Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Transkript

1 ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. 1. formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser 2. samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 3. bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid 4. trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon 5. lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet.

2 6. planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene 7. undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 8. undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter 9. beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk 10. fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 11. beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 12. forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 13. beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 14. forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 15. samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 16. bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår 17. beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet

3 18. gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt 19. forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær 20. undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen 21. gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene 22. beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 23. forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 24. gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 25. planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 26. planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt 27. beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling Kompetansemål Årstrinn X X 2 X X 3 X 4 X X 5 6 X X 7 X X 8 X X 9 X X 10 X X X

4 16 X X X 19 X X 20 X X 21 X 22 X 23 X 24 X 25 X 26 X 27 X Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Periode Kompetansemål Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer August - september 9, 1 Tema: Store og viktige oppdagelser: Carl von Linné og Charles Darwin. Jeg kjenner til hvordan Carl von Linné gjorde et sorteringsarbeide i forhold til planter og dyr. Jeg vet hva evolusjonsteorien er og kan forklare den Jeg kan fortelle om Alexandre Flemming og pencillinet. September 9, 6 Tema: I bekkedalen Jeg kan beskrive kjennetegn til noen dyr som bor ved bekken.

5 Oktober Kunnskapsløftet dekker ikke dette temaet. Men mener det er viktig at elevene lærer dette. Jeg kan forkalre hvorfor fuglene synger om våren. Jeg kan fortelle om miljøfaktorer som truer mange bekker og elver. Tema: Skjelett og muskler Jeg kan beskrive hvordan skjelettet er bygd opp. Jeg kan beskrive hvordan musklene får kroppen til å bevege seg. Kunne beskrive skjelettet til noen virveldyr. November 16, 1 Tema: verdensrommet Jeg kan beskrive andre himmellegemer i solsystemet. Jag kan beskrive hvordan naturvitenskapen mener jorda er blitt til. Uteskole

6 Desember/ januar 18 Tema: Luft i bevegelse Jeg kan ved hjelp av eksempler hvordan en energiform kan gå over til andre energiformer. Jeg kan forklare hvordan en varmluftsballong virker. Jeg kan forklare hvordan vindenergi blir benyttet i drager, seilbåter og andre vindaktiviteter. Jeg kan planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind. februar 19, 4 Tema: Alle snakker om været Jeg kan lese og forstå værkart. Jeg kan beskrive hvordan vind og nedbør oppstår. Jeg kan fortelle om vær og klima i Norge. Jeg kan fortelle om vær og klima i Norge.

7 Mars 20 Tema: Lyd April 6,9 Tema: I barskogen Jeg kan gjøre forsøk med lyd Jeg kan forklare hva som skjer når vi lager lyd. Jeg kan beskrive hvordan vi kan høre og forstå lyder. Jeg kan forklare hva støy er, og hvordan vi kan skjerme oss mot den. Jeg kan beskrive hva ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd. Jeg vet hva som kjennetegner en barskog Gjøre undersøkelser. Jeg kan navn på planter og dyr som lever her. Jeg kan beskrive noen sopper og moser som gror her. Mai 7, 9, 8, 2 Tema: Vakre vekster. Blomstenes deler. Pollinering. Jeg kan navnet på og funksjonen til de ulike plantedelene. Uteskole

8 Juni 6,9 I edelløvskogen Jeg kan beskrive hva som gjør at noen planter hører til samme familie. Jeg vet hva som skjer når en plante pollineres. Jeg kjenner til hva som gjør at insektene besøker forskjellig blomster. Jeg kan beskrive hva som skjer når et frø spirer Jeg kan forklare frøets oppbygging og hvordan frøene ofte blir spedd. Jeg kan finne ut hvilke frø ulike frukter har. Jeg kan forklare bladenes funksjon. Jeg kan undersøke planter. Jeg kan beskrive noen krypdyr. Uteskole Uteskole

9 Planen sendes skoleeier til orientering og legges ut på skolens hjemmeside Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. 28. formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser 29. samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 30. bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid 31. trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon 32. lese og forstå faremerking på hverdagsprodukter Mangfold i naturen

10 Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 33. planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene 34. undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon 35. undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter 36. beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk 37. fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 38. beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 39. forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering 40. beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen 41. forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer 42. samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet.

11 I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 43. bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår 44. beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet 45. gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt 46. forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær 47. undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen 48. gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene 49. beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen 50. forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler 51. gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 52. planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer 53. planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt 54. beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling