er det forvirrende at samme ord ofte kan ha forskjellige betydninger i ulike sammenhenger. Ordet «spenning», for eksempel, kan vi bruke ganske omtrentlig i hverdagssamtaler men det kan også ha ulike og mer spesifikke betydninger i faglige kontekster. Når vi ser at ordet «spenning» som fagbegrep har ulike betydninger, kan vi bruke det i faglige sammenhenger til å forstå og diskutere så ulike ting som innholdet i Jo Nesbøs barnebøker og kriminalromaner, Shakespeares Romeo og Julie, ulike trosretninger og det kommende stortingsvalget, eller redegjøre for målesystemer for spenning i elektrikerfaget. Hvorfor er det viktig å jobbe med fagbegreper? Forskning viser på ulike måter at det er viktig å fokusere på fagspråk i undervisningen. Vi vet at norske Side 1 av 5
2 elever forstår tekster skrevet i et hverdagsspråk bedre enn tekster skrevet på fagspråk, og vi vet at elever ofte strever med å uttrykke seg faglig presist, innenfor ulike sjangre og uttrykksmåter. Vi har også studier som viser at når man behandler faglige tema i et hverdagsspråk og med hverdagslige referanser, er det vanskelig å skille ut det som er relevant å ta med seg videre, for eksempel inn i faglige og mer formelle vurderingssituasjoner. I tillegg til at det er viktig å tilegne seg begreper som er vesentlige for det faglige innholdet som skal læres, ser vi også at det er viktig for læringens del at elevene tar i bruk et begrepsapparat som en del av egen læring; at de lærer at fagbegreper er en viktig strategi for hvordan man lærer. Læring av fagbegreper og fagspråk gjøres gjennom så vel muntlig som skriftlig resonnering. Å utvikle skriving som et viktig læringsverktøy er viktig ettersom elevene skal kunne skrive stadig mer komplekse og krevende tekster for å vise sin kunnskap. Det å bruke fagbegreper kan være en hjelp til å se hva som er sentralt i faget holde et faglig fokus uttrykke seg mest mulig presist, både muntlig og skriftlig bruke et mer formelt språk Derfor er det viktig å jobbe systematisk med inkludering av sentrale begreper i fagene. Fagspråk og hverdagsspråk er tett sammenvevd. Det er viktig å støtte læringsarbeidet slik at elevene får muligheter til å veksle mellom å bruke hverdagsspråk ved å referere til egne erfaringer, og det å bruke fagbegreper for å se faglige sammenhenger. På denne måten kan vi si at elevenes læringsarbeid beveger seg mellom konkrete eksempler og mer abstrakt faglig forståelse. Fagbegreper kan hjelpe elevene til å systematisere den kunnskapen de har fått i et fag, og til å se sammenhenger mellom ulike situasjoner. Prinsipper for arbeidet med elevers tilegnelse av fagbegreper Fagbegreper er ofte komplekse, det kan være vanskelig å få et godt grep om hva de betyr, og det kan være vanskelig bruke dem i muntlige og skriftlige situasjoner. La oss understreke at man i læringssituasjoner veksler mellom å bruke det vi kan kalle et hverdagsspråk, og det vi kan kalle et fagspråk. Vi kan si at vi lærer begreper gjennom å knytte dem til tidligere erfaringer og kunnskaper og i denne samtalen med andre eller oss selv veksler vi mellom å bruke et hverdagslig språk og fagbegreper, og der det hverdagslige språket hjelper oss til å forstå fagbegreper. Samtidig er de sentrale for den faglige forståelsen, og for å kunne uttrykke egen faglig forståelse på presist vis. Det blir viktig at man arbeider på ulike måter med samme begrep, slik at man får det belyst fra ulike sider, får testet ut egen forståelse og egen bruk, og at man får nyansert og gradvis utvidet forståelsen av begrepet. Arbeidet med begrepslæring må ikke ses som isolerte øvelser, men settes i tydelig sammenheng med det øvrige fagstoffet og gjennom aktiv bruk. For at elever skal ta i bruk fagbegreper, er det nødvendig at de blir eksplisitt introdusert for disse begrepene, at de møter tydelige eksempler på hvordan fagbegrepene brukes, og at de selv får rom til å teste ut og ta i bruk disse Side 2 av 5
3 begrepene. Bruk av fagbegreper i klasserommet fordrer bruk av fagbegreper blant lærere En rekke studier blant lærere viser også at det å ha et felles fagspråk er viktig for å kunne diskutere egen undervisning både seg imellom og med elevene i klasserommet. Lærere som bruker fagbegreper når de snakker om egen undervisning, klarer i større grad setter ord på egen praksis og finner lettere løsninger på problemer som oppstår i klasserommet. Ved å etablere et felles fagspråk vil også lærerne lettere kunne samarbeide om generelle prinsipper knyttet til fag og lærerprofesjonalitet. Differensiering i arbeidet med fagbegreper På et overordnet plan er formålet med å utvikle et fagspråk et ledd innenfor prinsippet om en likeverdig utdanning for alle. Alle elevene må derfor involveres i arbeidet med å utvikle et fagspråk. Forslagene det vises til her må tilpasses den språkkompetansen og de fagbegrepene eleven kan fra før. I hvor stor grad læreren er veileder og støtte i prosessen vil avhenge av elevens språklige forståelse og tidligere kunnskaper. Enkelte elever må for eksempel i noen sammenhenger hjelpes til å sette begrepet i den riktige konteksten. Tretrinns-modell for utvikling av fagspråk gjennom differensiering TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 Gjøre seg kjent med fagbegrepet Forklare begrepet for andre/seg selv Anvende fagbegrepet Trinn 1: Gjøre seg kjent med fagbegrepet I trinn en blir elevene presentert for begrepet. Læreren kan med fordel aktivere elevenes forkunnskaper eller igangsette en idemyldring hvor elevene kan komme med ideer om hva de kan bruke begrepet til. Læreren modellerer hvordan fagbegrepet kan brukes ved selv å bruke det i faglige sammenhenger, både muntlig og skriftlig. Det kan innebære at læreren forteller hvorfor begrepet er relevant for temaet elevene jobber med, og bruker det i et par ulike setninger, og eller viser en tekst hvor begrepet er brukt, og forklarer hva det betyr i sammenhengen. Dermed modellerer læreren fagbegrepet ved å bruke det selv eller vise til andre som har brukt det. Elevene bør deretter få tilgang til flere ulike forklaringer på fagbegrepet slik at de ser det forklart på ulike måter. Det kan dreie seg om lærerens forklaring, forklaringer i læreboka, i tillegg til forklaringer fra et utvalg andre kilder. Differensieringen her skjer ved at elevene hjelpes til å hente fram den forkunnskapen de har, at de møter ulike forklaringer på begrepet, og at de ser flere eksempler på begrepet i bruk både gjennom lærerens Side 3 av 5
4 modellering og gjennom de ulike forklaringene. Trinn 2: Forklare begrepet for andre eller seg selv I trinn to er målet at elevene selv utforsker fagbegrepet. Her kan elevene selv i hovedsak finne frem til en eller flere kilder hvor begrepet er brukt og forklare det for andre. Dette krever at de har tilgang til ulike typer tekster som inneholder fagbegrepet i relevante faglige sammenhenger, for eksempel lærebøker, nettkilder, aviser, eller fagbøker. Elevene kan da få mulighet til å utforske begrepet gjennom ulike oppgaver og ved å delta i aktiviteter som gjør at de selv aktivt må utforske, problematisere og nyansere begrepet, og deretter forklare det for andre. Differensieringen her kan videre bety at noen elever finner fram til ulike kilder på egenhånd, mens andre blir mer styrt i retning av en bestemt forklaring. Trinn 3: Anvende fagbegrepet Trinn tre er å gi elevene mulighet til å bruke fagbegrepet aktivt i ulike sammenhenger. Læreren kan differensiere undervisningen ved å gi elevene mer eller mindre åpne oppgaver. Ulike typer oppgaver avhengig av deres behov for læring og utvikling, eller samme oppgave som åpner for ulike løsninger basert på elevenes valg og faglige preferanser. Elevene må få oppgaver og aktiviteter der de må bruke begrepet både aktivt og selvstendig i ulike faglige sammenhenger. Eksempler fra ulike fag og trinn Norsk på videregående skole Engelsk og samfunnsfag på ungdomstrinnet Naturfag på barnetrinnet Side 4 av 5
5 Referanser Referanser - forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Fant du det du lette etter? JA NEI Side 5 av 5
FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Dagen i dag Kartlegging Tilrettelegging i klassen:
DetaljerHvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?
Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerLære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune
Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land De elever som lærer best, er de som overvåker sin egen læringsprosess, reflekterer over og aktivt påvirker den. Læringsstrategier: Er framgangsmåter
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerBetydningen av å bruke fagbegreper
FORSKNING PÅ TVERS AV BRITT ODA FOSSE, KARI ANNE RØDNES OG LISBETH M. BREVIK I denne spalten gir Bedre Skole smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap i skolen) ved Universitetet
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerNy klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger
Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerTilbakemelding til et mangfold
Tilbakemelding til et mangfold Hva mener dere er tilbakemelding? Hva er tilbakemelding? Skriftlig tilbakemelding Muntlig tilbakemelding Formell tilbakemelding Uformell tilbakemelding Studentsamarbeid som
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerSpråk- og kunnskapsutviklende undervisning
Språk- og kunnskapsutviklende undervisning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold
DetaljerSpråk- og kunnskapsutviklende undervisning
Språk- og kunnskapsutviklende undervisning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold
DetaljerIndividuell vurdering
Individuell vurdering Kurssamling 02.11.2009 Vurdering i lokale læreplaner Agenda (A) 08.30 Innledning v/vidar Hansen 08.50 Om helhetlige planer v/bjørg L. Pedersen og Janneke Tangen 09.30 Pause 09.45
DetaljerHvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE
Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE Kvaleberg skole Kvaleberg skole ligger i Hillevåg bydel og har ca. 360 elever Et område med sosiokulturelt
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerLæringsstrategier og tilpasset opplæring
Læringsstrategier og tilpasset opplæring Læreren kan bruke læringsstrategier både for å styrke elevenes faglige utbytte og for å bevisstgjøre dem på hvordan de lærer å lære i faget. På den måten kan elevene
DetaljerMuntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold
DetaljerHvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?
Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
DetaljerDELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE
DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,
DetaljerMålretta lesing Selektiv lesing
Målretta lesing Selektiv lesing Margunn Mossige og Ingeborg Margrete Berge Margunn Mossige og Å lese for å skrive Et eksempel fra norskfaget Målretting: Å gi skriveoppgave i det en begynner med et tema
DetaljerHøring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerAskermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering
Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan
DetaljerFortelling som sjanger
Fortelling som sjanger Kompetansemål Muntlig kommunikasjon Undervisningsopplegg knyttet til læreplan i Norsk 8-10 Meningsfylt tekstarbeid? 1 Mange elever med innvandrerbakgrunn klarer hverdagsspråket godt,
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerEn lærers refleksjon rundt sine elevers matematiske resonnementer
Teresia Jakobsson-Åhl En lærers refleksjon rundt sine elevers matematiske resonnementer I skoleåret 2009/2010 deltok jeg i prosjektet Skriving i alle fag ved Nadderud videregående skole. Jeg interesserte
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Karlsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerHvis man skulle skrevet den samme setningen og brukt verb i stedet for nominalisering, kunne den for eksempel ha sett slik ut:
Hverdagsspråk og fagspråk Det er forskjell på det språket vi bruker til daglig og språket som brukes i fagsammenheng. Mange har kanskje opplevd å ha elever som har et velfungerende hverdagsspråk, men som
DetaljerNorskfaget i fagfornyelsen
Norskfaget i fagfornyelsen Disposisjon ny læreplanstruktur kompetansemål litteratur grammatikk sjanger hovedmål/sidemål Bokmål/nynorsk andre endringer Mål med denne økten: gi en oversikt over arbeidet
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerSpråk- og kunnskapsutviklende arbeid
Språk- og kunnskapsutviklende arbeid Ulike tilnærminger til elever som strever med å følge den ordinære undervisningen A: Jeg klarer ikke tilpasse innenfor rammene av min undervisning. De burde kanskje
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerSteinerskolen Videregående skole
Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag
DetaljerOm læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo
Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt Petter de Presno Borthen Oslo 13.11.15 1 44 videregående skoler med nesten 18.000 elever + 11 private med ca. 2.500 elever
DetaljerNorsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
DetaljerVirksomhetsplan Hagen skole Nittedal
Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerPraktisk arbeid gir læring
Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerLesing i alle fag også for flerspråklige elever. Tromsø 4. september 2013
Lesing i alle fag også for flerspråklige elever Tromsø 4. september 2013 Hanne.haugli@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring jobber for å fremme likeverdig opplæring gjennom Kompetanseheving
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å integrere samtlige av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget. Disse vil bli tilpasset
DetaljerElevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene
Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerHverdagsspråk og fagspråk
Hverdagsspråk og fagspråk Det er forskjell på det språket vi bruker til daglig og språket som brukes i faglig sammenheng. Mange har kanskje opplevd å ha elever som har et velfungerende hverdagsspråk, men
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerKommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning
Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerNye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017
Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017 Innholdsfortegnelse SPA1202 Spansk språkferdighet og litteratur... 1 SPA1104 Spansk språk II... 4 SPA2402 Spanskspråklige tekster... 7 SPA1202 Spansk språkferdighet
DetaljerTid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerLærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?
Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn
02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon
DetaljerDen utviklende samtalen
Den utviklende samtalen Ressurspersonrollen og lærende nettverk Henning Fjørtoft Postdoktor i skoleutvikling NTNU Hva sier strategien om det praktiske arbeidet? arbeidsformer pluss innhold veiledning i
DetaljerVekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1
attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Toppåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerHvordan kan kompetansehevingen gjennomføres?
Hvordan kan kompetansehevingen gjennomføres? Introduksjon (oppstartsamling) hele personalet) Fagstoff, refleksjon, film, diskusjon Lekse (les fordypningsartikkel) Samarbeidstid Planlegg undervisning Lekse
DetaljerTidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style
Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style Berede grunnen Scandic Hell 26. 27. februar 2018 Hva er regning? Hva er regning? Når elevene regner i fag arbeider
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
Detaljer