Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
|
|
- Hannah Engen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo
2 Forskerføtter og leserøtters historie Født som «Seeds of Science Roots of Reading» Unnfanget av Jaqueline Barber og David Pearson Lawrence Hall of Science UC Berkeley Innvandret og tilpasset til Norge som «Forskerføtter og leserøtter» av: Sonja Mork, Merethe Frøyland & Marianne Ødegaard Berit Haug, Gard Ove Sørvik & Kari Beate Remmen erfarne lærere fra barnetrinn Finansiert av Naturfagsenteret, Forskningsrådet & KIS v/institutt for lærerutdanning og skoleforskning
3 Forskerføtter og leserøtter Kjennetegn: Å lære naturfag vha. grunnleggende ferdigheter Å lære grunnleggende ferdigheter vha. naturfag Utforskende undervisning Systematisk variert undervisning Gjør det! Skriv det! Si det! Les det! Lange undervisningsforløp (20/40 timer) Modellerer utforskende aktiviteter Gir mestringsfølelse og robust læring Fokus på få nøkkelbegrep
4 Lærerveiledning på nett
5 Eksempel på en Forskerføtter-enhet: Tema: (3.klasse) Gjør det Utforske blandinger Elevene utforsker og lager sitt eget lim. Hvilket lim er best til å lime bønner til et ark? De teller hvor mange bønner som henger til dagen etter. Og så: hvordan lage limet bedre? Les det En undrende og morsom bok som får elevene til å tenke på hva ting er laget av og hvorfor Skriv det Si det Elevene diskuterer hvilket lim var best? Elevene skriver ned oppskriften på sitt lim Og hvorfor?
6 UTFORSKE BLANDINGER Enheten lar elevene fordype seg i stoffers egenskaper, oppløsning, blandinger og andre nøkkelbegreper.
7 Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: «Læringsforløp over flere uker gir robust læring» (Clark & Linn, 2003) Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier
8 Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Da vi fokuserte på å lære noen få begreper, «Læringsforløp opplevde vi at de minoritetsspråklige deltok over mer flere i elevsamtalene uker fordi de hadde fått gir robust større ordforråd enn vanlig. Lærer, 4.klasse læring» (Clark & Linn, 2003) Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier
9 Budding Science and Literacy Forskerføtter og leserøtter Overordnet forskningsspørsmål: - Å utforske hvordan naturfag som integrerer utforskning og grunnleggende ferdigheter (med vekt på muntlig, skriftlig og lesing «literacy») støtter og utfordrer undervisning av naturfag i klasserommet. - Ved å studere forholdet mellom ulike læringsmodaliteter og utforskningsfaser, ønsker vi å belyse mulig dynamikk mellom disse.
10 Hva har vi lært vi i klasserommet? Klasseromsstudier: 6 lærere (fra kurs) på 4 skoler + deres elever ( klasse) Videoobservasjoner (33t) og intervjuer (lærere + elever) Elevarbeider
11 Videoanalyse med INTERACT Interact-bilde
12 Videoanalyse kodeskjema: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Plenum Felleslesing Fellesskriving Fellesgjøring Gruppe/par Gruppelesing Gruppeskriving Gruppe-/ pargjøring Elevpresentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell gjøring Indre tale Individuell lesing Tegning Ref.: Barber et al., 2007; Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012
13 Videoobservasjoner alle timer: Lesing Læringsaktiviteter: Muntlige Praktiske Skriving Praktiske Muntlige Skriving Lesing
14 Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Aktivere forkunnskap Samle data Ulike tolkninger og ideer Muntlig kommunikasjon av resultater Undring Registere data Trekke slutninger Skriftlig kommunikasjon av resultater Formulere forskbare spørsmål Analysere data Diskutere implikasjoner Vurdering Prediksjon Koble teori og empiri Lage hypotese Planlegge Ref.: Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998
15 Data Analyse engasjerer av utforskende aktiviteter: i diskusjonen! Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon (også data fra tekster) Aktivisere bakgr.kunnskap Undring Planlegge praktisk aktivitet Samle Analysere Ulike tolkninger Trekke slutninger Implikasjoner Koble teori og praksis Muntlig komm. av resultater Vurdering Si! Si! Gjør det! 1 t Si det! 2 t Begynn å forske Lag systemet på å lage et dere har system for å kommet «Hvilke «Hva fem menes sortere baller fram til. sanser med har «Observer vi?» funksjon?» hjulet på «Hvilken side 4.» form Kan har du si hjulet?» noe Kan om hjul Hvordan Planlegg funksjonen? uten eiker sortere hvordan gule dere Presenter Hva var trille? og blå baller? skal sortere systemet utfordringene? deres og hvordan (egenvurdering) dere tenkte Hvilken funksjon hadde slangen i det systemet dere laget?
16 Variasjon i utforskende aktiviteter for alle 6 lærere i alle observerte timer Do Gjør it det Write Skriv itdet Read Les det it Talk Si det it Mest tid brukes i: forberedelses- og datafasen Minst tid brukes i: diskusjons- og kommunikasjonsfasen 0 Preparation Data Discussion Communication Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon
17 Oppsummerer muligheter: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Vi ser at skriving og lesing er naturlig del av en utforskende prosess Det er viktig å bruke tid på å diskutere og kommunisere elevenes resultater fra datainnsamling
18 Oppsummerer muligheter: Naturfag er en flott og mangfoldig arena for å jobbe med grunnleggende ferdigheter Utforskning skaper engasjement som kan Vi ser at skriving og lesing er naturlig del av en utnyttes i lese-, skrive- og muntlige aktiviteter! utforskende prosess Lese-, skrive- og muntlige aktiviteter gir struktur Det til er utforskningen viktig å bruke i naturfag! tid på å diskutere og kommunisere elevenes resultater fra datainnsamling sier Marianne
19 Konklusjoner fra forskningen De multimodal læringsaktivitetene inkluderes i alle utforskningsfasene, men spesielt i forberedelse- og datafasene. Dette gir støttestrukterer til gjennomføringen. Det er svært varierende hvor mye tid som blir brukt på diskusjonsfasen blant de ulike lærerne.
20 Konklusjoner fra forskningen Elever viser engasjement for faget i diskusjonene når de har et eierskap til dataene. Dataene kan synes å være en viktig drivkraft i engasjementet. Dette fordrer mer forskning Selv om lærerveiledninger oppfordrer til å bruke tid i diskusjonsfasen, bruker de fleste av lærerne mindre tid enn anbefalt. Engasjementet blir ikke fullt utnyttet
21 Utfordringer til Forskerføtter og leserøtter? Forskerføtter og leserøtter må videreutvikles og forbedres ved å understreke viktigheten av diskusjonsog kommunikasjonsfasene. Lærerne må oppfordres til å bruke mer tid på å la elevene diskutere og forstå betydningen av sine data. Lærere kan ha behov for mer kunnskap om naturvitenskapens vesen, slik at man er klar over hvor viktig diskusjon og kommunikasjon er for utvikling av naturvitenskapelig kunnskap. Forskerføtter-veiledninger bør følges opp med kurs.
22 Utfordringer til oss alle: Fortsatt forskning! longitudinelle studier: effekt på læreres undervisning, effekt på elevers læring Oppfølging av lærere over tid flere kurs, nettverk Støttende læringsressurser
23 Forskerføtter og leserøtter: Etter denne høsten venter en ny vår!!
Forskning tilbake til klasserommet
Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute,
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerForskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag
Grunnleggende ferdigheter hva er god læring i det 21. århundre? Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag Utdanningskonferansen 2014 Sammen om endring? Forskningsrådet, Oslo,
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
DetaljerLESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo
LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets
DetaljerTekstkulturer og skriving i naturfag
Nettverkssamling for Norm-prosjektet, 31. Mai 2013 Tekstkulturer og skriving i naturfag Gard Ove Sørvik Institutt for lærerutdanning og skoleforskning g.o.sorvik@ils.uio.no Tekstkulturer og skriving i
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerPå forskerføtter i naturfag
Universitetet i Oslo På forskerføtter i naturfag Lund, 27. mars 2017 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@ils.uio.no : Agenda for forelesning Om prosjektet Forskerføtter og leserøtter Forskningsresultater
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerBudding Science and Literacy
Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerForskerføtter og leserøtter
Forskerføtter og leserøtter et tilpasningsdyktig prosjekt i naturfag n av marianne ødegaard Et amerikansk undervisningsopplegg i naturfag får svært god mottakelse fra både lærere og elever. Selv om programmet
DetaljerDybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017
Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende
DetaljerUtforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016
Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerNaturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug
Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Ressurser naturfagsenteret.no Tidsskrifter Naturfagkonferansen og Forskerfrøkonferansen Bestill
DetaljerBleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.
Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.april 2014 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@naturfagsenteret.no
DetaljerNøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016
Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Kurs i nettverk Vise eksempel på hvordan kurs kan gjennomføres og eventuelt sette i gang videre arbeid i et nettverk Tenk par - del Hvilke type
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerUtforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper
Naturfagkonferansen 2013 Sesjon B1.2 Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper Gard Ove Sørvik, Mattis Eika og Sonja M. Mork B1.2 Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper I denne sesjonen
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i naturfag
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Grunnleggende ferdigheter i naturfag Gardemoen, 2. februar 2011 Marianne Ødegaard, Naturfagsenteret marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Agenda for forelesning Om grunnleggende
DetaljerForskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter
Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerElever som forskere i naturfag ElevForsk
Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
Detaljer2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag
2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag Emnekode: 2MNF171-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MNF171-1 Naturfag 1, emne 1 Læringsutbytte
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerHvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 11
Innhold 5 Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvorfor er språk viktig i naturfag?... 17 Naturvitenskapenes egenart... 17 Naturfaglig allmenndannelse... 20 Lesing, skriving og muntlig kompetanse en
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerForord av Anne Davies
Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerÅrsplan «Naturfag»
Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: David Dudek, Kirsten Varkøy Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerVær sett med barns øyne
fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt
DetaljerRealfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan
Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også! Klikk selv Modul 5 Praksiser
DetaljerREALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD
REALFAGSKOMMUNEN SANDEFJORD SAMLING 2 FOR 3.-10.TRINN 30.MAI 2018 MAREN S. FREDAGSVIK USN Plan for dagen 13.00 13.10: Velkommen v/tore 13.10 13.25: Oppstart og aktivitet 13.25 13.45: Utforskende arbeidsmåter
DetaljerInnhold. Forord... 11
5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter
DetaljerUNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag
UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre
DetaljerLast ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tilpasset opplæring Last ned ISBN: 9788202419011 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:13.70 Mb «Tilpasset opplæring» er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet på. Boka belyser prinsippet
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerMasteroppgave i naturfagdidaktikk. Dialogen mellom lærer og elev i utforskende naturfag
LUP Trine Hanssen Masteroppgave i naturfagdidaktikk Dialogen mellom lærer og elev i utforskende naturfag The dialogue between teacher and student in inquiry science Master i realfagenes didaktikk 2018
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerSpråk og skriveferdigheter
Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLast ned Vi kan lykkes i realfag. Last ned. ISBN: Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Vi kan lykkes i realfag Last ned ISBN: 9788215027982 Antall sider: 206 Format: PDF Filstørrelse: 26.43 Mb Norske elevers kompetanse i naturfag og matematikk er testet og her er rapporten! TIMSS
DetaljerPROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE
PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE Planen er utarbeidet av Trine Borøchstein og Bjørn Sørli Side 1 av 9 Innledning Atlanten ungdomsskole er en av deltakerne i nettverket Vurdering for læring Nordmøre skoleåret
DetaljerKulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg
Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.
Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?
DetaljerTemaoversikt PPU og LUR
Temaoversikt PPU og LUR 2017-2018 Grønt: Innføringssamlinger med didaktikk og pedagogikk Blått: Didaktikk-samlinger Svart: Pedagogikk-samlinger PPU heltid og LUR 4. år skal delta på alle samlingsukene.
DetaljerTid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
DetaljerP4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen
P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom
DetaljerLast ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland. Last ned
Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland Last ned Forfatter: Merethe Frøyland ISBN: 9788279352952 Antall sider: 201 Format: PDF Filstørrelse:33.06 Mb En variert undervisning er for viktig
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerRessurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag
Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Erik Fooladi Naturfagsenteret / Høgskulen i Volda Sist oppdatert 31.3.2017 1 Innholdsfortegnelse Ressurser til lesing av fagtekster i naturfag
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerÅrsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn
Årsplan «Naturfag» 2019-2020 Årstrinn: 2.trinn Lærere: Vibeke Wågsæther, Ingrid Wicklund Messel, Bente Slater & Marius Wathne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerBruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016
Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016 Hva er matematikk? Måter å se matematikk på: Regler resonnering Redskap eget fag Huske kreativitet
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerLast ned I klasserommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I klasserommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned I klasserommet Last ned ISBN: 9788279353379 Antall sider: 144 Format: PDF Filstørrelse:25.46 Mb Mye av faglitteraturen i dagens lærerutdanninger handler om hvordan lærere bør planlegge, gjennomføre
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
Detaljer