Fire overordnede mål:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fire overordnede mål:"

Transkript

1 2016

2 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

3 Fagfornyelse: Nye læreplaner big ideas dybde og progresjon

4 Hovedoppdraget er å utvikle kvalitetssikrete læringsressurser på nettet Vi har flere nettsider Konferanser / seminar Tre tidsskrifter: NorDiNa Naturfag Kimen

5 De tre pilarene Grunnpilar 1 Læringsressurser Grunnpilar 2 Lærernettverk Grunnpilar 3 Klasseromsforskning..som bidrar til variasjon og refleksjon hos eleven..som bidra til at lærer reflektere og utvikler en slik undervisning..som gir oss kunnskap om hva gir elevene refleksjon og forståelse og hvordan kan lærere bidra?

6

7 Hva er kjennetegner god naturfag undervisning Merethe Frøyland

8 Historien om to lærere Henrik Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok på EVU-kurs Anne Kort undervisningserfaring Litt usikker i lærerrollen Litt sjenert i forhold til sine elever Relevant faglig bakgrunn Deltok på EVU-kurs

9 På studiet lærte de Feltarbeid må deles opp i tre faser Begge leverte gode eksamensoppgaver 1. Forbered elever godt faglig og hva som skal skje 2. La elevene være aktive ute mindre lærerguiding 3. I etterarbeidet bør elevene koble data til teori, og lage et sluttprodukt EVU utviklet av NATURFAGSENTERET i samarbeid med Institutt for geofag ved UiO

10 Hva gjorde lærerne etter studiet? Forskningsprosjekt ved NATURFAGSENTERET ved Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland,

11 La oss besøke Henrik s klasse

12 Grundig forarbeid Forelesninger om stein Oppgaver i læreboka

13 Løser 34 oppgaver i grupper Ute en hel dag

14 Hvordan opplevde elevene feltarbeidet? Ååå, vi vet ikke hva vi skal se etter???? Hull i bergart Ja, det har blitt avsatt.. Di-ag-enese ETTERARBEID: Gjore ferdig oppgavearket, og fant sedimentær løsninger på nettet Kvarts Ja, magmatisk bergart Gråsvart Det kalles gneis når det har sånne bånd feltspat Svart og små mineralkorn Metamorf MAGMATISK Gang Små korn Isens retning Store korn

15 Henriks undervisningen fra to perspektiv Lærer Henrik Bruker lang tid Følger rådene fra studiet Varierer undervisningen MEN Oppgavene har et svar som finnes i boka eller på nettet Lærer fornøyd når elevene kan svare på: Hva er det? Elevenes reaksjoner Elevene er usikre Leter etter fasiten Må sjekke med lærer Forsøker å huske svaret Leser manus under presentasjonen MEN De liker undervisning

16 Vi besøker Anne s klasse

17 Operabygget var feltet Oppdrag: Du skal bygge Operabygget hvilken bergart vil du bruke Elevene studerte styrker og svakheter ved ulike bergarter på Operabygget og ved museet Elevene valgte en bergart og begrunnet valget ut ifra observasjoner, økonomi, transport

18 Annes undervisningen fra to perspektiver Lærer Anne Bruker lang tid Følger rådene fra studiet Varierer undervisning MEN Gir eleven oppdrag Elevene lærer å observere Elevene er ute i felt flere ganger Hun er fornøyd når elevene kan svare på: Hvordan vet du det? Elevenes reaksjoner Elevene tar ansvar Diskutere mye - utforskende samtaler Bruker observasjonene og kunnskapen til å ta egne avgjørelser Viser engasjement Får eierforhold til bidraget sitt Presentasjon uten manus

19 Hva lærte vi? Begge fulgte rådene våre Begge laget varierte og grundige undervisningsopplegg MEN Vi hadde glemt eleven Vi lærte at det kommer an på hva lærere får eleven til å gjøre! HVA skjer i klasserommet ditt? Hva får du elevene dine til å gjøre? Henrik ga oppgaver med et svar - det stimulerte memorering og overflatelæring Anne ga elevene oppdrag med flere løsninger det stimulerte forståelse og dybdelæring Feltarbeid i en geotop

20 Læringsaktivitetenes kvalitet Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Overflatelæring- Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Henrik Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers. Oversatt av Naturfagsenteret.

