Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utforskning 2 i Kjemiske endringer"

Transkript

1 Utforskning 2 i Kjemiske endringer

2 Kjemiske endringer

3 Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon Kommuniser resultater Vi fant ut at. Dette betyr at vår hypotese.

4 Forskningskonferanse Dagens aktiviteter skal munne ut i et forskningskonferanse-rollespill. Hver gruppe skal planlegge og gjennomføre et forsøk for å finne ut mer om VGG. Hver gruppe skal lage en forskerplakat og holde en kort (3min) presentasjon av sitt forskningsprosjekt. Tema: Hvordan virker VGG-reaksjonen?

5 Tittel på forskerplakaten Forskerspørsmål Instruksjon (Utstyr og fremgangsmåte) Hypotese Datatabell Forklaring og konklusjon

6 «Bobler som sprekker» (2.1) Boka fungerer som en intro og en støtte til det elevene senere skal gjøre

7 2.2 Lage spørsmål som de skal undersøkelse Om VGGreaksjonen Sammenlignende spørsmål Skal kunne finne svar ved å gjøre forsøk Amina og Peter ønsket å velge ett spørsmål de kunne undersøke. De tenkte på det første spørsmålet: Hva er gjær? Det spørsmålet virket ikke så lett å undersøke. De bestemte at de kunne finne svaret på det i en bok senere. Og de visste at hvorfor-spørsmål er vanskelige å undersøke. Begge likte spørsmålet om å lage gass raskere. Så de bestemte seg for å undersøke dette spørsmålet: Kan vi lage gass raskere hvis vi bruker varmt vann?

8 2.1. Bobler som sprekker (forberedelse) Elevene leser boka «Bobler som sprekker» om to barn som gjør et systematisk forsøk hjemme på kjøkkenet. En undersøkelse der du f.eks. kan sammenligne to reaksjoner der alt er likt, unntatt en ting Boka modellerer for elevene hvordan de skal gjøre sitt eget forsøk.

9 Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål (2.2) Lag hypotese (2.3) Vi tror at hvis.så... fordi Planlegg utførelsen (2.4) VGG Utfør forsøket (2.6) Konklusjon (2.7) Kommuniser resultater (2.10) Vi fant ut at. Dette betyr at vår hypotese.

10 2.2 Lag spørsmål til en undersøkelse Håndbok om kjemiske undersøkelser S og Undersøke et eksempel på et spørsmål: Hva skjer med atomene? side 8

11 Hva skjer når du blander natron og eddik? En situasjon To situasjoner som kan sammenlignes Når du blander natron og eddik, dannes det gass. Hvis du bruker dobbelt så mye eddik, vil det påvirke hvor mye gass det dannes?

12 Veiledning til spørsmål som kan undersøkes (UA 12) 1. Spørsmålet hjelper deg å lære mer om VGG-reaksjonen. A. Hva skjer hvis du dobler mengden av natron i VGG-reaksjonen? B. Hva skjer når du blander salt og sukker? 2. Spørsmålet kan undersøkes, og er ikke et spørsmål du kan finne svaret på i en bok. A. Hva er kalsiumklorid? B. Hva skjer hvis du blander bare kalsiumklorid og vann? 3. Spørsmålet kan besvares med én undersøkelse og i løpet av én naturfagstime. A. Hva er alle de forskjellige kjemiske reaksjonene du kan lage med trygge husholdningsprodukter? B. Endrer fenolrødt farge når du blander det med: eddik, olje, Farris eller sukkervann? 4. Utstyret du trenger er lett å få tak i, billig eller allerede i klasserommet. A. Hva skjer hvis du bytter ut natron med salt i VGG-reaksjonen? B. Hva skjer hvis du bytter ut natron med knuste diamanter i VGG- reaksjonen?

13 5. Undersøkelsen skal være trygg. A. Kan jeg få en vannflaske til å eksplodere med en kjemisk reaksjon? B. Blir det dannet like mye gass i VGG-reaksjonen uansett om vi bruker varmt eller kaldt vann? 6. Spørsmålet kan undersøkes med et sammenlignende forsøk. A. Blir VGG-reaksjonen annerledes hvis utgangsstoffene er iskalde og ikke romtempererte før vi blander dem? B. Hva skjer hvis vi bruker masse kalsiumklorid i VGG-reaksjonen?

14 Om gassutvikling, fargeendring eller temperaturendring? Hvorfor 3? Fordi man skal diskutere hvilket som er best. Diskusjon fører til refleksjon og læring. Lag tre forslag til forskningsspørsmål. Hjelpespørsmål for å finne et gjennomførbart forskningsspørsmål.

15

16 Veiledning til spørsmål som kan undersøkes (UA 12) 1. Spørsmålet hjelper deg å lære mer om VGG-reaksjonen. A. Hva skjer hvis du dobler mengden av natron i VGG-reaksjonen? B. Hva skjer når du blander salt og sukker? 2. Spørsmålet kan undersøkes, og er ikke et spørsmål du kan finne svaret på i en bok. A. Hva er kalsiumklorid? B. Hva skjer hvis du blander bare kalsiumklorid og vann? 3. Spørsmålet kan besvares med én undersøkelse og i løpet av én naturfagstime. A. Hva er alle de forskjellige kjemiske reaksjonene du kan lage med trygge husholdningsprodukter? B. Endrer fenolrødt farge når du blander det med: eddik, olje, Farris eller sukkervann? 4. Utstyret du trenger er lett å få tak i, billig eller allerede i klasserommet. A. Hva skjer hvis du bytter ut natron med salt i VGG-reaksjonen? B. Hva skjer hvis du bytter ut natron med knuste diamanter i VGG- reaksjonen? 5. Undersøkelsen skal være trygg. A. Kan jeg få en vannflaske til å eksplodere med en kjemisk reaksjon? B. Blir det dannet like mye gass i VGG-reaksjonen uansett om vi bruker varmt eller kaldt vann? 6. Spørsmålet kan undersøkes med et sammenlignende forsøk. A. Blir VGG-reaksjonen annerledes hvis utgangsstoffene er iskalde og ikke romtempererte før vi blander dem? B. Hva skjer hvis vi bruker masse kalsiumklorid i VGG-reaksjonen?

17 Lag hypoteser Bobler om sprekker Side 6-7

18 Barnas hypotese: «Hvis vi bruker varmere vann så vil det raskere dannes gass i reaksjonen fordi vi vet at mange reaksjoner skjer raskere ved høyere temperaturer».

19 Kan vi lage gass raskere hvis vi bruker varmt vann? Hypotesen er et mulig svar på spørsmålet ditt. Derfor må du ha med spørsmålet som en del av hypotesen. Vi tror at jo varmere vann vi bruker, jo raskere vil det dannes gass i reaksjonen. Det er fordi vi vet at mange reaksjoner skjer raskere ved høyere temperaturer. Å skrive en hypotese vil forberede dere på å planlegge undersøkelsen. Den vil hjelpe dere ved å sørge for at undersøkelsen vil gi dere beviser knyttet til hypotesen. Undersøkelsen deres bør teste hypotesen og hjelpe dere med å svare på spørsmålet deres.

20 Håndboka Datatabeller

21 FA planlegg undersøkelsen

22 2.6 utfør egne forsøk Husk å skrive data inn i tabellen Rydd opp FA43

23 Ta på student/lærer-rolle.. Teori og resultater fra forskningsprosjektet: Faser i en utforskning

24 Tid anbefalt til de utforskende fasene i Kjemiske endringer utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunisere 50 0 Forberedelse Data Diskusjon Kommunisere

25 Tid anbefalt til de utforskende fasene i Kjemiske endringer utforskning Kommunisere Diskusjon Data Forberedelse

26 Sammenliknet med lærerveiledning: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Communication Discussion Data Preparation 30 % 20 % 10 % 0 % Birgit Teacherguide (Birgit) I Ellinor Emma Teacherguide (Ellinor & Emma) (Percent of the time coded as inquiry)

27 2.7. Skriv forklaringer Forklaring: Blande fenolrødt, vann og karbondioksid Spørsmål som er undersøkt: Hva skjer når dere blander fenolrødt, vann og karbondioksid? UA17 Påstand: (Hva er svaret på spørsmålet deres?) Det skjer en kjemisk reaksjon når man blander fenolrødt, vann og karbondioksid. ** Håndbok side tempendring s , Fargeendring s , Gassutvikl. S Bevis og begrunnelse: (Hva observerte dere, og hvordan støtter det påstanden deres?) Vi tok karbondioksid fra pusten vår oppi fenolrødt blandet med vann. Vi observerte at den røde væsken først ble oransje, og så gul. Dette kan ha vært en kjemisk reaksjon, for fargeendring er et av bevisene for at det kan ha skjedd en kjemisk reaksjon. (Hva tror dere skjedde med atomene og molekylene?) Vi tror at karbondioksidmolekylene (CO2) fra pusten vår reagerte med vannmolekylene (H2O) og dannet en syre, fordi vi vet at fenolrødt blir gul når den blandes med en syre. Vi er ikke sikre på hvilken syre det er, men molekylene i syren må være laget av de samme atomene som var i utgangsstoffene. **

28 Fyll inn i forskerplakaten Tittel på forskerplakaten Instruksjon (Utstyr og fremgangsmåte) Fordel roller. Hvem skal si hva under presentasjonen? Forskerspørsmål Hypotese Forklaring og konklusjon Datatabell Husk forskerrollen! Bruk forskerspråk!

29 Forskningskonferanse som rollespill Elever i rolle som forskere i forskningsgrupper Lærer i rolle som konferanseleder (utnytt like og ulike funn i gruppene!) Organiser presentasjonene etter tema (fargeforandring, gassutvikling, temperaturendring). Da er det lettere å få diskusjon på tvers av gruppene. Korte presentasjoner, spørsmål til gruppene i plenum eller når man går rundt. Akkurat slik forskere gjør.

30 Forskningskonferanse Få oversikt over hvilke grupper som har utført forsøk for å måle gass, temperatur og fargeendring. Hvis tid kan forskerplakatene henges opp etter tema og gruppene står ved sin plakat. La grupper innenfor hvert område (gass, temp, farge) presentere etter hverandre. Da kan man ha en diskusjon etter hvert område om likheter og forskjeller. Elevene kan mye om VGG og hypoteser, så de kan gi tilbakemeldinger og stille spørsmål. Er hypotesen styrket? På en forskerkonferanse der forskerplakatene henger oppe er det vanlig å gå rundt og stille spørsmål og prate med de forskerne som har laget plakaten. Så det er mulig å gjøre i klasserommet også, men for å få en felles opplevelse i klassen kan man også ta det i fellesskap.

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

Detaljer

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Kurs i nettverk Vise eksempel på hvordan kurs kan gjennomføres og eventuelt sette i gang videre arbeid i et nettverk Tenk par - del Hvilke type

Detaljer

Hva skjer med Atomene?

Hva skjer med Atomene? Hva skjer med Atomene? Hva skjer med Atomene? Suzanna Loper INNHOLD INNLEDNING............................................... 4 UNDERSØKELSE 1 Hva skjer når du blander natron og eddik?........................

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Innhold Undersøk kjemiske reaksjoner............... 4 Hvordan bruke denne boka................ 5 Undersøk på

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Håndbok om kjemiske undersøkelser

Håndbok om kjemiske undersøkelser Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Naturfagsenteret Det er ikke tillatt å trykke opp eller videredistribuere denne boka. Innhold

Detaljer

Jonathan Curley Darryl Ligasan

Jonathan Curley Darryl Ligasan Jonathan Curley Darryl Ligasan Jonathan Curley Darryl Ligasan Naturfagsenteret Det er ikke tillatt å trykke opp eller videredistribuere denne boka. Da Peter ble med Amina hjem etter skolen i går, bakte

Detaljer

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass 1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Utvider svampen seg med ulike fart i ulike. temperaturer og væsker?

Utvider svampen seg med ulike fart i ulike. temperaturer og væsker? Utvider svampen seg med ulike fart i ulike temperaturer og væsker? Levert av: Klasse 4D, Eiksmarka skole, 2019 1 Innholdsfortegnelse Innhold side Problemstilling s. 1 1. Dette vet vi fra før s. 3 2. Hypoteser

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Kjemiske reaksjoner overalt Ashley Chase

Kjemiske reaksjoner overalt Ashley Chase Kjemiske reaksjoner overalt Ashley Chase Kjemiske reaksjoner overalt Innhold Kjemiske reaksjoner.......................... 5 Epler blir brune............................. 10 Fyrverkeri eksploderer.......................

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad 24. november 2010 Kurs i regi av Bergen kommune Vev er bygget opp av celler 1 Det

Detaljer

Gassballong. alfaglig spesialis. alfag

Gassballong. alfaglig spesialis. alfag alfaglig spesialis Gassballong alfag Opplegget er raskt og enkelt å gjennomføre uten store krav til utstyr. En flaske fylles med natron og eddik som gir gassdannelse i påmontert ballong, slik at den blåses

Detaljer

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning Click to edit Master title style Rike oppgaver.eller rik undervisning Rike oppgaver hva tenker du? Hva kjennetegner rike oppgaver? Hvorfor vil du arbeide med rike oppgaver? o Blir undervisningen god når

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Kva skjer med atoma?

Kva skjer med atoma? Kva skjer med atoma? Kva skjer med atoma? Suzanna Loper INNHALD INNLEIING.................................................. 4 UNDERSØKING 1 Kva skjer når du blandar natron og eddik?........................

Detaljer

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk

Detaljer

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D Matematikk 2 1-7 Hjemmeeksamen i gruppe, Høst 2012 Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl. 9.00 Sett D Oppgaven tar utgangspunkt i den vedlagte casen. Eksamensbesvarelsen skal være en analyse

Detaljer

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez

Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez Løs Mysteriet om løsninger! Kevin Beals John Nez INNHOLD Et mysterium Hva betyr å løse et stoff? Hvor mye løser seg? Noen stoffer løser seg ikke Å løse et stoff er ikke å smelte Løsninger er nyttige Løsningen

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Karbondioksid. Klasseromressurs for skoleelever

Karbondioksid. Klasseromressurs for skoleelever Karbondioksid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten I denne aktiviteten skal vi se litt på hva karbondioksid egentlig er. Hvorfor er det farlig for astronautene, og hvorfor er det akkurat

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

Vår unike jordklode klasse 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vår unike jordklode 5.-7. klasse 60 minutter Vår unike jordklode er et skoleprogram der jordkloden er i fokus. Vi starter med å se filmen «Vårt levende klima», som

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

Newton Camp modul 1173 "Brussprut og potetkanon"

Newton Camp modul 1173 Brussprut og potetkanon Newton Camp modul 1173 "Brussprut og potetkanon" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Brussprut og potetkanon er en dag med forskjellige småaktiviteter, hvor undring og utprøving står i fokus. Deltakerne

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvorfor er det så vanskelig å lære seg å huske gangetabellen? I høst har vi arbeidet en god del med gangetabellen. Selv om vi arbeidet

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 7 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style Nytt fra Matematikk-Norge Matematikksenterets NRICH-prosjekt Click to edit Master title style Bodø 23.10.2018 NOU 2016: 14 Mer å hente Bedre læring for elever med stort læringspotensial Jøsendalutvalget

Detaljer

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Solceller og solfangere Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare

Detaljer

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt.

Vi har valgt å vurdere spontan lek med vann, hvor barna tok initiativ, og vannlek hvor vi voksne hadde tilrettelagt. I januar og februar har vi hatt vann som prosjektarbeid. Bakgrunnen for dette valget var de observasjonene vi har gjort av hvordan vann fasinerer barna uansett alder. I løpet av dagen finner vi ofte barna

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Modul nr Energi på oljemuseet-original Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede

Detaljer

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke 1. Dette lurer vi på Endelig var det tid for Nysgjerrigper! Vi begynte prosjektet med å lage en Nysgjerrigperpostkasse som vi kunne putte

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14 Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER Det spirer undersøke og beskrive

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Årets nysgjerrigper Prosjekttittel: Såpe Klasse: 7B Skole: Storhaug skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Årets nysgjerrigper Prosjekttittel: Såpe Klasse: 7B Skole: Storhaug skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 5 Dato: Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Klasse: 7B Skole: Storhaug skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 5 Dato: 29.04.2010 Side 1 Ansvarlig veileder: Kristin Thunold Borge Deltagere:

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Det er også viktig å sove. Hjernen bruker nemlig tiden mens du sover til å lagre det nye du har lært slik at du husker det bedre.

Det er også viktig å sove. Hjernen bruker nemlig tiden mens du sover til å lagre det nye du har lært slik at du husker det bedre. ET SAMARBEID MELLOM Vil du ta vare på hjernen din, er det lurt å trene den og lære nye ting. Möller s og Forskerfabrikken ønsker å vise at læring er gøy! Vi oppfordrer alle, både store og små, til å trene

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen.

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med

Detaljer

Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"

Newton Camp modul 1190 Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015 Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen I disse aktivitetene skal vi se på hvordan luft kan brukes på ulike metoder til å forflytte

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor får man ofte tårer i øynene når man drikker brus?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor får man ofte tårer i øynene når man drikker brus? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor får man ofte tårer i øynene når man drikker brus? Forskere: 5B ved Skui skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn?

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Innlevert av 7B ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Berit Aspesletten Antall deltagere (elever):

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer