Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret"

Transkript

1 Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

2 Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å undervise på (variasjon og refleksjon)..og valg av faglig innhold (overførbar)

3 Målet bidra til dybde forståelse

4 Å forstå er å kunne anvende relevante begrep, teori, kunnskapsområde, metode, ferdighet i en ny situasjon Anvendelse: elevene demonstrerer forståelse gjennom det de sier og gjør (Wiske, 1998) Læring i situasjon 1 Anvendelse i ny situasjon Forutsetning 1: Kvaliteten på læring i situasjon 1 (refleksjon og variasjon) Forutsetning 2: Den nye situasjonen må ha elementer i seg som ligner på læringssituasjon 1 (overførbar kunnskap) Bransford et al. (1999); Chi & VanLehn (2012); McKeough et al., (1995)

5 En måte å utvide klasserommet Mål: Besøket utenfor klasserommet skal bidra til elevens forståelse

6 Begrunnelse 1 Nytt perspektiv på det kjente Motivasjon

7 Wow - effekt Magien bak gjenstanden

8 Begrunnelse 2: Balanserer elev lærer forholdet Mindre autoritært

9 Begrunnelse 3: Stimulerer språket Mer utforskende

10 Begrunnelse 4: Stille elever blir aktive Bryter sosiale mønstre

11 Unike erfaringer Begrunnelse 5: Gir autentiske erfaringer

12 Mange rom motiverer Viktige spørsmål Hva skal elevene bruke utebesøket til? Hva er det utebesøket kan bidra med som ikke klasserommet kan bidra med? autentisk utforskende Mindre autoritativt Endrer sosiale mønstre

13 En måte å organisere undervisningen Mål: Eleven skal forstå 1. Velg et tema. Hva er sentralt å forstå? Hva er overførbar kunnskap? (Rike tema) 2. Hva vil du at elvene skal forstå? Hvordan ser det ut når eleven forstår? (Mål for forståelse, gjør dem om til handlinger) 3. Hvordan vil du hjelpe elevene til å nå den forståelsen? (Kan eleven gjøre aktiviteten uten å forstå?) 4. Hvordan er elevenes læringsprosess er de på vei til målet? (Underveis vurdering) Blyth, T. (1998): Teaching for Understanding, TfU

14 ..eksempel på et rikt tema Relevant for læreplan og energibedrift Hvordan er tilgangen til strøm i andre land? - Geografi Elektriske biler Hvordan virker de? Er de miljøvennlig? Vitenskapsmannen Alessandro Volta - Vitenskapshistorie Er elektrisitet miljøvennlig? - Bærekraftig utvikling, etikk Oppfinneren Thomas Edison - Historie Hvordan virker et vannkraftverk? Hvorfor har vi elektrisitet? Maskiner som drives av elektrisitet Hvorfor lyner det? - Værfenomener/meteorolog Hvordan ble elektrisitet oppfunnet? - Naturvitenskapens egenart Når er strømprisen lav? - Samfunnsøkonomi Hvordan transporteres elektrisitet? Hvordan produseres strøm? - Fysikk

15 Hvor mye koster antibiotikabehandlinger? Relevant for naturfag og yrkesfaget Kan alle bruke antibiotika? Antibiotikarestistens Hvordan blir man resistent? Er det farlig? Kan man gi antibiotika til dyr? Hvordan ble antibiotika oppfunnet? Antibiotika Hva virker antibiotika mot? Er alle bakterier skadelige? Alexander Flemming Louis Pasteur Hva er bakterier? Hva er forskjellen på bakterier og virus? Har alle mennesker I verden tilgang på antibiotika? Hvordan lages antibiotika? Hvordan virker antibiotika? Hva er en infeksjon?

16 Kan målet formuleres som et oppdrag?

17 En måte å undervise Mål: Elevens læringsprosess inneholder refleksjon og variasjon, fordi det bidrar til forståelse HVORDAN DA?

18 Hvordan variere undervisningen? Entry points (Howard Gardner) ANTIBIOTIKA Fortellende Nummerisk Logisk Eksistensielle Estetiske Fortellinger Antall/statistikk Hvis da Filosofi/meningen Kunst/Mønster Historien om: Hvordan ble antibiotika oppfunnet Hvor mye koster antibiotikabehandling? Noen statistiske beregninger? Hvor høy sannsynlighet er det for at behandlingen virker? Hva er argumentene for og i mot antibiotika eller hvordan blir bakterier/virus identifisert Hvorfor er antibiotika viktig? Hvordan bør samfunnet forholde seg til bruken av antibiotika Hvordan ser bakteriene/virus ut. Et drama/skuespill/film om bakterier, antibiotika Praktiske Interpersonlige Hands on Gruppearbeid Eksperiment? Diskutere i grupper bruken av antibiotika, gjennomfør et rollespill om bruk av antibiotika og resistens

19 Hvordan designe aktiviteter som utvikler forståelse? Noen ikke-eks: Memorere begreper Ekskursjon/omvisning Lese en bok Gjøre et eksperiment som er beskrevet step by step Finne svaret i teksten «Spørsmål og svar» FORDI dette går det an å gjøre uten å forstå. MEN i kombinasjon med andre aktiviteter kan disse være med.

20 Eksempel: Kan oppgaven gjøres uten å forstå? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

21 Hva kjennetegner de utforskende aktivitetene? Basert på observasjoner i klasserommet Hva kan vi se at elever/studenter gjør som bringer dem ett skritt videre i sin forståelse?

22 Synlige og produktive tankeprosesser for å bygge forståelse Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Gjør forbindelse/koblinger Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Aktiviteter som får elevene til å gjøre disse prosessene bidrar til elevens forståelse Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

23 Synlige og produktive tankeprosesser for å løse problemer og ta avgjørelser Identifisere mønster og generalisere Finne ulike muligheter og alternativer Evaluere bevis, argumenter og handlinger Formulere plan og overvåke handlingene Identifisere påstander, antakelser og skjevheter Klargjøre prioriteringer, forutsetninger, og det vi vet fra før Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

24 Hva ser du? Hva tror du har skjedd?

25 Synlige og produktive tankeprosesser Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Gjør forbindelse/koblinger Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

26 Tankeprosessene sørger for en undervisning som har fokus på forståelse De er verktøy til å designe undervisning til å variere undervisning til å skape refleksjon hos eleven til å vurdere undervisning

27 ..men forståelse krever også progresjon i undervisningen Fase FASE 1 aktiviteter som hjelper elevene til å bli kjent med Motivasjon emnet: og førkunnskaper som kan gjennomføres uten forkunnskaper kan gi en oversikt over hva elevene kan og er interessert i å kunne. Fase 2 aktiviteter sombygger FASE 2 opp forståelse under guiding: Varierte engasjerer eleven aktiviteter til å ta i bruk som grunnleggende ideer og undersøkelser (eks: «entry points») bygger utvikling av forståelse. forståelse Fase 3 å nå full forståelse FASE 3 slutten av prosjektet. Anvender ny Eleven skal arbeide mer selvstendig og oppsummere og kunnskap I denne fasen er veiledning fra læreren svært viktig for elevens avsluttende oppgave som skal demonstrere elevens forståelse på syntetisere den forståelsen hun/han har utviklet.

28 Min erfaring med steinundervisning Mange steiner Mange navn Mye memorering Lite jeg klarte å anvende Aldri hvorfor dette var viktig

29 Hvordan observere som geolog? Hvorfor er stein viktig? De forteller historier (geologiske prosesser) Hvordan kan barn lese historiene? (anvendelse) altså hvordan kan barn anvende kunnskap om stein reduserte fra mange hundre faguttrykk til kun tre og brukte seks uker på de! Vi valgte historiene (prosessene) til steinen, framfor navnene på steinen. Vi fokuserte på mønsteret framfor faguttrykket

30 Start med noe som er kjent og observerbart OG vesentlig for å observere som geolog Tre ulike mønster Be elever om å beskrive likheter og ulikheter for hver av de tre

31 Elevene skal anvende kjent kunnskap: - på ukjente objekter (magmatiske, metamorfe og sedimentære bergarter) - i autentisk miljø

32 Historiene forklarer mønsteret

33 Prikkete steiner Magmatiske bergarter Steinsmelte som har størknet - vulkaner Stripete steiner Metamorfe bergarter Bergarter som er omvandlet pga trykk og temp - fjellkjeder Observasjon og tolkningsverktøy Lag på lag steiner med fossiler Sedimentære bergarter Sedimenter som er samlet over lang tid - området har vært dekket av hav

34 Anvende kunnskap i en autentisk situasjon Lag på lag - sedimentære bergarter - hav Prikker - magmatiske bergarter - vulkan Lag på lag - sedimentære bergarter - hav Bruk observasjon og tolkningsverktøyet og les den geologiske historien

35 1 år etter undervisning Besøker to klasser videregående, 3. klasse barnetrinnet, 3. klasse Begge har fått undervisning i geologi (bergarter) Kan elevene anvende kunnskapen? Oppgaven er

36 Task Sorter steinene og forklar

37 Barnetrinn filmen

38 Hva er forskjellen i sorteringen? VGS elevene bruker 10 min Barnetrinn elevene bruker 1/5 min De memorerer mange begreper og navn og forsøker å huske steinene De er usikre endrer mening De er forvirret De sorterer steinene i to hovedgrupper Flere feil De bruker observasjoner til å sortere De er sikre De er enige De sorterer steinene i de tre hovedgruppene Alt riktig

39 Observasjoner prikkete steiner Magmatiske bergarter Steinsmelte som har størknet - vulkaner Hva er i fokus? stripete steiner Metamorfe bergarter Bergarter som er omvandlet pga trykk og temp - fjellkjeder Observasjon og tolkningsverktøy lag på lag steiner med fossiler Sedimentære bergarter Sedimenter som er samlet over lang tid - området har vært dekket av hav Teori og begrep/ Tolkning

40 Hva sitter elevene igjen med? Videregående: Erfaring med stein Innføring i mange begreper og navn Øvelse i å memorere 1 år seinere: kan mange geologiske begrep, men ikke anvende dem Barnetrinnet: Verktøy til å observere geologisk Verktøy til å skille hovedgruppene Verktøy til å lese steinens historie 1 år senere: Kan anvende kunnskap + flere geologiske begrep

41 Elevene speiler det læreren har fokusert på Undervisningen gjør en forskjell

42 Råd til samarbeid om undervisningsdesign Begynn med å finne et rikt tema Definer oppdraget (mål): Hva er verdt at elevene forstår? Hvordan ser det ut når elevene demonstrere forståelse? Hva slags aktiviteter hjelper elevene å bygge og demonstrere forståelse/slik at de kan utføre oppdraget? Synlige og produktive tankeprosesser Gjøre undervisningen autentisk gjennom bruk av andre læringsarena Fokusere på observasjoner/noe praktisk framfor teori: observasjon og tolkningsverktøy

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte

Detaljer

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

Fire overordnede mål:

Fire overordnede mål: 2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres

Detaljer

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi? Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage

Detaljer

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)

Detaljer

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men

Detaljer

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse

Detaljer

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,

Detaljer

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011

Detaljer

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt

Detaljer

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) 7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no

Detaljer

Kurs for Newtonrom 27.mars

Kurs for Newtonrom 27.mars Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å

Detaljer

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som krever at elever bruke det de kan på nye måter. aktiviteter

Detaljer

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse

Detaljer

Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom 20.- 21. januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Hvilke forventninger har du? Skriv på det utdelte arket: Navn Institusjon (bedrift eller

Detaljer

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO , Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Hva vil det si å lese? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse Fagdag 5-3MX Innhold: 1. Tilbakemelding på første termin 2. Om å lære matematikk og vurdering 3. Sannsynlighetsfordelinger (7.2), forventning og varians (7.3, 7.4): Gjennomgåelse 4. Oppgaver 1 Tilbakemelding

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske

Detaljer

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom 8.-10. MAI 2018 BJØRN VADET Om Nord-Gudbrandsdal VGS, avd. Otta Underviser i matematikk og naturfag Ansatt i Den Virtuelle Matematikkskolen (DVM) 2013-2018

Detaljer

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG 14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-

Detaljer

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design Førstelektor Tor Arne Wølner, Tor Arne Wølner Høgskolen i Vestfold 1 Den besværlig tavlen Fra min tavle til vår tavle Tor Arne Wølner

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Vurdering for læring Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014 Plan for økta Vurdering for læring 5E modellen et verktøy for planlegging, gjennomføring

Detaljer