Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016
|
|
- Arnhild Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016
2 Kurs i nettverk Vise eksempel på hvordan kurs kan gjennomføres og eventuelt sette i gang videre arbeid i et nettverk
3 Tenk par - del Hvilke type kursvirksomhet tror du vil sikre et langsiktig og helhetlig utviklingsarbeid med realfag (i din kommune)? Tenk i ett minutt (tenk!) Diskuter med naboen i 1 minutt (par!) Del i plenum (del!)
4 Kursmodellen Nøkler til naturfag
5 Etterutdanningskurs for lærere i naturfag for trinn Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Kursdag I Utforske kjemiske endringer Kursdag II Partikkelmodellen Kursdag III Spenning med strøm Nettverksmøter Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Integrere grunnleggende ferdigheter for bedre læring Nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Resultater fra forskning Sjanger, nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling og oppsummering av «Kjemiske endringer» Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema med utforskende aktiviteter Nøkkelbegrep og vurdering Flere Forskerføtter ressurser Oppsummering av kurset Lærerdrevne nettverk Erfarings deling Refleksjon Prøve ut flere FFLRprogram Et semester Neste semester
6 Hvem har deltatt på dette kurset i Innlandet?
7 Tolga Karmøy Kongsvinger/ Eidskog
8 Hva handler dette kurset om?
9 Forankret i læreplanen, men også i internasjonale trender
10 Internasjonale trender Utforskende naturfag Lærere oppfordres til å bruke utforskende arbeidsmåter i undervisningen som et virkemiddel for å bedre elevers forståelse av naturvitenskapelige begreper og arbeidsmåter (Minner, Levy & Century, 2009) Science and literacy Å lære det naturvitenskaplige språket er en viktig del av naturfagundervisningen (Wellington & Osborne, 2001; Mortimer & Scott, 2003) LK06/13 Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter National Science Standards National Research Council (1996) Rocard-rapporten EU (2007)
11 LK06/13 Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Det handler å Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, stille spørsmål, sette seg inn i et tema eksperimentering, innhente og sortere systematiske ulike typer informasjon observasjoner, diskusjoner, lese kritisk vurdering, argumentasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger begrunnelser registrere, for bearbeide konklusjoner og tolke data og formidling. Forskerspiren sammenligne skal ivareta med andres disse resultater, dimensjonene i argumentere for gyldigheten av resultater opplæringen og integreres de andre diskutere egne resultater i lys av teori hovedområdene. skriftlig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!
12 LK06/13 Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster For eksempel ved å identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter,
13 Forskerføttermodellen Kjemiske endringer
14 Utviklet ved Lawrence Hall of Science Forskningsbasert Oversatt og tilpasset norske forhold Lærerveiledning og ressurser på naturfag.no Alle oversatte enheter er tilgjengelig for lærere som har gått på kurs
15 Lærerveiledning på nett Elevbøker Utstyrsbokser
16 Hovedprinsipper 1. Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. Fokus på få begreper 4. Eksplisitt undervisning 5. Hvordan forskere jobber Læringsforløp over flere uker gir robust læring
17 Utforskende aktiviteter Tema/ Observasjon Stille et spørsmål Lage en hypotese Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre et eksperiment Kommunisere resultater Notere og organisere data Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultater Model from Seeds/Roots, Barber (2009)
18 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds undersøkelser Systematisk veksling Erfaring Tekst Fokus på språk og begreper
19 Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør Systematisk det! Si det! Les variasjon det! Skriv det! av Si det! aktiviteter Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Diskutere resultater. Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les Skriv Hvilket det! Gjør lim er det det! Skriv Les det! det! Si Gjør Gjør det! Les det! Elever skriver ned Gjør det! Skriv det! Les beste? det! Si det! oppskriften Gjør Undre det! over Si hva det! ting er Les Elever det! lager Skriv sitt eget det! lim Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv laget det! av og hvorfor Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det!
20 Begreper og begrepsforståelse Fokus på et lite utvalg nøkkelbegreper som elevene møter gjentatte ganger gjennom skrive, gjøre, lese og snakke Utvikles gradvis over tid: Å forstå et ord - ikke et enten eller fenomen, det varierer fra at man gjenkjenner ordet og vet man har hørt det før, til man kan bruke det aktivt på tvers av, og i nye situasjoner
21
22 Eksplisitt undervisning Tydelige mål Tydelige oppgaver Begrunnelser for hvorfor f.eks. lesestrategier Eksplisitt på hvordan forskere jobber Eksplisitt på begreper og koblinger mellom begreper f.eks. ved bruk av begrepsvegg
23 Mot slutten av dagen.. Hvordan forskere jobber Ikke bare praktisk Jobber mye med tekster Begrepene er viktig når forskere skal kommunisere om, og forstå det de gjør Verken forskere eller elever kan lære alt ved å bare gjøre de må også kunne lese, skrive og diskutere
24 Etterutdanningskurs for lærere i naturfag for trinn Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Praksis i skolene Gjennomføre Forskerføtter og leserøtter program Kursdag I Utforske kjemiske endringer Kursdag II Partikkelmodellen Kursdag III Spenning med strøm Nettverksmøter Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Integrere grunnleggende ferdigheter for bedre læring Nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling Utforske aktiviteter fra Forskerføtter og leserøtter Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema Resultater fra forskning Sjanger, nøkkelbegrep og vurdering Oppsummering Erfaringsdeling og oppsummering av «Kjemiske endringer» Faglig og fagdidaktisk innføring i dagens tema med utforskende aktiviteter Nøkkelbegrep og vurdering Flere Forskerføtter ressurser Oppsummering av kurset Lærerdrevne nettverk Erfarings deling Refleksjon Prøve ut flere FFLRprogram Et semester Neste semester
25 Program kursdag 1
26 Kjemiske endringer Utforskning 1 (10 økter) Lese bok Hva kjennetegner kjemiske reaksjoner? Skrive en vitenskapelig Observere en kjemisk oppskrift - instruksjon reaksjon VGG (Varmt, Gult, Gass) (natron, CaCl 2, fenolrødt) Gjenta VGG for å forstå lage hypotese med og uten fenolrødt Stoffer m/fenolrødt u/fenolrødt Observasjon Lage modeller av molekyler Utforske VGG vha atomer, molekyler, kjemiske formler Skrive ny instruksjon
27 Under lesing ØKT 1.1. KJEMISKE REAKSJONER OVERALT 1. Les og fokuser på spørsmål Skjer kjemiske reaksjoner bare på lab en? Les resten av boka i par Ha spørsmålet i bakhodet Plasser post-it-lapp ved svaret
28 ØKT 1.2. OBSERVERE EN KJEMISK REAKSJON Forberedelse av utstyr
29 Elevforsøk utført ved Skudeneshavn skole
30 Program kursdag 2 13 april Hva Ansvar: Velkommen Erfaringsdeling fra undervisningen Lekse til neste kursdag Kursholdere Anne Bergliot Pause Hvordan og hva skal de yngste elevene lære om Anne Holt stoffer? Lunsj Partikkelmodellen Anne Holt Pause Repetere forsøk som er gjort til nå. Øve på å vurdere gode forskerspørsmål. Lage hypotese. Pause Gjøre egne forsøk ut fra valgte spørsmål Skrive forklaring Posterpresentasjon og Forskerkonferanse Diskusjon gjennomføring for de yngste elevene Oppsummering Anne Bergliot Anne Holt
31 Kjemiske endringer
32 Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon VGG 2.2 Still spørsmål 2.3 Lag hypotese Vi tror at hvis.så... fordi VGG 2.6. Utfør forsøk 2.7 Konklusjon Vi fant ut at. Dette betyr at vår hypotese Kommuniser resultater
33 Modellering av hvordan gjøre systematisk undersøkelse (Kursdag 2, Karmøy)
34 Forskerkonferanse (Kursdag 2, Kongsvinger)
35 Partiklene =?Molekyler Hva er partiklene i VGG? Karbondioksid (Gass) Atomer Ioner? Elevene skal kunne beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler (etter 7. trinn) Natriumklorid(Salt) Kalsiumkarbonat (Kritt) Vann Tenk Par - Del
36 Program kursdag 3
37 Ohms lov
38 Oppgave til kursdag 2 og 3 1. Gjennomføre 5-10 økter i Kjemiske endringer 2. Skriftlig oppgave a) Velge ut én aktivitet dere opplevde som vellykket. Beskriv og begrunn (Hvorfor var dette vellykket?), maks ½ side b) Velge ut én aktivitet dere opplevde som utfordrende. Beskriv og begrunn (Hvorfor var dette utfordrende?), maks ½ side
39 Eksempler på erfaringsdeling
40 3. Vi jobbet godt med økt 1.3 Skriv en instruksjon. Derfor visste elevene hva som er viktig når en skal skrive en instruksjon. De var veldig flinke til å skrive nøyaktige mål og instruksjoner. En annen grunn til at økta fungerte godt var at det var et nytt eksperiment. Vi brukte også eksperimentet i et påskespill vi lagde til fellessamling på skolen. Påskeharen var forsvunnet og forskere måtte lage en ny. De gjorde dette eksperimentet og fikk fram gul påskefarge. En ny hare ble resultatet av at en hamster og fenolrødt, CO 2 og vann ble blandet Grindhaug skole Vi synes at det mest vellykkede ved programmet hittil er at vi overraskende lett får elevene med på den teoretiske delen av vitenskapelig metode. Dette tror vi skyldes at opplegget: - fin gradvis introduksjon av ord og uttrykk - god forslag til spørsmål - lesetekster som er skreddersydde til temaet - fin variasjon i arbeidsgangen Norheim skole
41 4 Hypotese og gjennomføring av forsøket gjorde vi på foreldremøte, elever og foreldre sammen. Da gikk vi fort igjennom boka, med elevene veldig deltakende, da de var kjent med innholdet på forhånd. Deretter titta vi på det de hadde skrevet om utgangsstoffene, før elever og foreldre sammen lagde hypotese. Gjennomføringen sammen med foreldrene var veldig vellykket. Skotterud skole, 2 trinn Elevene leverte over det jeg hadde trodd de skulle klare. De husket veldig godt. De erfarte at det var gøy å jobbe sammen fordi de da husket bedre og fordi de kunne dele på skriveoppgaven. De måtte diskutere/snakke sammen for å bli enige utfordrende, men en fin oppgave for klassen. Klassen har vært veldig engasjerte, nysgjerrige, vitebegjærlige. De har stilt spørsmål. De har tatt i bruk begrepene på sitt nivå Magnor skole, 2 trinn
42
43 4 Den leksjonen som jeg opplevde måtte tilpasses litt ekstra var «Forstå kjemiske reaksjoner» trinn syntes det var vanskelig å lage setninger/finne nøkkelsetninger. Her måtte vi jobbe mer sammen og i plenum enn i 6.-7.trinn. De eldste klarte dette mye lettere, og fikk lagd fine papirstrimler med gode setninger på. De mestret også bruken av ordkortene bedre, de yngste trengte mer hjelp til å lage setninger Eidskog Montessoriskole
44 5 Utfordringa er tida.vi brukte jeg en hel skoledag, 5 undervisningstimer. For å få tatt forsøket denne dagen, kunne jeg Vi opplever at det blir i overkant mye papirer/kopiering. Dette gjør at det blir utfordrende/ vanskelig både å holde - og å få oversikt over hva elevene til en hver tid trenger.dette kan lett forbedres ved at opplegget blir digitalisert f.eks. ved bruk av læringsstier Norheim skole (Karmøy) ikke bruke lenger tid på forberedelsene, men savner å gå enda mer grundig igjennom arbeidet elevene gjorde sjøl med gule lapper og heftet. rukket å gjøre alt Skotterud skole, 5 trinn Det var enormt mye tekst å forholde seg til, og mange forskjellige utskrifter. Jeg brukte veldig lang tid for å forberede meg, mer enn vanlig, og følte at det ikke var så lett siden jeg ikke følte eierskap til dette opplegget. Antall timer til rådighet begrenser også mengden av muligheter. Det store spørsmålet og jobben er å klare å tilpasse dette til det trinnet du jobber på. Korta skole
45
46 Veien videre Bygget opp på samme måte Ulike læringsstrategier Begrepsinnlæring
47 Kursmodellen Nøkler til naturfag Hvordan kan en slik type kursmodell sikre et langsiktig og helhetlig utviklingsarbeid med realfag (i din kommune)? Tenk par- del
48 Elverum stasjon (på vei til Kursdag 2, Tolga)
49 Konduktøren gjør VGG-reaksjonen
50 Hele på toget gjør VGG-reaksjonen
51 Hele på toget gjør VGG-reaksjonen
52 Hele på toget gjør VGG-reaksjonen
53 Gjennom Kirkenær på vei til Kongsvinger for å gjøre VGG-reaksjonen
54 Kantinesjefen på Kongsvinger høgskolesenter gjør VGG-reaksjonen
55 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen
56 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen
57 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen
58 Kantinesjefen gjør VGG-reaksjonen
59 Naturfagdidaktikere bruker VGG-reaksjonen i forskningen sin
60 Uteskolepedagog gjør VGG-reaksjonen
61 Uteskolepedagog gjør VGG-reaksjonen
62 Uteskolepedagog gjør VGG-reaksjonen
63 Uteskolepedagog analyserer data fra VGG-reaksjonen
64 Uteskolepedagog kommuniserer resultater fra VGG-reaksjonen
65 Hele Innlandet gjør VGG-reaksjonen
66 VGGreaksjonen gjør Innlandet litt gladere
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerForskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter
Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerSentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerFramtidas naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014
Framtidas naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret NOLES 02.10.2014 Spådom? Drømmer? Ønsker? Håp? Framtidas naturfag Allmenndannende, relevant og engasjerende vann Hvorfor naturfag? mat klima energi helse
DetaljerRevidert læreplan og GRF i naturfag
Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerUtforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016
Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerNaturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug
Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Ressurser naturfagsenteret.no Tidsskrifter Naturfagkonferansen og Forskerfrøkonferansen Bestill
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
Detaljer2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C
2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til
DetaljerRevisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell
Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå
DetaljerNaturfag 7. trinn
Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell
DetaljerÅrsplan i Naturfag 2017/2018
Årsplan i Naturfag 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: 34-37 Det spirer 38-40 Energi i mange former Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende ferdigheter: blomsterplanter og Forklare
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Naturfag Trinn: 7 Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..) Arbeidsmåter
DetaljerNaturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerSKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2017/2018 FAG: Naturfag Uke Tema og kompetansemål læringsresurser Eureka 8 FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland Grunnleggende ferdigheter TRINN: 8. VFL og
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerNaturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9
Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerLesing og skriving i naturfag!
!!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerModul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerDybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017
Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 7 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerForskning tilbake til klasserommet
Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute,
DetaljerHELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.
HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerBudding Science and Literacy
Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag
ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og
DetaljerLOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE
For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerFire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument
Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer
DetaljerNøkler til naturfag Sluttrapport
Nøkler til naturfag Sluttrapport September 1 2016 Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Etterutdanning i naturfag for lærere på 5.-7.trinn (saksnr 2013/1255) Innhold Sammendrag... 2 Samarbeidsmodell for kurstilbydere...
DetaljerÅrsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012
Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.
Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerNATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008
NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning
DetaljerLESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo
LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerElevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerNøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn
Nøkler til naturfag etterutdanning for lærere på 5. 7. trinn Involverte institusjoner: Node Institusjon 1 Oslo Naturfagsenteret (ansvarlig) Skolelaboratoriet i fysikk, UiO Skolelaboratoriet i kjemi, UiO
DetaljerKjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU
Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
Detaljer