21 Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Utforskende læringsaktivitet Anne

22 Noen kjennetegn på utforskende læringsaktiviteter Fordi dette får eleven til å tenke selv og ikke bare memorere Mange mulige svar (ikke bare et) Det er hvordan man argumenterer som er viktig (ikke bare å gi et svar) Fokuserer på prosess (ikke bare fakta og teori) Lærer mer av å gjøre aktiviteten sammen med andre Hvordan kan du skape Det er elevene som gjennomfører resonnementene, refleksjonene (ikke ditt klasserom? bare læreren) utforskende undervisning i

23 Noen kjennetegn på elevens selvstendig tenkning Basert på observasjoner i klasserommet Når elevene forstår noe, får ny innsikt, kommer et skritt nærmere en forståelse: Hva gjør de da? Kan vi se det? Kan det generaliseres?

24 Læringsaktivitetene bør legge til rette for at elevene gjør følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Når elevene gjør dette bygger de sin forståelse - tankeprosesser Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

25 Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Hvilke tankeprosesser setter denne i gang?

26 Denne læringsaktiviteten får oss til å gjøre følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

27 Tankeprosessene et viktig verktøy De er verktøy til å designe undervisning til å variere undervisning til å skape refleksjon hos elevene til å vurdere undervisningen Kan dere bruke disse verktøyene? MEN det dreier seg også om fag

28 Vi besøker Henrik igjen De tre bergartstypene og dannelsesprosessene: Læringsaktivitetene hadde stort sett et svar og lærer var fornøyd når elevene «husket» det

29 = min erfaring med steinundervisning Mange steiner Mange navn Mye memorering Lite jeg klarte å anvende Aldri hvorfor dette var viktig Hvordan få elevene til å tenke som en geolog?

30 Fra memorering til utforskende Dette ble utgangspunktet mitt for å lage et undervisningsopplegg for andre klasse på barnetrinn. Hvorfor er stein viktig? De forteller historier (geologiske prosesser) Hvordan kan elever lese historiene når de er ute? (anvendelse) Vi valgte de tre hovedhistoriene. Vi reduserte fagbegreper fra mange hundre til kun tre Vi koblet fagbegrepene til noe som kunne observeres: 1. Magmatiske er prikkete 2. Metamorfe er stripete 3. Sedimentære er lag på lag med fossiler Og en erfaren lærer uten geologisk bakgrunn gjennomførte undervisningen Prikker, striper og lag på lag

31 Vi startet med mønster: - kjent for eleven - mulig å observere - nær koblet til steinens historie Elevene sammenlignet mønster og stein. De var ute og leita etter stein

32 Historiene forklarer mønsteret Elevene koblet historiene til stein og gjennomførte flere aktiviteter

33 Prikkete steiner Magmatiske bergarter Steinsmelte som har størknet - vulkaner Stripete steiner Metamorfe bergarter Bergarter som er omvandlet pga trykk og temp - fjellkjeder Lag på lag steiner med fossiler Sedimentære bergarter Sedimenter som er samlet over lang tid - området har vært dekket av hav Elevene øvde ute og inne på å bruke Observasjon og tolkningsverktøy..og da brukte de flere tankeprosesser

34 Vi gav elevene geobriller Kan det være en måte å tenke faglig innhold på? Kan fagbriller være noe dere diskuterer på skolen?

35 1 år etter undervisning Besøker to klasser videregående, 3. klasse (Håkon) barnetrinnet, 3. klasse Begge har fått undervisning i geologi (bergarter) Kan elevene anvende kunnskapen? Oppgaven er

36 Task Sorter steinene og forklar

37 - Denne her er ehhh.. magmatisk - Mmhmm - Her ser du siller - Hva gjør du? - Tester hardhet...ja den riper - Og hva fant du ut? - Neeei, det er en eller annen sånn greier over eller under 5 - Jammen det bruker man i forbindelse med mineraler, dette er en bergart VGS: Etter 10 minutter har elevene sortert steinene i to grupper - Denne ser ut som en skifer, men den er svart så den kan være en basalt også

38 Barnetrinn filmen

39 Hva sitter elevene igjen med? Videregående: Erfaring med stein Innføring i mange begreper og navn Øvelse i å memorere 1 år seinere: kan mange geologiske begrep, men ikke anvende dem Barnetrinnet: Verktøy til å observere geologisk Verktøy til å skille hovedgruppene Verktøy til å lese steinens historie 1 år senere: Kan anvende kunnskap + flere geologiske begrep

40 Det dreier seg om byggesteinene i undervisningen, nemlig læringsaktivitetene: hvordan du legger til rette for at eleven skal tenke selvstendig (tankeprosesser)? - hvordan du gjør eleven i stand til å bruke kunnskapen selvstendig (fagbriller)? Elevene speiler det læreren har fokus på Undervisningen gjør en forskjell

41 Feltarbeid i en geotop Prikker, striper og lag på lag

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske

Detaljer

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi? Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen

Detaljer

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare

Detaljer

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage

Detaljer

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse

Detaljer

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse

Detaljer

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse

Detaljer

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi

Detaljer

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,

Detaljer

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011

Detaljer

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av

Detaljer

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt

Detaljer

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) 7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no

Detaljer

Kurs for Newtonrom 27.mars

Kurs for Newtonrom 27.mars Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid

Detaljer

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)

Detaljer

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål

Detaljer

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Hva vil det si å lese? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av

Detaljer

Modul nr Gull og gråstein

Modul nr Gull og gråstein Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:

Detaljer

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18

LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt

Detaljer

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Feltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Muntlighet i opplæringen

Muntlighet i opplæringen 17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi

Detaljer

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

Modul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg

Modul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Modul nr. 1928 Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Tilknyttet rom: Newton Meløy 1928 Newton håndbok - Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon

Detaljer

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017

VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Læring og kompetanse. Line Tyrdal Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Helse- og oppvekstfag og naturfag Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Sammen leker vi matematikk

Sammen leker vi matematikk Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig

Detaljer

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene

Detaljer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode

Detaljer

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene: Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO , Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer

Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Evaluering Analyse Syntese Kunnskap Forståelse Anvende Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til

Detaljer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Click to edit Master title style

Click to edit Master title style Click to edit Master title style Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning København, 9. april 2019 astrid.bondo@matematikksenteret.no Et innblikk i MAM-prosjektet hva vi legger i ambisiøs matematikkundervisning

Detaljer

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection

IALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO

Detaljer

Siste nytt fra naturfags-norge

Siste nytt fra naturfags-norge Siste nytt fra naturfags-norge Bodø 22. oktober 2018 Newton nettverkssamling Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Fagfornyelsen og dybdelæring «Keiserens nye klær?» Trinn 1: Definere kjerneelementer i naturfag

Detaljer

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Utdrag fra Anne Øvstebø Vesterdals masteroppgave: Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom. Evert Dean DIM-verksted

Detaljer

Hvordan «geobriller» kan hjelpe...

Hvordan «geobriller» kan hjelpe... «Jammen vi vet jo ikke hva vi skal se etter...» - Hvordan «geobriller» kan hjelpe elevene til å anvende geofaglig kunnskap ute i felt av Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Feltarbeid

Detaljer

FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016

FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016 1 FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

Matematikk 1-10 trinn

Matematikk 1-10 trinn Matematikk 1-10 trinn FAG: Matematikk 1-10 1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære? 2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne? 3. Gir læreplanen rom

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted

Detaljer

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer