Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Første kursdag

2 Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag

3 Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: Velkommen til Vitensenteret! Praktisk informasjon og velkomstforsøk Martin :05 Kort innføring av Forskerføtter og leserøtter Legitimering ved hjelp av læreplanen (+ vise kompetansemålene på nettsiden) Informasjon om nettsidene :15 Pause Kort gjennomgang av Utforsking 1 i «Kjemiske endringer» Gjennomføre økt 1.1 Introduksjon av enheten Før-under-etter lesing Gjennomfører økt 1.2 (Utforskende arbeidsmåter) Lunsj Kjemiforståelse og begreper: I. Stoffer II. Kjemiske reaksjoner III. VGG-reaksjonen :00 Pause 14:00 16:00 Gjennomgang av enheten «Kjemiske endringer» fortsetter Gjennomføre økt 1.3 Skriv en instruksjon Gjennomføre økt 1.4 Oppsummering av dagen hvordan har vi jobbet som forskere i dag? Utdeling av bokser. Oppgave til neste samling - Gjennomføre de første ti øktene i Utforske blandinger - Velge ut en sekvens/episode som fungerte godt og begrunne hvorfor - Velge ut en sekvens/episode som var utfordrende og begrunne hvorfor - Lag en PP-slide for hver episode til neste samling Marianne Ødegaard/Jane Braute Jane/ Marianne Nina/ Ellen Marianne/ Jane Marianne/ Jane

4 Etterutdanningskurs for lærere i naturfag for trinn Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Kursdag I Utforske kjemiske endringer Kursdag II Partikkelmodellen Kursdag III Spenning med strøm Nettverksmøter Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Integrere grunnleggende ferdigheter for bedre læring Nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Resultater fra forskning Sjanger, nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling og oppsummering av «Kjemiske endringer» Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema med utforskende aktiviteter Nøkkelbegrep og vurdering Flere Forskerføtter ressurser Oppsummering av kurset Lærerdrevne nettverk Erfarings deling Refleksjon Prøve ut flere FFLRprogram Et semester Neste semester

5 Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute, Maria Gaare Dahl Naturfagkonferansen, Oslo

6 Begrunnelser for FFLR Kunnskapsløftet: Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter Reviderte læreplaner Behov for gode modeller Behov for støttende læringsressurser for lærere og elever. Naturvitenskapelig allmenndannelse Rekruttering til realfagene

7 Forskerføtter og leserøtter UC Berkeley Lawrence Hall of Science Forsknings- og utviklingsprosjekt: Å lære naturfag vha. grunnleggende ferdigheter Å lære grunnleggende ferdigheter vha. naturfag Utvikle en undervisningsmodell på grunnlaget Forskningsbasert utvikling (design research) Lærerne på kurs hjalp oss å utvikle modellen og undervisningsmaterialet ved å samarbeide under forskningsprosessen

8 PRINSIPPER: Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å variere læringsaktivitetene Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Se det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Skriv det! Si det! Les det!

9 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Erfaring Tekst Systematisk veksling Fokus på språk

10 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Utforskning er drevet av nysgjerrighet. Undring, stille spørsmål, lese bøker for å finne ut hva andre har lært, planlegge undersøkelser, Observere, samle og analysere informasjon, Reflektere over det man har lært i lys av nye bevis, foreslå forklaringer og forutsigelser, alternative forklaringer, forandre mening Bruke kritisk og logisk tenkning Leseforståelses-strategier likner utforskingsstrategier

11 Få begreper om gangen Forskerord: observere, bevis/evidens, predikere, hypotese, trekke en slutning Fagord: kjemisk reaksjon, egenskaper, atom, magnetisk, kraft Forskerordene hjalp elevene å komme inn i forskerverdenen. Lærer, 5.klasse

12 Utforskning skaper engasjement som kan utnyttes i lese-, skrive- og muntlige aktiviteter! Lese-, skrive- og muntlige aktiviteter gir struktur til utforskningen i naturfag! sier Marianne

13 naturfag.no/forskerføtter Lærerveiledning på nett Bøker i ulike sjangre Bokser med utstyr

14 Utprøving av Kjemiske endringer

15 Kjemiske forandringer Utforskning 1 (10 økter) Lese bok Hva kjennetegner kjemiske reaksjoner? Observere en kjemisk reaksjon VGG (VarmGulGass) (natron, CaCl 2, fenolrødt) Skrive en vitenskapelig oppskrift - prosedyre Gjenta VGG for å forstå lage hypotese med og uten fenolrødt Stoffer m/fenolrødt u/fenolrødt Observasjon Lage modeller av molekyler Utforske VGG vha atomer, molekyler, kjemiske formler Skrive ny prosedyre

16 Kjemiske forandringer (10 økter) Utforskning 2 Stoffer Observasjon Lese bok med fokus på: spørsmål, hypotese, variable, framgangsmåte, kreativitet Variabel, data, nye spørsmål VGG Hypoteser og datatabeller Planlegge og revidere framgangsmåte Lage og presentere poster på konferanse Lese bok med fokus på hva man trenger for å lage en presentasjon Skrive forklaringer Utføre forsøk + sikkerhet

17 Før lesing Kjemiske reaksjoner overalt Les påstandene under før du leser boka Kjemiske reaksjoner overalt. Hvis du er Enig i påstanden, skriver du «E». Hvis du er Uenig, skriver du «U». Alt i hele verden er laget av kjemiske stoffer. Fargeendring er alltid bevis for en kjemisk reaksjon. Alle kjemiske reaksjoner gir fra seg varme. Når en sykkel ruster, er det bevis for en kjemisk reaksjon. Kjemiske reaksjoner skjer med ting du bruker og ser hver dag.

18 Før lesing:

19 Etter lesing:

20 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

21 Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

22 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

23 Tekster har flere roller Hver rolle er koblet til hva forskere faktisk gjør, og til måter å lære og kommunisere naturvitenskap på

24 5 roller for tekster 1. Kontekst for utforskende undersøkelser (Bruke tekster til koble elevenes erfaringer i naturfag til verden utenfor skolen) 2. Modellere hvordan forskere jobber (Kan modellere hele utforskningen fra spm til konklusjon og gi rike modeller for spesifikke utforskende ferdigheter: hva nøyaktige observasjoner er, sammenligne og klassifisere ting, trekke slutninger og komme med forklaringer basert på innsamlede bevis) 3. Støtte førstehånds utforskning (faktatekster, f.eks. feltguider, håndbøker og andre oppslagsbøker kan gi info som støtter pågående utforskning) 4. Gi mulighet for andrehånds undersøkelser (interagere med data, tolke data som presenteres, trekke konklusjoner basert på disse, data i tekster kan være mer nøyaktig og konsistent større sannsynlighet for meningsfulle konklusjoner) 5. Levere innhold (info som er vanskelig tilgjengelig: for farlig eller dyrt, for stort eller lite, for langt unna, tar for lang tid med førsthånds utforskning, tradisjonell rolle for tekster i nat.vit.) Cervetti & Barber (2008)

25 Leseforskning Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner mer enn sosioøkonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Det mest distinkte trekke hos spesielt gode leselærere er at de systematisk legger til rette for samtaler om tekstene elevene leser og dermed kontinuerlig modellerer hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009) Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)

26 Tekster i Forskerføtter (Seeds/roots) Hvert tema har 4-9 bøker i ulike sjangre Tekstene er utviklet rundt kjernebegreper og prosesser relatert til hvert tema, antall unike, vanskelige ord er begrenset

27 Lesing i Forskerføtter Tekster leses ofte to ganger Parlesing Øve på å lese og øve på å følge med Plenumslesing Sikrer alle elevene lik tilgang til innholdet Repetisjon Detaljerte lærerveiledninger legger til rette for tekstsamtaler Lesestrategier AFK Stille spørsmål

28 Bøkene

29 Kjemiske forandringer overalt Alt er lagd av kjemiske stoffer Kjemiske reaksjoner Stoffer endrer seg - nye stoffer - nye egenskaper. 12 kjente kjemiske forandringer Identifisere kjennetegn endring i smak, farge, temperatur eller produksjon av gass, lys eller elektrisitet Naturfaglig informasjon kobles til hverdagslige eks.

30 Håndbok for kjemiske undersøkelser For planlegging, gjennomføring og tolkning av resultater Informasjon om Sikkerhet Materialer Vanlige og sikre stoffer Bevis som kan observeres Variabler som kan endres Hint til spørsmål som kan utforskes Atomer og molekyler Kjemiske formler Det periodiske system Benyttes til Få ideer til egne undersøkelser Oppslagsbok

31 Skriving

32 Økt 1.3 Introduser instruksjonstekster Mange ulike måter å skrive på til ulike formål Ett formål er å fortelle hvordan noe skal gjøres Da dere ble veiledet gjennom VGGundersøkelsen, leste Jane en tekst som kalles instruksjon Forskere både bruker og skriver ofte instruksjonstekster

33 Økt 1.3 Naturfagsord - hverdagsord Naturfagsord Instruksjon Hverdagsord Forklare hvordan man gjør noe

34 Utforske eksempler på instruksjonstekster Nøttekake med gul krem Ingredienser BUNN: 4 eggehviter 150 gr. sukker 100 gr. hasselnøtter 25 gr. Mandler GUL KREM: 4 eggeplommer 1 dl. kremfløte 100 gr. sukker 1 ts. vaniljesukker 125 gr. margarin Slik gjør du BUNN: Stivpisk eggehvitene. Visp deretter inn sukker. Hasselnøtter og mandler males og has i sukker og hviteblandingen. Røren helles i en godt smurt rund form, 24 cm(en fordel om det legges bakepapir i bunnen)stekes ved gr. i ca 40 minutter på nederste rille. 1-2 eksempler til hver gruppe. Noen min. til å GUL KREM: Smelt margarin, avkjøles noe. Kok undersøke opp andre tekstene og ingrediensene, tilsett deretter margarinen litt av gangen. Rør snakke om hvordan de til det blir en glatt glasur. Helles over den avkjølte kakebunnen og pyntes med hakkede er bygd hasselnøtter. opp Kan spises når kremen har stivnet litt. Oppbevares i kjøleskap.

35 Utforske eksempler på instruksjonstekster

36 Utforske eksempler på instruksjonstekster Diskuter poenget med instruksjonstekster Selv om disse tekstene er forskjellige handler alle om å forklare hvordan man kan gjøre noe eller lage ting alle er instruksjoner

37 Hvorfor skriver noen en instruksjonstekst? Alle instruksjonstekster har som mål å fortelle andre hvordan de skal gjøre noe eller lage noe

38 Kjennetegn på instruksjonstekster En instruksjon Diskuter eksemplene forteller hvordan man gjør eller lager noe har en tittel har en utstyrsliste i begynnelsen har en fremgangsmåte med nummererte trinn oppgir nøyaktige mengder har med detaljer slik at leserne vet hva de skal gjøre bruker instruksjonsverb (bruk, mål opp, skriv ) Hvem er mottaker / leser? I økt 1.6 skal elevene skrive en ny instruksjon og følge den Elevene skal skrive instruksjonen for VGGreaksjonen