Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
|
|
- Finn Davidsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
2 Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Skolen/faglærer definerer et læreplanrettet oppdrag til ekstern fagperson/-miljø Faglærer og fagperson utvikler sammen et undervisningsopplegg, som fagpersonen gjennomfører Skolen er ansvarlig for den pedagogiske kvaliteten av opplegget Faglærer melder tilbake til fagperson på egne og elevenes vegne for å kvalitetssikre opplegget for videre bruk.
3 Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere ekstern fagperson direkte i undervisningen Hva slags didaktisk grunnlag har en slik tilnærming? Hva er viktig å vurdere når en planlegger denne type undervisning?
4 Hvordan bidra til forståelse? Gi dem mange og varierte erfaringer 2...i mange og varierte rom..over tid
5 HVORDAN lærer vi? Howard Earl Gardner, Amerikansk psykolog Framsatte teorien om mange intelligenser
6 Mange intelligenser (Gardner, 1999) ABC 123 Språklig Logisk-matematisk Visuell-romlig Musikalsk Kroppslig Naturalistisk Interpersonlig Intrapersonlig
7 Multiple intelligenser Språklig Følsomhet for lyder, struktur, mening og funksjoner i språket Logisk matematisk Følsomhet for og evne til å skille logiske og nummeriske mønstre, Evne til å behandle lange resonnementskjeder Visuell-romlig Evne til å oppfatte den visuelt romlige verden nøyaktig
8 Musikalsk Evne til å produsere og vedsette rytmer, tonehøyder og klangfarger Kroppslig kinetisk Evne til å kontrollere kroppens bevegelser og håndtere objekter Naturalistisk Evne til å gjenkjenne og klassifisere objekter både fra flora og fauna
9 Interpersonlig (sosial) Evne til å forstå og reagere adekvat på stemning, temperament, motivasjon og ønsker hos andre menneske Intrapersonlig Tilgang til egne følelser og evne til å skille mellom følelser. Kunnskap om egen styrke og svakhet
10 Howard Gardner Skolen og andre læringsmiljøer har konsentrert seg om de to første intelligensene, språklig og logisk-matematisk, men alle intelligensene bør være likeverdige og ha samme prioritet. Konsekvensen er at undervisning av ethvert emne bør inneholde ulike tilnærminger, tilpasset de ulike intelligensene/evnene
11 Variasjon Fordi vi tar inn kunnskap på mange måter Gjennom varierte aktiviteter får elevene: mestringsopplevelse utfordring variert og nyansert kunnskap Howard Gardner: Teorien om mange intelligenser
12 Hvordan variere et tema? Entry points (Howard Gardner) PLATETEKTONIKK TEORIEN Fortellende Nummerisk Logisk Eksistensielle Estetiske Praktiske Interpersonlige Fortellinger Antall/statistikk Hvis da Filosofi/meningen Kunst/Mønster Hands on Gruppearbeid Historien om Wegener Hvor langt beveger platene seg i året? Hva var argumentene til Wegener? Hvorfor er det viktig å kunne noe om platetektonikk? Forklare mønsteret av registrerte jordskjelv og vulkaner i verden Puslespill, ut i naturen Diskutere i gruppe argumentene for og imot teorien
13 Målet bidra til dybde forståelse
14 Hvordan planlegge en slik undervisning?
15 En pedagogisk tilnærming Teaching for understanding (TfU) MÅL: å forstå Et menneske forstår et begrep, en ferdighet, en teori eller et kunnskapsområdet, når han / hun er i stand til å bruke det riktig i en ny situasjon. Teaching for understanding, Blyth 1998
16 Teaching for Understanding (TfU) 1. Genererende tema/rike tema (Generative Topics) 2. Mål for forståelse (Understanding Goals) 3. Demonstrasjoner av forståelse (Performance of Understanding) 4. Underveis vurdering (Ongoing Assessment)
17 1. Valg av rike/genererende tema Sentralt for faget (K06) og bedriften Interessant for elevene og læreren Emnet er mulig å gjøre tilgjengelig for elever ved hjelp av mange og varierte virkemidler Sørger for flere mulige koblinger til elevens tidligere erfaringer. Motiverende MI-teorien Ausubel: finn ut hva elevene kan og undervis derfra
18 ..eksempel på et rikt tema Hvordan ser verdenskartet ut? - Geografi Hvor finnes vulkaner og hvorfor? - Vulkanologi Vitenskapsmannen Alfred Wegener - Vitenskapshistorie Klimaendringer gjennom tiden - Metrologi Hvor er det jordskjelv og hvorfor? Spor etter aktivitet knyttet til platetektonikk i ditt lokale miljø? Kartlegging av havbunnen - Geofysikk Hvorfor vulkaner og jordskjelv? (Platetektonikk) Hvordan blir fjell til? - Strukturgeologi Fossilers utbredelse - Paleontologi Dyr og planters utvikling - Evolusjon Jorda er i stadig endring - Geologi Hvordan ble teorien om platetektonikk til? - Vitenskapsteori
19 2. Mål - hva skal eleven forstå? Målene kan utrykkes gjennom påstander eller spørsmål Utsagn som elevene skal.. Åpne spørsmål som kan stilles direkte til elevene Lettere å engasjere elever i spørsmål MEN Påstander er ofte de mest tydelige Relevant for K06 og bedriften Dette punktet må man stadig komme tilbake til er det sammenheng mellom mål og aktiviteter?
20 Et sluttprodukt Kanskje kan målet være formulert som et sluttprodukt som elevene skal fremføre? OBS: viktig at elevene får jobbet med å forstå de innsamlete dataene/opplevelsene/erfaringene, før de starter med å oppsummere hele prosjektet i et sluttprodukt
21 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som hjelper elevene til å anvende den aktuelle kunnskapen. aktiviteter som er utforskende. Kan elevene gjøre aktiviteten uten å forstå?
22 Hva er det ikke? Memorere begreper Ekskursjon Omvisning Lese en bok Gjøre et eksperiment som er beskrevet trinn for trinn FORDI dette går det an å gjøre uten å forstå. MEN i kombinasjon med andre aktiviteter kan disse være med.
23 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
24 Skill mellom observasjon og tolkning Hva ser du? Hva tror du har skjedd?
25 Variere rom klasserom bedrift naturen fordi det er ikke uvesentlig for læringen hvor man er bibliotek Bedriftene/institusjonene kan gi noe skolene ikke har: møte med profesjonelle møte med ekte utstyr og problemstillinger etc inspirere til andre typer aktiviteter sette kunnskap inn i en annen kontekst vitensenter
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerSamarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret
Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom 20.- 21. januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Hvilke forventninger har du? Skriv på det utdelte arket: Navn Institusjon (bedrift eller
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)
DetaljerLæring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å
DetaljerHvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter
Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som krever at elever bruke det de kan på nye måter. aktiviteter
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerUtforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland
Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte
DetaljerINTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen
DetaljerHvordan kommuniserer utstillingen med publikum?
Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse
DetaljerUtvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av
DetaljerHva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?
Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
DetaljerFYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen
Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage
DetaljerFire overordnede mål:
2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres
DetaljerNaturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen
Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål
DetaljerLESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo
LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets
DetaljerF O R M - F L I N K!
- Tegne, rable og male - Se på bilder og film - Bygge og forme - Legge puslespill og løse oppgaver - Bruke/se form og farger - Dagdrømme - Gjenkjenne detaljer - Orientere deg inne og ute - Skape og bruke
DetaljerEnergiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl
Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse
DetaljerAndre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO
, Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerLektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men
DetaljerLæring og kompetanse. Line Tyrdal
Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring
Detaljer17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter
DetaljerDybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen ToF 2
Resultater fra spørreundersøkelsen ToF 2 Hvor enig er du i at påstanden gjelder for ToF 2? N = 18 ToF 2 bør bygge videre på ToF 1 (dermed kan ikke fagene tas Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som
DetaljerHvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerRealfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA
Realfagskommune - Nes Cato Tandberg HiOA Realfag for barn mellom 1 år og 8 år Barnehagen Natur, Helse og Bevegelse Turdag Språk, tekst og matematikk Rammeplan, temahefter Natur, miljø og teknikk Antall,
Detaljer4. sept Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker
4. sept. 2019 Dysleksi Norge. Perspektivkonferanse om spesifikke språkvansker Guro Bergseth Barnehagelærer Spesialpedagog (master i spes.ped.) Barnehage Skole Forskning Leder i FBS Sitter i Faglig Samarbeidsråd
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerTelle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 4 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønster ved å utnytte mønster en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere og
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Detaljer7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)
7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerKRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.
KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerVekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1
attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerHva er bra med dagens skole som vi må beholde?
Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere
ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerUtforskeren. Stille gode spørsmål
Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerLektor2-ordningen. Oppstartssamling 9. september 2015
Lektor2-ordningen Oppstartssamling 9. september 2015 Velkommen som Lektor2-skole! Mål for samlingen Begynne å planlegge eget Lektor2-opplegg Lage en plan for veien videre Informasjon om Lektor2-ordningen
DetaljerOvergripende tema. Motivasjon og læring
Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerLærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?
Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerÅrsplan i naturfag 3.trinn
Årsplan i naturfag 3.trinn 2018 2019 Lærere: Lena Gauksås og Maria Flesjå Sivertsen Læreverk: Nye Gaia (Gyldendal), Cumulus (Aschehoug) Nettressurs: http://podium.gyldendal.no/nyegaia/elev/overom-3 Timefordelingsplanen
DetaljerVurdering i musikkfaget
Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerMørkved skole, Brumunddal
Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerMAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:
MAT503 Samling Notodden uke 3 2017 Dagen: 09.15-1200 Forelesning og aktiviteter knyttet til hvordan elever forstår funksjonsbegrepet 12.00-13.00 Lunsj 13.00-15.00 Vi lager et undervisningsopplegg knyttet
DetaljerProgresjonsplan Trollungene
Progresjonsplan Trollungene 2019 Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon språk og tekst 3-4 år Kommunikasjon språk og tekst 4-5 år Kommunikasjon språk og tekst 5-6 år - Lære primærfarger - Barna skal
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
Detaljer